lokalhistoriewiki.no

Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24) (vis kilde)

Sideversjonen fra 22. feb. 2021 kl. 10:54

20 byte fjernet ,  22. feb. 2021
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
|bildetekst=Osp ved Pissut. I  området rundt Kongsvinger finnes osp stort sett bare i nærheten av gamle boplasser. Trærne ga virke til redskaper og husgeråd samt [[Leksikon:Skav|skav]] til husdyra. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}|bilde=Pisud under Skinnarbøl Kongsvinger osp.jpg}}
|bildetekst=Osp ved Pissut. I  området rundt Kongsvinger finnes osp stort sett bare i nærheten av gamle boplasser. Trærne ga virke til redskaper og husgeråd samt [[Leksikon:Skav|skav]] til husdyra. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}|bilde=Pisud under Skinnarbøl Kongsvinger osp.jpg}}


{{thumb|Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7_8) kart 1800.jpg|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Piisud nordøst i [[Digeren]] samt naboplassen [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]. Forbi Piisud passerer ''Wey over Östmarken til Gaarden Hovelsrud i Sverige''. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]]. }}
{{thumb|Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7_8) kart 1800.jpg|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Piisud nordøst i [[Digeren]] samt naboplassen [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]. Forbi Piisud passerer "''Wey over Östmarken til Gaarden Hovelsrud i Sverige''". [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]]. }}


Navnet på [[Husmannsvesen|husmannsplassen]] [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)|Pissut]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et finnetorp. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene  er skrivemåten Pisud mest brukt.   
Navnet på [[Husmannsvesen|husmannsplassen]] [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)|Pissut]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et finnetorp. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene  er skrivemåten Pisud mest brukt.   
Linje 21: Linje 21:
Sven Nilsen og Kersti Jonsdatter hadde disse barna: Kari født i 1729, Inger i 1730, Anne i 1731, Nils i 1733, Ole i 1736 og Sven i 1740.
Sven Nilsen og Kersti Jonsdatter hadde disse barna: Kari født i 1729, Inger i 1730, Anne i 1731, Nils i 1733, Ole i 1736 og Sven i 1740.


I 1751 fikk Anders Mattisen og Lisbet Eriksdatter kontrakt på plassen for livstid. Lisbet Eriksdatter døde i 1772 og alder opp­gitt til 94 år, men flere år før den tid hadde Lisbets sønn, Anders, overtatt plassen. Kort tid etter var han i Grue, hvor han var husmann på Neseie. Herfra stevnet han i 1766 sin landherre Lars Arnesen på Ausbøl for at denne hadde tatt fra han og faren kornavlingen på Pisud. Det viste seg imidlertid at husmannen hadde latt Arne Olsen Bakken [[loddså]] med seg på plassen, og det var ikke tillatt. Arne Bakken og Lars Ausbøl hadde delt havren, og det ble omtrent en halv sekk på hver. De ville også dele blandkornet, men det ble nektet av Anders Mat­tisen. Det viste seg senere at en kreditor hadde tatt beslag i avlingen, så heller ikke Lars Ausbøl fikk noe og måtte frikjennes.
I 1751 fikk Anders Mattisen og Lisbet Eriksdatter kontrakt på plassen for livstid. Lisbet Eriksdatter døde i 1772 og var da 94 år, men flere år før den tid hadde Lisbets sønn, Anders, overtatt plassen. Kort tid etter var han i Grue, hvor han var husmann på Neseie. Herfra stevnet han i 1766 sin landherre Lars Arnesen på Ausbøl for at denne hadde tatt fra han og faren kornavlingen på Pisud. Det viste seg imidlertid at husmannen hadde latt Arne Olsen Bakken [[loddså]] med seg på plassen, og det var ikke tillatt. Arne Bakken og Lars Ausbøl hadde delt havren, og det ble omtrent en halv sekk på hver. De ville også dele [[Leksikon:Blandkorn|blandkornet]], men det ble nektet av Anders Mat­tisen. Det viste seg senere at en kreditor hadde tatt beslag i avlingen, så heller ikke Lars Ausbøl fikk noe og måtte frikjennes.


