Skribenter
87 027
redigeringer
→Eidsvoll 1814
| (24 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Motzfeldt, Peter (1777-1854).jpg|Peter Motzfeldt. Etter maleri av [[Jacob Munch]].|}}'''[[Peter Motzfeldt]]''' (født [[3. august]] [[1777]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]], død [[1. april]] [[1854]] i [[Oslo|Christiania]]) var en av [[Eidsvollsmann|eidsvollsmennene]] og statsråd gjennom hele 23 år. Han hadde opprinnelig en militær karriere, og hadde kapteins grad da han ble valgt til riksforsamlingen som representant for [[Artillerie-Corpset]]. Han ble en fremtredende representant for [[Selvstendighetspartiet]] på Eidsvoll, blant annet som medlem av Konstitusjonskomiteen. Han forfektet en konsekvent nasjonal, liberal og demokratisk politikk, og var i følge [[Halvdan Koht]] «en helt igjennem frisinnet kar, - rasjonalist i det religiøse, radikal i politikk, - en ekte sønn av oplysnings- og revolusjonstiden.» Motzfeldt sa også om seg selv at hans «Tænkemaade bærer Præg af. at jeg har faaet min Dannelse i en Periode, da Frihedens Sag var Dagens Orden».</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Motzfeldt, Peter (1777-1854).jpg|Peter Motzfeldt. Etter maleri av [[Jacob Munch]].|}}'''[[Peter Motzfeldt]]''' (født [[3. august]] [[1777]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]], død [[1. april]] [[1854]] i [[Oslo|Christiania]]) var en av [[Eidsvollsmann|eidsvollsmennene]] og statsråd gjennom hele 23 år. Han hadde opprinnelig en militær karriere, og hadde kapteins grad da han ble valgt til riksforsamlingen som representant for [[Artillerie-Corpset]]. Han ble en fremtredende representant for [[Selvstendighetspartiet]] på Eidsvoll, blant annet som medlem av Konstitusjonskomiteen. Han forfektet en konsekvent nasjonal, liberal og demokratisk politikk, og var i følge [[Halvdan Koht]] «en helt igjennem frisinnet kar, - rasjonalist i det religiøse, radikal i politikk, - en ekte sønn av oplysnings- og revolusjonstiden.» Motzfeldt sa også om seg selv at hans «Tænkemaade bærer Præg af. at jeg har faaet min Dannelse i en Periode, da Frihedens Sag var Dagens Orden». Et viktig forbehold må tas i denne sammenhengen. Som medlem av Konstitusjonskomiteen var Motzfeldt blant dem som talte for [[Jødeparagrafen|forbudet mot jøder i landet]].</onlyinclude> | ||
== Familie og oppvekst == | == Familie og oppvekst == | ||
Han var sønn av infanterikaptein [[Ulrik Anton Motzfeldt]] og Birgitte Andrea Bull. Farsslekta [[Motzfeldt]] var opprinnelig en tysk adelsslekt, som kom til Norge via Danmark på 1700-tallet. Han gifta seg i 1804 med Erneste Birgitte Margrethe Stenersen, og paret fikk ni barn: | |||
# Bentine Christiania Motzfeldt (1805–1835) | # Bentine Christiania Motzfeldt (1805–1835) | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
# Hans Bull Motzfeldt (feb. 1842–apr. 1842) | # Hans Bull Motzfeldt (feb. 1842–apr. 1842) | ||
Fødestedet var gården [[Stubban (Orkdal)|Stubban]] i Orkdal. Faren døde allerede da Peter var fem år gammel, og han ble derfor oppfostra hos sin onkel [[Jacob Motzfeldt]], som var major i [[Skaun]]. | |||
== Utdanning og militær karriere == | == Utdanning og militær karriere == | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Eidsvoll 1814 == | == Eidsvoll 1814 == | ||
{{thumb|Peter Motzfeldt.jpg|Maleri av Motzfeldt i [[Eidsvollsbygningen]], i statsrådsuniform fra etter 1815.|maler=[[David Arnesen (1818–1895)|David Arnesen]]/Eidsvoll 1814/[[Norsk Folkemuseum]]}} | |||
I Bergen kom Motzfeldt i kontakt med [[Wilhelm Frimann Koren Christie]], og ble introdusert for den intellektuelle kretsen ''[[Quodlibet]]''. Jonas Rein hadde nå blitt prest i Bergen, og Motzfeldt trakk også ham inn i Quodlibet. | I Bergen kom Motzfeldt i kontakt med [[Wilhelm Frimann Koren Christie]], og ble introdusert for den intellektuelle kretsen ''[[Quodlibet]]''. Jonas Rein hadde nå blitt prest i Bergen, og Motzfeldt trakk også ham inn i Quodlibet. | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
