Peter Johannessen Engen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lenke)
(språk)
Linje 7: Linje 7:


== Næringsvirksomhet ==
== Næringsvirksomhet ==
Margerini kjøpte Jensvoll i landsognet, også det i 1846, og drev gården opp i betydelig grad. Svigersønnen Peter Engen drev dette arbeidet videre med stor fagkunnskap og entusiasme. Samtidig drev Engen en allsidig næringsdrift på stedet, og i svigerfarens og Engens eiertid ble stedet fra å være nesten ubebodd bygd opp til et samfunn på 40-50 personer, gårdbrukere, plassfolk og arbeidere, med Marie og Peter Engens «Pettergården» som hovedbøle.  
Margerini kjøpte Jensvoll i landsognet, også det i 1846, og drev gården opp i betydelig grad. Datteren og svigersønnen drev dette arbeidet videre med stor fagkunnskap og entusiasme. Peter Engen drev samtidig en allsidig næringsdrift på stedet, og i svigerfarens og Engens eiertid ble stedet fra å være nesten ubebodd bygd opp til et samfunn på 40-50 personer, gårdbrukere, plassfolk og arbeidere, med Marie og Peter Engens «Pettergården» som hovedbøle.  


I 1870 eller året før kjøpte Peter Engen et større fraktfartøy, jakta Betlehem, bygget i [[Hardanger]] i 1869. Det var rikt sildefiske på denne tida, og bygdebokforfatteren mener at velstanden i Pettergården på Jensvoll ikke minst skyldtes Engens engasjement i notdrift og fiskekjøp.<ref>Gudbrandson, Terje 1989 side 746.</ref>
I 1870 eller året før kjøpte Peter Engen et større fraktfartøy, jakta Betlehem, bygget i [[Hardanger]] i 1869. Det var rikt sildefiske på denne tida, og bygdebokforfatteren mener at velstanden i Pettergården på Jensvoll ikke minst skyldtes Engens engasjement i notdrift og fiskekjøp.<ref>Gudbrandson, Terje 1989 side 746.</ref>

Sideversjonen fra 7. mar. 2013 kl. 08:24

Peter Johannessen Engen (døpenavn Peder Ebenhard Engen og i lokal dagligtale Petter Engen) var født på Segelfore i Rødøy den 24. juni 1840 og døde på Jensvoll i Bodin, nåværende Bodø kommune, den 6. juli 1880. Han var kjent som gårdbruker, skipper (eier av et fraktfartøy), engasjert i fiskeri og annen næringsvirksomhet og som politiker.

Bakgrunn og familie

Foreldrene var Johan Pettersen Engen og Elisabeth Nielsen. De var gardbrukere på Enga i Meløy der Petter vokste opp. Petter gikk på Tromsø stifts landbruksskole, og begynte som gårdbruker på Jensvold i Bodin fra 1863. Han fikk gården ved skjøte fra svigerfaren da han giftet seg med Marie Sophie Margarini (1845-1914) den 25. mai samme år. Konas italiensk (?) klingende etternavn er uforklart i de benyttede kilder. Men hennes far, Ludvig Andreas Lind Margarini, var en blikkenslager fra Drammen som seinest var kommet til Bodø i 1832. Der ble han gårdeier og tok borgerskap i byen i 1846. Fra samme år ble han medlem av bystyret.

Peter og Elisabeth Engen fikk åtte barn født i tidsrommet 1864-1880. To døde som barn. To ble fotografer (Martine Louise (f. 1873) i Bodø og Simon Peter (f. 1877) i Trondheim). Også en annen sønn (Arnt Christian, f. 1875) flyttet til Trondheim og ble kjøpmann. Eldste sønnen Johan Christoffer Vesteren (f. 1868) emigrerte til USA. Om de to eldste døtrene, Elisabeth Marie (f. 1864) og Anna Emilie (f. 1866) opplyses ikke annet i bygdeboka enn at de var ugifte og bele boende i Bodø.

Næringsvirksomhet

Margerini kjøpte Jensvoll i landsognet, også det i 1846, og drev gården opp i betydelig grad. Datteren og svigersønnen drev dette arbeidet videre med stor fagkunnskap og entusiasme. Peter Engen drev samtidig en allsidig næringsdrift på stedet, og i svigerfarens og Engens eiertid ble stedet fra å være nesten ubebodd bygd opp til et samfunn på 40-50 personer, gårdbrukere, plassfolk og arbeidere, med Marie og Peter Engens «Pettergården» som hovedbøle.

I 1870 eller året før kjøpte Peter Engen et større fraktfartøy, jakta Betlehem, bygget i Hardanger i 1869. Det var rikt sildefiske på denne tida, og bygdebokforfatteren mener at velstanden i Pettergården på Jensvoll ikke minst skyldtes Engens engasjement i notdrift og fiskekjøp.[1]

Samfunnsengasjement

Som sin svigerfar ble Engen engasjert i politikk og fikk offentlige verv av forskjellig art. Han var blant annet forlikskommissær og valgmann. Han var medlem i herredsstyret (Bodø landsogn) fra 1869, og valgt til ordfører i 1875, 36 år gammel. I 1880 ble han valgt som 4. suppleant til Stortinget fra Nordlands amt. Men samme år døde Engen ved en tragisk ulykke, stanget i hjel av en okse på gården.

Referanser

  1. Gudbrandson, Terje 1989 side 746.

Kilder og litteratur

  • Gudbrandson, Terje: Bodin bygdebok. II. 3. Gårds- og slektshistorie for Kirkegrenda. Bodø kommune 1989.
  • Lindstøl, Tallak: Stortinget og statsraadet 1814-1914. 1. bind. Biografier. Kristiania 1914.