Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Tilleggsoppl
(Mellomtitlar) |
(Tilleggsoppl) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Peter Motzfeldt]]''' (født [[3. august]] [[1777]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]], død [[1. april]] [[1854]] i [[Oslo|Christiania]]) var en av [[Eidsvollsmann|eidsvollsmennene]] og statsråd gjennom hele 23 år. Han hadde opprinnelig en militær karriere, og hadde kapteins grad da han ble valgt til riksforsamlingen som representant for [[Artillerie-Corpset]]. | <onlyinclude>'''[[Peter Motzfeldt]]''' (født [[3. august]] [[1777]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]], død [[1. april]] [[1854]] i [[Oslo|Christiania]]) var en av [[Eidsvollsmann|eidsvollsmennene]] og statsråd gjennom hele 23 år. Han hadde opprinnelig en militær karriere, og hadde kapteins grad da han ble valgt til riksforsamlingen som representant for [[Artillerie-Corpset]]. Han ble en fremtredende representant for [[Selvstendighetspartiet]] på Eidsvoll, blant annet som medlem av Konstitusjonskomiteen. Han forfektet en konsekvent nasjonal, liberal og demokratisk politikk, og var i følge [[Halvdan Koht]] «en helt igjennem frisinnet kar, - rasjonalist i det religiøse, radikal i politikk, - en ekte sønn av oplysnings- og revolusjonstiden.» Motzfeldt sa også om seg selv at hans «Tænkemaade bærer Præg af. at jeg har faaet min Dannelse i en Periode, da Frihedens Sag var Dagens Orden».</onlyinclude> | ||
== Familie og oppvekst == | == Familie og oppvekst == | ||
Han var sønn av infanterikaptein [[Ulrik Anton Motzfeldt]] og Birgitte Andrea Bull. Farsslekta [[Motzfeldt]] var opprinnelig en tysk adelsslekt, som kom til Norge via Danmark på 1700-tallet. Han gifta seg i 1804 med Erneste Birgitte Margrethe Stenersen, og paret fikk ni barn: | <onlyinclude>Han var sønn av infanterikaptein [[Ulrik Anton Motzfeldt]] og Birgitte Andrea Bull.</onlyinclude> Farsslekta [[Motzfeldt]] var opprinnelig en tysk adelsslekt, som kom til Norge via Danmark på 1700-tallet. Han gifta seg i 1804 med Erneste Birgitte Margrethe Stenersen, og paret fikk ni barn: | ||
# Bentine Christiania Motzfeldt (1805–1835) | # Bentine Christiania Motzfeldt (1805–1835) | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
# Hans Bull Motzfeldt (feb. 1842–apr. 1842) | # Hans Bull Motzfeldt (feb. 1842–apr. 1842) | ||
Fødestedet var gården [[Stubban (Orkdal)|Stubban]] i Orkdal. Faren døde allerede da Peter var fem år gammel, og han ble derfor oppfostra hos sin onkel [[Jacob Motzfeldt]], som var major i [[Skaun]]. | <onlyinclude>Fødestedet var gården [[Stubban (Orkdal)|Stubban]] i Orkdal. Faren døde allerede da Peter var fem år gammel, og han ble derfor oppfostra hos sin onkel [[Jacob Motzfeldt]], som var major i [[Skaun]].</onlyinclude> | ||
== Utdanning og militær karriere == | == Utdanning og militær karriere == | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Motzfeldt ble valgt til Stortinget i 1814, og ble valgt inn i den svært viktige forhandlingskomitéen. Han var fortsatt like negativ til svenskene, men så hvilken vei det bar og satte kreftene inn på å skape en best mulig situasjon med tanke på bevaring av den norske Grunnloven. Han gikk derfor blant annet inn for å utsette kongevalget til etter at forhandlingene var sluttført. Da man hadde kommet fram til løsninger som i stor grad bevarte Grunnloven, kom Motzfeldt i den situasjon at han måtte stemme mot sitt eget forslag, fordi han følte at hans mandat var bundet av løfter han hadde gitt til velgerne. | Motzfeldt ble valgt til Stortinget i 1814, og ble valgt inn i den svært viktige forhandlingskomitéen. Han var fortsatt like negativ til svenskene, men så hvilken vei det bar og satte kreftene inn på å skape en best mulig situasjon med tanke på bevaring av den norske Grunnloven. Han gikk derfor blant annet inn for å utsette kongevalget til etter at forhandlingene var sluttført. Da man hadde kommet fram til løsninger som i stor grad bevarte Grunnloven, kom Motzfeldt i den situasjon at han måtte stemme mot sitt eget forslag, fordi han følte at hans mandat var bundet av løfter han hadde gitt til velgerne. | ||
Peter Motzfeldt ble utnevnt til statsråd i den første regjeringa. Han ble først plassert i statsrådsavdelinga i [[Stockholm]]. Etter en kort tid der fikk han tjenestefri for å reorganisere tolletaten i [[Bergen]]. Etter 11 måneder i Bergen ble han så sjef for [[Armédepartementet]] i 1816. Han vendte seg som minister først og fremst til Stortinget, og ikke til kongen. Forholdet mellom Motzfeldt og Stortinget var ikke alltid godt, ikke minst etter at han bygde ned de faste forsvarsverkene. Økonomien og hensynet til unionen tilsa at dette var et helt nødvendig grep, men stortingsmedlemmene lot seg ikke uten videre overbevise. Hans motstand mot svensk innblanding og mot kongen gjorde ham allikevel populær blant mange. I 1822 ble Motzfeldt sjef for [[Revisjonsdepartementet]], og han ble dermed grunnleggeren av det norske revisjonsvesenet. Samme år gikk grev Wedel av, noe Motzfeldt beklaget. De to var uenige om mangt, men Motzfeldt beundret allikevel Wedel sterkt. | Peter Motzfeldt ble utnevnt til statsråd i den første regjeringa. Han ble først plassert i statsrådsavdelinga i [[Stockholm]]. Etter en kort tid der fikk han tjenestefri for å reorganisere tolletaten i [[Bergen]]. Etter 11 måneder i Bergen ble han så sjef for [[Armédepartementet]] i 1816. Han vendte seg som minister først og fremst til Stortinget, og ikke til kongen. Forholdet mellom Motzfeldt og Stortinget var ikke alltid godt, ikke minst etter at han bygde ned de faste forsvarsverkene. Økonomien og hensynet til unionen tilsa at dette var et helt nødvendig grep, men stortingsmedlemmene lot seg ikke uten videre overbevise. Hans motstand mot svensk innblanding og mot kongen gjorde ham allikevel populær blant mange. I 1822 ble Motzfeldt sjef for [[Revisjonsdepartementet]], og han ble dermed grunnleggeren av det norske revisjonsvesenet. Samme år gikk grev Wedel av, noe Motzfeldt beklaget. De to var uenige om mangt, men Motzfeldt beundret allikevel Wedel sterkt. | ||
== Avskjed fra politikken == | == Avskjed fra politikken == | ||