Pietisme: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Pietisme]]''' var en kristen vekkelsesbevegelse som særlig sto sterkt på begynnelsen av 1700-tallet. Hovedtanker i pietismen er at kristendommen er en personlig sak, og at man derfor må oppleve en personlig omvendelse. Denne omvendelsen skal føre til at man lever et hellig liv. Pietismen blir dermed stående i motsetning til den kollektive og institusjonelle tanken som ellers står sterkt i kristendommen | '''[[Pietisme]]''' var en kristen vekkelsesbevegelse som særlig sto sterkt på begynnelsen av 1700-tallet. Hovedtanker i pietismen er at kristendommen er en personlig sak, og at man derfor må oppleve en personlig omvendelse. Denne omvendelsen skal føre til at man lever et hellig liv. Pietismen blir dermed stående i motsetning til den kollektive og institusjonelle tanken som ellers står sterkt i kristendommen. | ||
Selvom det var flere pietistiske retninger i Norge, som [[herrnhutere]] og | Selvom det var flere pietistiske retninger i Norge, som [[herrnhutere]] og [[radikalpietisme]], var den viktigste pietistiske retningen for den norske pietismen var imidlertid den som hadde sitt utgangspunkt i miljøet i den [[Belgia|belgiske]] byen Halle, 15 km sørvest for Brussel i Flamsk Brabant. Denne var preget av [[puritanisme]] og askese, der man i forsamlinga avviser alle kirkelige tradisjoner for seremonier, presteklær og lignenden, og i privatlivet alle former for fornøyelser som dans, rusmidler, teater og kortspill. | ||
Pietismen fikk en periode betydelig utbredelse i Norge, og kom til en viss grad tilbake på midten av [[1800-tallet]], blant annet gjennom [[haugianerne]], og man finner fortsatt elementer av pietistisk tankegods i en del kristne miljøer. | Pietismen fikk en periode betydelig utbredelse i Norge, og kom til en viss grad tilbake på midten av [[1800-tallet]], blant annet gjennom [[haugianerne]], og man finner fortsatt elementer av pietistisk tankegods i en del kristne miljøer. | ||
Sideversjonen fra 17. mai 2017 kl. 10:53
Pietisme var en kristen vekkelsesbevegelse som særlig sto sterkt på begynnelsen av 1700-tallet. Hovedtanker i pietismen er at kristendommen er en personlig sak, og at man derfor må oppleve en personlig omvendelse. Denne omvendelsen skal føre til at man lever et hellig liv. Pietismen blir dermed stående i motsetning til den kollektive og institusjonelle tanken som ellers står sterkt i kristendommen.
Selvom det var flere pietistiske retninger i Norge, som herrnhutere og radikalpietisme, var den viktigste pietistiske retningen for den norske pietismen var imidlertid den som hadde sitt utgangspunkt i miljøet i den belgiske byen Halle, 15 km sørvest for Brussel i Flamsk Brabant. Denne var preget av puritanisme og askese, der man i forsamlinga avviser alle kirkelige tradisjoner for seremonier, presteklær og lignenden, og i privatlivet alle former for fornøyelser som dans, rusmidler, teater og kortspill.
Pietismen fikk en periode betydelig utbredelse i Norge, og kom til en viss grad tilbake på midten av 1800-tallet, blant annet gjennom haugianerne, og man finner fortsatt elementer av pietistisk tankegods i en del kristne miljøer.
Kilder
- Pietisme i Store norske leksikon