Petter Eberg Pedersen

Petter Karl Eberg Pedersen (født på Osneset i Medkila 19. september 1852, død 20. mai 1882) var lærer og dikter. Han tok utdannelse ved Stjørdal Folkehøgskole og i 1871 ble han seminarist i Tromsø og ble utdannet to år etterpå. I 1874-1878 var han lærer i Bardu, Gimsøy og på Helgeland, og følkehøgskole i Seljord, i Telemark 1878-1879. Han var den første som holdt folkehøgskolekurs i Nord-Norge og ble 1880 bladstyrer i Nordlands Folkeblad i Mosjøen. I årene som fulgte var han student, journalist og forfatter i Kristiania. Her skrev han mye god litteratur. Han skrev også i Verdens Gang (VG) og i Nordmanden, der han var fast ansatt vinteren 1882.

Minnesteinen i Medkila over Petter Eberg Pedersen med Statoil-bygget i bakgrunnen.
Foto: Gunnar Reppen (2011)

Pedersen brant for målsaka og kom i kontakt med Ivar Aasen og Anders Hovden. han var også en habil felespiller.

Eberg Pedersen slet lenge med dårlig helse og døde på Rikshospitalet, formodentlig av tuberkulose bare 30 år gammel. Det er reist en minnestein over ham ved Statoil-bygget i Medkila, få hundre meter fra hans fødested.

Utgivelser

  • Seks segner om Trondenes kirke i Tromsøavisene i 1873.
  • Oktoberstemning. Dikt 1873.
  • Ein vetradag i dalen. Dikt 1873.
  • En lægprædikant. Roman 1881.
  • Diktsyklus om Anna Rogløy. 1881.

Kilder