Bondestortinget er et vanlig tilnavn på det 7. ordentlige Storting, som var samla fra 1. februar1833 til 27. august1833. På det 6. ordentlige Storting hadde det møtt 21 bonderepresentantar, 43 embetsmenn og 17 andre. Etter stortingsvalget 1832 var sammensetninga 45 bønder, 35 embetsmenn og 15 andre. Dette var første gang det var flere bonderepresentanter enn embetsmenn på Stortinget.
Stortingsvalget i 1832 regnes som det første hvor det ble drevet systematisk agitasjon, eller valgkamp som vi ville kalt det i dag. Dette var lenge før organiserte partier oppsto, og agitasjonen dreide seg om å få valgt inn flest mulig bønder på bekostning av embetsmennene.
Den mest sentrale personer i denne agitasjonen var Jon Gundersen Neergaard fra Romsdal. Han skrev den såkalte Ola-boka, der han argumenterte for at bøndene måtte velge sine egne som representanter, og ikke embetsmennene. På denne tida var det indirekte valg, der man pekte ut valgmenn, som så pekte ut representantene på amtsvalgting. Neergaard mente at bøndene måtte peke ut valgmenn fra egne rekker, og at bøndene på amtstinget måtte avtale på forhånd hvem de skulle velge, slik at de sto samla mot valgmenn fra embetsmannsstanden.
Neergaard reiste rundt i landet i åra før 1832 og agiterte for dette, og han fikk også med seg andre. Særlig viktig ble Peder Soelvold, som var redaktør i Statsborgeren og som brukte avisa for å agitere for bondevalg. Han trykte blant annet lister over anbefalte kandidater, og mange av hans forslag ble fulgt opp.
Blant argumentene som ble brukt var særlig statens pengebruk og embetsmennenes maktposisjon. Dette var stoff som var kjent for bøndene helt tilbake til 1814, og som slo godt gjennom. Mange bønder var negative til at embetsmennenes lønnsøkninger bidro til å øke skattetrykket, og at embetsmennene var for avhengige av kongen til å ta selvstendige avgjørelser som var til Norges beste.
Flere bønder som oppfylte kravene til stemmerett – menn over 25 år med fast eiendom av en viss størrelse – registrerte seg som stemmeberettigede. Når de så gjennomførte taktiske valg av bonderepresentater ble mange lokale embetsmenn skjøvet ut. Det hjalp også at det ble 95 mandater på Stortinget, mot 81 ved forrige valg.
Politikk
På Bondestortinget kom det første forslaget om å redusere eller avskaffe land- og kjøpstedskatten, som var en eiendomsskatt. Dette var en sak som var spesielt viktig for bøndene. En annen svært viktig sak på dette Stortinget var et forslag om å opprette kommunale folkevalgte organer, formannskap. Mens byene hadde et visst lokalt selvstyre, var det på landet amtet som styrte, og en slik ordning ville gi lokalt selvstyre også for landsbygda, og samtidig styrke demokratiet i byene.
I tabellen er representantene satt opp etter valgkrets og den rekkefølge de ble valgt i. Tabellen kan sorteres på andre måter ved å klikke i øverste rad. Navnene er satt opp med etternavn først etter dagens skikk; i samtida hadde mange av dem ikke et fast slektsnavn, men vi er i dag vant til å finne dem igjen på denne måten.