Peter Rosendahl
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Peter Rosendahl (født 29. april 1869 i Bergen, død?) var ingeniør. Rosendahl var i perioden 1902-12 ansatt som stadsingeniør i Gjøvik kommune og dreiv deretter sitt eget ingeniørfirma, kalt Oplandenes tekniske Bureau.
Stadsingeniør
Han kom i 1902 til Gjøvik, der han ble ansatt som stadsingeniør. De fleste kommunale arbeidene i byen sorterte under han, så stadsingeniøren hadde mange og varierte arbeidsoppgaver. Rosendahl var sjef for brannkorpset, han tegna gravkapellet på Gjøvik kirkegård og var leder for byens tekniske aftenskole (fra 1903).
Både Rosendahl og hans forgjenger som stadsingeniør, S. R. Svendsen, fikk mye kritikk, mest for det de ikke gjorde. Med et så stort arbeidsfelt var det ikke rart at oppgaver måtte utsettes. Reidar Mollgard, forfatter av Gjøviks byhistorie, siterer ei Gjøvik-avis der det het at «skattyterne burde spares for det syn å se en lønnet mann spasere i gatene uten å ha noe å bestille».
Kritikk fra både politikere og byfolk, i tillegg til dårlig lønn, gjorde at Rosendahl sa opp stillinga som stadsingeniør i 1912.
Oplandenes tekniske Bureau
Firmaet Oplandenes tekniske Bureau startet han sannsynligvis rett etter at han forlot jobben i kommunen. Alt i 1913 brukte han firmaets brevark i forbindelse med bestilling av golvmaling. Brevet ble seinere brukt i en annonse for Ripolin golvmaling. I en annonse fra 1916, i Gjøviks Blad, averterte Rosendahls firmaet med at det arbeidde med «Alleslags elektriske Anlæg». Det også på seg alminnelige ingeniørabeider. «Specielt: Beton».
Familie
Han var gift med Dagny Rosendahl, født 1875 i Høgsfjord. I 1910 hadde de barna Johanne (født 1899), Einar (født 1903) og Karen (født 1906). Familien bodde da i Skolegata 7 på Gjøvik.
Kilder og litteratur
- Peter Rosendahl i folketelling 1910 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier : Gjøvik bys historie gjennom 100 år : 1861-1961, 1960, s. 233, 238, 275-276 og 280.