Petter Johnsen Ertzgaard: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kategorisplitting)
(Utbygging, mellomlagring...)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Petter Johnsen Ertzgaard.jpg|thumb|Petter Johnsen Ertzgaard på et maleri av Ragna Hennig-Larsen. Maleriet tilhører [[Eidsvoll 1814]].<br />Fra [[DigitaltMuseum]]]]
<onlyinclude>[[Bilde:Petter Johnsen Ertzgaard.jpg|thumb|Petter Johnsen Ertzgaard på et maleri av Ragna Hennig-Larsen. Maleriet tilhører [[Eidsvoll 1814]].<br />Fra [[DigitaltMuseum]]]]
<onlyinclude>'''Petter Johnsen Ertzgaard''' (født [[1774]], død [[1858]]) var [[kvartermester]] og [[Eidsvollsmann]].  
'''Petter Johnsen Ertzgaard''' (født i [[Stjørdal]] [[1774]], død samme sted [[1858]]) var gardbruker, [[underoffiser]],  [[eidsvollsmann]] og [[stortingsrepresentant]].  


Han var en gårdbruker fra [[Stjørdal]], som i [[1814]] var kvartermester i [[Throndhjemske Dragoncorps]]. Ertzgard ble valgt til [[Riksforsamlingen]] som 2. representant for korpset, og er kjent som forsamlingens nordligste medlem. Han tilhørte [[Unionspartiet]].
Han var født på garden Ersgard i Nedre Stjørdalen. Foreldra var John Pedersen (1752-1836) og hustru Mali Gulliksdt. fra Ydsti (1757-1825). De var gardbrukere på Ersgard, og faren var også underoffiser. Petter var nesteldst i ein søskenfokk på fire, og som eldste gutt var han odelsarving. Han giftet seg i 1815 med Anne Jonsdatter Lånke, datter av gardbrukerparet Jon Larsen og Marit Bersvendsdatter. De overtok foreldregarden hans året etter. Ekteparet fikk åtte barn.</onlyinclude>
<ref name=eidsvoll>[http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9061021&selected=9062012 Petter Johnsen Ertzgaard] fra Eidsvoll 1814</ref>Han ble i [[1830]] og [[1833]] valgt inn på [[Stortinget]].  
 
I 1804 ble Petter utskrevet dragon ved [[Trondhjemske dragonkorps]]. I 1807 ble han korporal ved Strindenske dragonkompani. Han hadde var [[furer]] da dragonene ble sendt på felttog til Jämtland i juli-august 1808. I 1811 avanserte han til [[Leksikon:kvartermester|kvartermester]].
 
Ertzgard ble valgt til [[Riksforsamlingen]] som 2. representant for korpset, og er kjent som forsamlingens nordligste medlem. Han var lite aktiv i forhandlingene der, men stemte visstnok oftest med [[Unionspartiet]].<ref name=eidsvoll>Koht, H. 1926.</ref>  
 
Etter å ha tatt til som gardbruker fra 1816, søkte og fikk Ertzgaard avskjed fra det militære. I tillegg til gardsdrifta hadde han fra 1820 stilling som bestyrer av [[Mustgodset]] i Stjørdal og [[Singsås]]. Han engasjerte seg dessuten i styre og stell. Han var valgmann for Nedre Stjørdal til stortingsvalgene mellom 1815 og 1845. Sjøl ble han valgt inn på Stortinget for amtet i 1830 og 1833.
 
Han ble i [[1830]] og [[1833]] valgt inn på [[Stortinget]].  


Det er reist en [[bauta]] til hans minne i Stjørdal.
Det er reist en [[bauta]] til hans minne i Stjørdal.
Linje 9: Linje 16:
==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
</onlyinclude>
 
== Kilder og litteratur ==
*Fra Eidsvoll 1814: [http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9061021&selected=9062012 Petter Johnsen Ertzgaard]
 
{{DEFAULTSORT:Ertzgaard, Petter Johnsen}}
{{DEFAULTSORT:Ertzgaard, Petter Johnsen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]

Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 12:02

Petter Johnsen Ertzgaard på et maleri av Ragna Hennig-Larsen. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.
Fra DigitaltMuseum

Petter Johnsen Ertzgaard (født i Stjørdal 1774, død samme sted 1858) var gardbruker, underoffiser, eidsvollsmann og stortingsrepresentant.

Han var født på garden Ersgard i Nedre Stjørdalen. Foreldra var John Pedersen (1752-1836) og hustru Mali Gulliksdt. fra Ydsti (1757-1825). De var gardbrukere på Ersgard, og faren var også underoffiser. Petter var nesteldst i ein søskenfokk på fire, og som eldste gutt var han odelsarving. Han giftet seg i 1815 med Anne Jonsdatter Lånke, datter av gardbrukerparet Jon Larsen og Marit Bersvendsdatter. De overtok foreldregarden hans året etter. Ekteparet fikk åtte barn.

I 1804 ble Petter utskrevet dragon ved Trondhjemske dragonkorps. I 1807 ble han korporal ved Strindenske dragonkompani. Han hadde var furer da dragonene ble sendt på felttog til Jämtland i juli-august 1808. I 1811 avanserte han til kvartermester.

Ertzgard ble valgt til Riksforsamlingen som 2. representant for korpset, og er kjent som forsamlingens nordligste medlem. Han var lite aktiv i forhandlingene der, men stemte visstnok oftest med Unionspartiet.[1]

Etter å ha tatt til som gardbruker fra 1816, søkte og fikk Ertzgaard avskjed fra det militære. I tillegg til gardsdrifta hadde han fra 1820 stilling som bestyrer av Mustgodset i Stjørdal og Singsås. Han engasjerte seg dessuten i styre og stell. Han var valgmann for Nedre Stjørdal til stortingsvalgene mellom 1815 og 1845. Sjøl ble han valgt inn på Stortinget for amtet i 1830 og 1833.

Han ble i 1830 og 1833 valgt inn på Stortinget.

Det er reist en bauta til hans minne i Stjørdal.

Referanser

  1. Koht, H. 1926.

Kilder og litteratur