Petter Johnsen Ertzgaard: Forskjell mellom sideversjoner
(Utbygging, mellomlagring...) |
(Utbygging) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Ertzgard ble valgt til [[Riksforsamlingen]] som 2. representant for korpset, og er kjent som forsamlingens nordligste medlem. Han var lite aktiv i forhandlingene der, men stemte visstnok oftest med [[Unionspartiet]].<ref name=eidsvoll>Koht, H. 1926.</ref> | Ertzgard ble valgt til [[Riksforsamlingen]] som 2. representant for korpset, og er kjent som forsamlingens nordligste medlem. Han var lite aktiv i forhandlingene der, men stemte visstnok oftest med [[Unionspartiet]].<ref name=eidsvoll>Koht, H. 1926.</ref> | ||
Etter å ha tatt til som gardbruker fra 1816, søkte og fikk Ertzgaard avskjed fra det militære. I tillegg til gardsdrifta hadde han fra 1820 stilling som bestyrer av [[Mustgodset]] i Stjørdal og [[Singsås]]. Han engasjerte seg dessuten i styre og stell. Han var valgmann for Nedre Stjørdal til stortingsvalgene mellom 1815 og 1845. | Etter å ha tatt til som gardbruker fra 1816, søkte og fikk Ertzgaard avskjed fra det militære. I tillegg til gardsdrifta hadde han fra 1820 stilling som bestyrer av [[Mustgodset]] i Stjørdal og [[Singsås]]. Han engasjerte seg dessuten i styre og stell. Han var valgmann for Nedre Stjørdal til stortingsvalgene mellom 1815 og 1845. Han ble sjøl valgt inn på Stortinget for amtet i 1830 og på [[bondestortinget]] 1833. Det opposisjonelle bladet [[Statsborgeren]] omtalte Ertzgaard og en stortingskollega fra amtet slik: «Deres stemmegivning røbede, at de var velsindede og at deres Grundsætninger var liberale».<ref>Her sitert etter Koht, H. 1926.</ref> Ertzgaard var en venn av [[John Neergaard]] og bidrog til Neergaards agitatoriske [[Ola-boka|Ola-bok]]: «En Odelsmanns Tanker om Norges nærværende Forfatning». Tross dette, skal han ikke ha vært blant de ivrigste for den nye bondepolitikken på Stortinget. | ||
Ertzgaard ble straks valgt inn i herredsstyret og ble varaordfører da formannskapslovene trådte i kraft fra 1838. Han var forlikskommissær fra 1830 og aktiv også på andre måter i det lokale samfunnsliv. | |||
Det er reist en [[bauta]] til hans minne i Stjørdal. | Det er reist en [[bauta]] til hans minne i Stjørdal. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | *Eidsvoll 1814: [http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9061021&selected=9062012 Petter Johnsen Ertzgaard] | ||
*[[Koht, Halvdan]]: Artikkel om Ertzgaard i ''Norsk biografisk leksikon'' 1926. | |||
*Stjørdalsboka . ''Gards- og slektshistorie Stjørdal herad.'' Band II, del II. | |||
{{DEFAULTSORT:Ertzgaard, Petter Johnsen}} | {{DEFAULTSORT:Ertzgaard, Petter Johnsen}} | ||
Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 12:19
Fra DigitaltMuseum
Petter Johnsen Ertzgaard (født i Stjørdal 1774, død samme sted 1858) var gardbruker, underoffiser, eidsvollsmann og stortingsrepresentant.
Han var født på garden Ersgard i Nedre Stjørdalen. Foreldra var John Pedersen (1752-1836) og hustru Mali Gulliksdt. fra Ydsti (1757-1825). De var gardbrukere på Ersgard, og faren var også underoffiser. Petter var nesteldst i ein søskenfokk på fire, og som eldste gutt var han odelsarving. Han giftet seg i 1815 med Anne Jonsdatter Lånke, datter av gardbrukerparet Jon Larsen og Marit Bersvendsdatter. De overtok foreldregarden hans året etter. Ekteparet fikk åtte barn.
I 1804 ble Petter utskrevet dragon ved Trondhjemske dragonkorps. I 1807 ble han korporal ved Strindenske dragonkompani. Han hadde var furer da dragonene ble sendt på felttog til Jämtland i juli-august 1808. I 1811 avanserte han til kvartermester.
Ertzgard ble valgt til Riksforsamlingen som 2. representant for korpset, og er kjent som forsamlingens nordligste medlem. Han var lite aktiv i forhandlingene der, men stemte visstnok oftest med Unionspartiet.[1]
Etter å ha tatt til som gardbruker fra 1816, søkte og fikk Ertzgaard avskjed fra det militære. I tillegg til gardsdrifta hadde han fra 1820 stilling som bestyrer av Mustgodset i Stjørdal og Singsås. Han engasjerte seg dessuten i styre og stell. Han var valgmann for Nedre Stjørdal til stortingsvalgene mellom 1815 og 1845. Han ble sjøl valgt inn på Stortinget for amtet i 1830 og på bondestortinget 1833. Det opposisjonelle bladet Statsborgeren omtalte Ertzgaard og en stortingskollega fra amtet slik: «Deres stemmegivning røbede, at de var velsindede og at deres Grundsætninger var liberale».[2] Ertzgaard var en venn av John Neergaard og bidrog til Neergaards agitatoriske Ola-bok: «En Odelsmanns Tanker om Norges nærværende Forfatning». Tross dette, skal han ikke ha vært blant de ivrigste for den nye bondepolitikken på Stortinget.
Ertzgaard ble straks valgt inn i herredsstyret og ble varaordfører da formannskapslovene trådte i kraft fra 1838. Han var forlikskommissær fra 1830 og aktiv også på andre måter i det lokale samfunnsliv.
Det er reist en bauta til hans minne i Stjørdal.
Referanser
Kilder og litteratur
- Eidsvoll 1814: Petter Johnsen Ertzgaard
- Koht, Halvdan: Artikkel om Ertzgaard i Norsk biografisk leksikon 1926.
- Stjørdalsboka . Gards- og slektshistorie Stjørdal herad. Band II, del II.