Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
→Ideologi og holdninger
(Ideologi) |
|||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
I sin politisk radikale kadettid ble Motzfeldt også gudsfornekter. Han avskydde all overtro og dyrket opplysningsidealer, toleranse og frihet. Han var dertil begeistret påvirket av den tidlige romantikkens «[[Sturm und Drang]]». Han leste Schiller og annen samtidig litteratur, visstnok med en forkjærlighet for ridder- og røverromaner. Under krigsfangenskapet i Reading fikk Motzfeldt kristentroen tilbake, men da i form av en «alvorlig gjennemtænkt rationalisme».<ref>Schnitler, C.W. 1914:304.</ref> | I sin politisk radikale kadettid ble Motzfeldt også gudsfornekter. Han avskydde all overtro og dyrket opplysningsidealer, toleranse og frihet. Han var dertil begeistret påvirket av den tidlige romantikkens «[[Sturm und Drang]]». Han leste Schiller og annen samtidig litteratur, visstnok med en forkjærlighet for ridder- og røverromaner. Under krigsfangenskapet i Reading fikk Motzfeldt kristentroen tilbake, men da i form av en «alvorlig gjennemtænkt rationalisme».<ref>Schnitler, C.W. 1914:304.</ref> | ||
I Reading fikk Motzfeldt også en nyttig og inngående kjennskap til engelsk statsskikk, som han i likhet med sin motstander på Eidsvoll, grev Wedel, ble inspirert av. Motzfeldt var imidlertid sterk motstander av et aristokratisk overhus i nasjonalforsamlingen. I følge Koht var Motzfeldts nasjonale og demokratiske politikk ellers særlig formet etter amerikansk mønster.<ref>Koht, H. 1940:365.</ref> | I Reading fikk Motzfeldt også en nyttig og inngående kjennskap til engelsk statsskikk, som han i likhet med sin motstander på Eidsvoll, grev Wedel, ble inspirert av. Motzfeldt var imidlertid sterk motstander av et aristokratisk overhus i nasjonalforsamlingen. I følge Koht var Motzfeldts nasjonale og demokratiske politikk ellers særlig formet etter amerikansk mønster.<ref>Koht, H. 1940:365.</ref> Motzfeldts demokratiske innstilling blir bekreftet i Jacob Aalls erindringer, der han omtaler konstitusjonskomiteens medlemmer: Motzfeldt hørte også til Comiteens virksomste Medlemmer. Han var nøie bekjendt med den engelske Forfatning, var en ivrig Forsvarer av Folkets Rettigheder, og prøvede med Skarpsindighed og Sagkundskab de Sætninge, som i Comiteen behandledes.<ref>Her sitert fra Fure, E. 1989:88.</ref> | ||
Nedtegnelser fra mange diskusjonsmøter i Bergen før valget til riksfosamlingen i 1814, røper i følge Schnitler en sterk påvirkning hos Motzfeldt fra [[fysiokratene]]. Det gjør seg utslag i oppfatningen om de «nærende og tærende stender» som røpes når Motzfeldt framholdt at det er borgerne og bøndene som bærer staten. Embetsmennene og kongen var bare til som statens tjenere.<ref>Schnitler, C.W. 1914:304.</ref> | Nedtegnelser fra mange diskusjonsmøter i Bergen før valget til riksfosamlingen i 1814, røper i følge Schnitler en sterk påvirkning hos Motzfeldt fra [[fysiokratene]]. Det gjør seg utslag i oppfatningen om de «nærende og tærende stender» som røpes når Motzfeldt framholdt at det er borgerne og bøndene som bærer staten. Embetsmennene og kongen var bare til som statens tjenere.<ref>Schnitler, C.W. 1914:304.</ref> | ||