Den nevnte Anders Andersen ble trolig i Grue. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud, og plassen var ledig i 1768. Men det kom en annen her med samme navn, nemlig Anders Andersen (1716 – 1786) fra [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)|Overud]]. Han hadde det året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Alsdatter (1734 – 1822) fra Aaklangberget.  De hadde sju barn, de fire første var født på Overud i årene 1758 til 1765 og de tre siste på Pisud fra 1768 til 1778. Denne slekten ble sittende på plassen til omkring 1880. Anders Andersens svigersønn Halvor Olsen (1747 – 1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren, Anne (1758 – 1834), tok over da Anders døde. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn. Sønnen Halvor Halvor Halvorsen (1787 – 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud|Frauviken]].  
Den nevnte Anders Andersen ble trolig i Grue. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud, og plassen var ledig i 1768. Men det kom en annen her med samme navn, nemlig Anders Andersen (1716 – 1786) fra [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)|Overud]]. Han hadde det året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Alsdatter (1734 – 1822) fra Aaklangberget.  De hadde sju barn, de fire første var født på Overud i årene 1758 til 1765 og de tre siste på Pisud fra 1768 til 1778. Denne slekten ble sittende på plassen til omkring 1880. Anders Andersens svigersønn Halvor Olsen (1747 – 1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren, Anne (1758 – 1834), tok over da Anders døde. I dette ekteskapet ble det i alt ti barn. Sønnen Halvor Halvor Halvorsen (1787 – 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud|Frauviken]].  
Linje 27: Linje 27:
Sønnen Anders (1785 – 1871) fikk kontrakt i 1819, og det er fortalt at en del av avgiften for plassen besto i å spinne opp et pund ull (vel et [[bismerpund]], 6 kilo) i året til 3-tråders garn. Anders og kona, Elisabet (Lisbet) Syversdatter født 1790 fra [[Mellemgården under Overud|Mellemgården]] og fikk åtte barn gjennom 19 år.  
Sønnen Anders (1785 – 1871) fikk kontrakt i 1819, og det er fortalt at en del av avgiften for plassen besto i å spinne opp et pund ull (vel et [[bismerpund]], 6 kilo) i året til 3-tråders garn. Anders og kona, Elisabet (Lisbet) Syversdatter født 1790 fra [[Mellemgården under Overud|Mellemgården]] og fikk åtte barn gjennom 19 år.  


I 1865 var besetningen på Pisud: 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris. Det var sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 3 [[Leksikon:Tønne|tønne]]<nowiki/>r [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og 1 tønne havre og satt 5 tønner poteter.
I 1865 var besetningen på Pisud: 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris. Det var sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 3 [[Leksikon:Tønne|tønner]] blandkorn og 1 tønne havre og satt 5 tønner poteter.


I 1875 hadde de 1 hest, 3 kyr og 8 sauer. Rugen var byttet ut med bygg, ellers var det like mye av blandkorn og havre som 10 år tidligere og satt 4 tønner poteter.
I 1875 hadde de 1 hest, 3 kyr og 8 sauer. Rugen var byttet ut med bygg, ellers var det like mye av blandkorn og havre som ti år tidligere og satt 4 tønner poteter.


Ved begge disse folketellingene var Syver Andersen født 1824 og like gamle Karen Martinsdatter fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)|Trettbråtan]] brukere på Pisud. Nok en gang ble det en stor barneflokk, sju barn kom til verden her i årene 1850 til 1870. Ingen av disse overtok plassen, og dermed kom en ny slekt til Pisud for første gang på om lag 100 år.
Ved begge disse folketellingene var Syver Andersen født 1824 og like gamle Karen Martinsdatter fra [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)|Trettbråtan]] brukere på Pisud. Nok en gang ble det en stor barneflokk, sju barn kom til verden her i årene 1850 til 1870. Ingen av disse overtok plassen, og dermed kom en ny slekt til Pisud for første gang på om lag 100 år.
Per Tore Broen (Per tore)
Skribenter
20 204

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1601440»