== Ideologi og holdninger == | == Ideologi og holdninger == | ||
{{thumb høyre|Peter Motzfeldts gate Bergen 2015.jpg|Motiv fra [[Peter Motzfeldts gate (Bergen)|Peter Motzfeldts gate]] i [[Bergen]], en av flere gater i landet som har navn etter Peter Motzfeldt. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | |||
I sin politisk radikale kadettid ble Motzfeldt også gudsfornekter. Han avskydde all overtro og dyrket opplysningsidealer, toleranse og frihet. Han var dertil begeistret påvirket av den tidlige romantikkens «[[Sturm und Drang]]». Han leste Schiller og annen samtidig litteratur, visstnok med en forkjærlighet for ridder- og røverromaner. Under krigsfangenskapet i Reading fikk Motzfeldt kristentroen tilbake, men da i form av en «alvorlig gjennemtænkt rationalisme».<ref>Schnitler, C.W. 1914:304.</ref> | I sin politisk radikale kadettid ble Motzfeldt også gudsfornekter. Han avskydde all overtro og dyrket opplysningsidealer, toleranse og frihet. Han var dertil begeistret påvirket av den tidlige romantikkens «[[Sturm und Drang]]». Han leste Schiller og annen samtidig litteratur, visstnok med en forkjærlighet for ridder- og røverromaner. Under krigsfangenskapet i Reading fikk Motzfeldt kristentroen tilbake, men da i form av en «alvorlig gjennemtænkt rationalisme».<ref>Schnitler, C.W. 1914:304.</ref> | ||
I Reading fikk Motzfeldt også en nyttig og inngående kjennskap til engelsk statsskikk, som han i likhet med sin motstander på Eidsvoll, grev Wedel, ble inspirert av. Motzfeldt var imidlertid sterk motstander av et aristokratisk overhus i nasjonalforsamlingen. I følge Koht var Motzfeldts nasjonale og demokratiske politikk ellers særlig formet etter amerikansk mønster.<ref>Koht, H. 1940:365.</ref> Motzfeldts demokratiske innstilling blir bekreftet i Jacob Aalls erindringer, der han omtaler konstitusjonskomiteens medlemmer: Motzfeldt hørte også til Comiteens virksomste Medlemmer. Han var nøie bekjendt med den engelske Forfatning, var en ivrig Forsvarer av Folkets Rettigheder, og prøvede med Skarpsindighed og Sagkundskab de Sætninge, som i Comiteen behandledes.<ref>Her sitert fra Fure, E. 1989:88.</ref> | I Reading fikk Motzfeldt også en nyttig og inngående kjennskap til engelsk statsskikk, som han i likhet med sin motstander på Eidsvoll, grev Wedel, ble inspirert av. Motzfeldt var imidlertid sterk motstander av et aristokratisk overhus i nasjonalforsamlingen. I følge Koht var Motzfeldts nasjonale og demokratiske politikk ellers særlig formet etter amerikansk mønster.<ref>Koht, H. 1940:365.</ref> Motzfeldts demokratiske innstilling blir bekreftet i Jacob Aalls erindringer, der han omtaler konstitusjonskomiteens medlemmer: «''Motzfeldt'' hørte også til Comiteens virksomste Medlemmer. Han var nøie bekjendt med den engelske Forfatning, var en ivrig Forsvarer av Folkets Rettigheder, og prøvede med Skarpsindighed og Sagkundskab de Sætninge, som i Comiteen behandledes.»<ref>Her sitert fra Fure, E. 1989:88.</ref> Det hører imidlertid til i dette bildet at Motzfeldt talte for utelukkelsen av jøder fra riket. O.A.Øverland refererer om dette da grunnsetningen ble diskutert i Konstitusjonskomiteen: | ||
:«Kapt. Motzfeldt forsvarede Grundsætningen, ikke av Sektshad, men av politiske Hensyn. Erfaring viste noksom, at Jøderne aldrig vilde assimilere sig med et Lands Befolkning, men at de altid dannede en Stat i Staten og i alle Forhold vedvarende kun ansaa sig som Jøder.»<ref>Øverland, O.A.: Norges Historie 5. bind 3. avd. side2562.</ref> | |||
Nedtegnelser fra mange diskusjonsmøter i Bergen før valget til riksfosamlingen i 1814, røper i følge Schnitler en sterk påvirkning hos Motzfeldt fra [[fysiokratene]]. Det gjør seg utslag i oppfatningen om de «nærende og tærende stender» som røpes når Motzfeldt framholdt at det er borgerne og bøndene som bærer staten. Embetsmennene og kongen var bare til som statens tjenere.<ref>Schnitler, C.W. 1914:304.</ref> | Nedtegnelser fra mange diskusjonsmøter i Bergen før valget til riksfosamlingen i 1814, røper i følge Schnitler en sterk påvirkning hos Motzfeldt fra [[fysiokratene]]. Det gjør seg utslag i oppfatningen om de «nærende og tærende stender» som røpes når Motzfeldt framholdt at det er borgerne og bøndene som bærer staten. Embetsmennene og kongen var bare til som statens tjenere.<ref>Schnitler, C.W. 1914:304.</ref> | ||
