Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
I [[løkkemanntallet i 1736]] sto baker [[Peter Dalin]] som eier av både bygården og løkken, som han hadde kjøpt av Niels Rolls enke. Løkkenavnet Petersborg kommer fra ham. Senere ble løkken solgt fra hånd til hånd gjennom hele 1700-tallet. Det ble strid med [[Christiania magistrat]] da en eier flyttet gjerdet ut på byens mark fra fem til ni meter i hele 250 meters lengde. | I [[løkkemanntallet i 1736]] sto baker [[Peter Dalin]] som eier av både bygården og løkken, som han hadde kjøpt av Niels Rolls enke. Løkkenavnet Petersborg kommer fra ham. Senere ble løkken solgt fra hånd til hånd gjennom hele 1700-tallet. Det ble strid med [[Christiania magistrat]] da en eier flyttet gjerdet ut på byens mark fra fem til ni meter i hele 250 meters lengde. | ||
På Petersborg var det en virkelig flott bebyggelse, «een stoor og anseelig bygning to etager høi med kjælder under bestaaende af seks forskiellige værelser, hvoraf de tvende ere panelede og mahlede med fem jernkakelovne udi, foruden afdelinger til klædeskammer». Det var [[rokokko]]tapeter i stuen. Ved siden av hovedbygningen lå en [[Husmannsplass|husmannsstue]] med steingulv i kjøkkenet. Ved porten var det en bygning med [[drengestue]], [[bryggerhus]] med bakerovn, vognremisser, stall og fjøs til åtte kuer og en stor gårdsplass. Stadsfysikus [[Peter Sundius]] kjøpte Petersborg, og både Øvre og Nedre [[Hjortnes (løkke)|Hjortnes]] helt ned til sjøen for 450 riksdaler. Zahlkasserer, justisråd [[Nils Berg (justisråd)|Nils Berg]] kjøpte hele eiendommen etter Sundius i 1787. | På Petersborg var det en virkelig flott bebyggelse, «een stoor og anseelig bygning to etager høi med kjælder under bestaaende af seks forskiellige værelser, hvoraf de tvende ere panelede og mahlede med fem jernkakelovne udi, foruden afdelinger til klædeskammer». Det var [[rokokko]]tapeter i stuen. Ved siden av hovedbygningen lå en [[Husmannsplass|husmannsstue]] med steingulv i kjøkkenet. Ved porten var det en bygning med [[drengestue]], [[bryggerhus]] med bakerovn, vognremisser, stall og fjøs til åtte kuer og en stor gårdsplass. [[Stadsfysikus]] [[Peter Sundius]] kjøpte Petersborg, og både Øvre og Nedre [[Hjortnes (løkke)|Hjortnes]] helt ned til sjøen for 450 riksdaler. Zahlkasserer, justisråd [[Nils Berg (justisråd)|Nils Berg]] kjøpte hele eiendommen etter Sundius i 1787. | ||
En av de ledende kjøpmennene i byen, hoffagent og ridder [[Jacob Nielsen]], arvet Petersborg i 1808. Han bygde den store hovedbygningen mot Drammensveien og den veldige steinmuren ut til Drammensveien, dels med svenske krigsfanger 1808–1809, dels med innsatte utleid fra [[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]]. Han nådde ikke å få bygningen ferdig innredet. Enken hans solgte Petersborg i 1825 til madam [[Anne Marie Johansen]], som i 1831 solgte den til kjøpmann [[Erik Andreas Thomle (1782–1848)|Erik Thomle]]. Han bygde på en annen etasje og bosatte seg med kone, sju barn, tre tjenestepiker, en tjenestedreng og en daglønner. Sønnen, høyesterettsassessor [[Iver Steen Thomle]], overtok i 1863. Hovedbygningen i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien 44]] ble revet 1933/1934 da [[Det Norske Medicinske Selskab]] skulle bygge der i 1934. | En av de ledende kjøpmennene i byen, hoffagent og ridder [[Jacob Nielsen]], arvet Petersborg i 1808. Han bygde den store hovedbygningen mot Drammensveien og den veldige steinmuren ut til Drammensveien, dels med svenske krigsfanger 1808–1809, dels med innsatte utleid fra [[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]]. Han nådde ikke å få bygningen ferdig innredet. Enken hans solgte Petersborg i 1825 til madam [[Anne Marie Johansen]], som i 1831 solgte den til kjøpmann [[Erik Andreas Thomle (1782–1848)|Erik Thomle]]. Han bygde på en annen etasje og bosatte seg med kone, sju barn, tre tjenestepiker, en tjenestedreng og en daglønner. Sønnen, høyesterettsassessor [[Iver Steen Thomle]], overtok i 1863. Hovedbygningen i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien 44]] ble revet 1933/1934 da [[Det Norske Medicinske Selskab]] skulle bygge der i 1934. | ||