== Avskjed fra politikken == | == Avskjed fra politikken == | ||
{{thumb|Peter Motzfeldt grav Oslo.JPG|Peter Motzfeldt er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2021).}} | |||
I 1837 ble sønnen Ulrik Anton Motzfeldt forbigått av kongen da en ny professor i rettsvitenskap skulle utnevnes. Dette førte til at Peter Motzfeldt, etter at forholdet til kongen hadde blitt stadig dårligere gjennom mange år, søkte avskjed. Det må ha vært svært enkelt for kongen å innvilge denne. Motzfeldt trakk seg etter avskjeden tilbake fra all politisk virksomhet, men sønnene, svigersønnen Christian Birch-Reichenwald og flere barnebarn videreførte han nasjonale politikk videre gjennom 1800-tallet. | I 1837 ble sønnen Ulrik Anton Motzfeldt forbigått av kongen da en ny professor i rettsvitenskap skulle utnevnes. Dette førte til at Peter Motzfeldt, etter at forholdet til kongen hadde blitt stadig dårligere gjennom mange år, søkte avskjed. Det må ha vært svært enkelt for kongen å innvilge denne. Motzfeldt trakk seg etter avskjeden tilbake fra all politisk virksomhet, men sønnene, svigersønnen Christian Birch-Reichenwald og flere barnebarn videreførte han nasjonale politikk videre gjennom 1800-tallet. | ||
[[Motzfeldts gate (Oslo)|Motzfeldts gate]] i [[Oslo]] er | Flere gater er oppkalt etter Motzfeldt, som [[Motzfeldts gate (Oslo)|Motzfeldts gate]] i [[Oslo]], [[Peter Motzfeldts gate (Bergen)|Peter Motzfeldts gate]] i [[Bergen]] og [[Motzfeldts gate (Kongsberg)|Motzfeldts gate]] på [[Kongsberg]]. | ||
Peter Motzfeldt er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Statsraad'' er benyttet på gravminnet. | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I17957&tree=Eidsvollsmenn Peter Motzfeldt] på Eidsvollsmennenes etterkommere | * [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I17957&tree=Eidsvollsmenn Peter Motzfeldt] på Eidsvollsmennenes etterkommere | ||
* Fure, Eli: ''Eidsvoll 1814. Hvordan grunnloven ble til''. Dreyer, 1989. | |||
* Koht, Halvdan: Artikkel om Motzfeldt i ''Norsk biografisk leksikon'' 1940. | * Koht, Halvdan: Artikkel om Motzfeldt i ''Norsk biografisk leksikon'' 1940. | ||
* Schnitler, Carl W.: «Officerene» i Halvdan Kohts og Carl W.Schnitlers kapittel om eidsvollsmennene i ''Eidsvold 1814''. Kristiania 1914. | * Schnitler, Carl W.: «Officerene» i Halvdan Kohts og Carl W.Schnitlers kapittel om eidsvollsmennene i ''Eidsvold 1814''. Kristiania 1914. | ||
* [http://nbl.snl.no/Peter_Motzfeldt/utdypning Peter Motzfeldt] Thyness, Paul: artikkel om Motzfeldt i ''Norsk biografisk leksikon'' | * [http://nbl.snl.no/Peter_Motzfeldt/utdypning Peter Motzfeldt] Thyness, Paul: artikkel om Motzfeldt i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
*Øverland, O.A: ''Illustreret Norges Historie, 5. bind Fra Enevoldsmagtens Indførelse (1660) til Norges Forening med Sverige (Novbr. 1814)'', 3die Afdeling (side 2207-3179). Kristiania. Folkebladets Aktieselskabs Forlag. 1891-1895. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01058191000202|Peter Motzfeldt}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Motzfeldt, Peter}} | {{DEFAULTSORT:Motzfeldt, Peter}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Orkdal kommune]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Orkdal]] | |||
[[Kategori:Orkland kommune]] | |||
[[kategori:Oslo kommune]] | [[kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[kategori:Eidsvollsmenn]] | [[kategori:Eidsvollsmenn]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1877]] | [[Kategori:Fødsler i 1877]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1854]] | [[Kategori:Dødsfall i 1854]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||