Pitesamisk: Forskjell mellom sideversjoner

kat
(kat)
 
(5 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Forside|Pitesamisk historie og kultur}}
{{Forside|Pitesamisk historie og kultur}}
<onlyinclude>{{thumb|BU200907 103 Arjepluovve.jpg|Tospråklig vegskilt ved Árjepluovve (pite- og lulesamisk) / Arjeplog (svensk) i [[Arjeplogs kommun]] i [[Norrbottens län]] i Sverige.|Bjørn Utne|2008}}
<onlyinclude>{{thumb|BU200907 103 Arjepluovve.jpg|Tospråklig vegskilt ved Árjepluovve (pite- og lulesamisk) / Arjeplog (svensk) i [[Arjeplogs kommun]] i [[Norrbottens län]] i Sverige.|Bjørn Utne|2008}}
'''[[Pitesamisk]]''' (pites. ''bidumsámegiella''; {{lules.}} ''bihtánsámegiella, bihtámasámegiella''; {{nordsam.}} ''biđonsámegiella''), òg tildels kjent under namnet ''arjeplogssamiska'' i Sverige, er eit [[samiske språk|samisk språk]] med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av [[pitesamar]] i [[Salten|Sør-Salten]], [[Rana kommune|Rana]] og tilgrensande strøk i [[Sverige]] austover til [[Arjeplog]] og, i mindre grad, [[Arvidsjaur]]. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen [[lulesamisk]] i nord, og desse to blir ofte gruppert saman &mdash; enten som «vestsamisk»<noinclude><ref>{{Lagercrantz 1941}}</ref></noinclude> eller som dialektar av lulesamisk. Den sørlige naboen [[umesamisk]] ligg derimot nærmare [[sørsamisk]], og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i [[Noreg]] og er sterkt truga i Sverige.<noinclude><ref>Per mars 2010 kjenner vi til 25 personar i Sverige som snakkar pitesamisk, og den yngste av dei er i trettiårsalderen. (Munnlig opplysning frå [[Joshua Wilbur]].)</ref></noinclude> </onlyinclude>
'''[[Pitesamisk]]''' (pites. ''bidumsámegiella''; [[lulesamisk]] ''bihtánsámegiella, bihtámasámegiella''; [[nordsamisk]] ''biđonsámegiella''), òg tildels kjent under namnet ''arjeplogssamiska'' i Sverige, er eit [[samiske språk|samisk språk]] med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av [[pitesamar]] i [[Salten|Sør-Salten]], [[Rana kommune|Rana]] og tilgrensande strøk i [[Sverige]] austover til [[Arjeplog]] og, i mindre grad, [[Arvidsjaur]]. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen [[lulesamisk]] i nord, og desse to blir ofte gruppert saman &mdash; enten som «vestsamisk»<noinclude><ref>{{Lagercrantz 1941}}</ref></noinclude> eller som dialektar av lulesamisk. Den sørlige naboen [[umesamisk]] ligg derimot nærmare [[sørsamisk]], og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i [[Noreg]] og er sterkt truga i Sverige.<noinclude><ref>Per mars 2010 kjenner vi til 25 personar i Sverige som snakkar pitesamisk, og den yngste av dei er i trettiårsalderen. (Munnlig opplysning frå [[Joshua Wilbur]].)</ref></noinclude> </onlyinclude>


== Grammatikk ==
== Grammatikk ==
Linje 33: Linje 33:


==== 2003: Buvdda eller Bådåddjo? ====
==== 2003: Buvdda eller Bådåddjo? ====
Pitesamisk vart aktuelt i nyheitene hausten 2003, da [[Sametinget]] foreslo för [[Bodø kommune]] at byen skulle innføre det lulesamiske namnet på byen, ''Bådåddjo'',<ref>Skrivemåten ''Bådåddjo'' varierer elles med ''Bodåddjo'', ''Bododdjo'' og ''Bodöddjo/Bodøddjo'' i lulesamisk. I tillegg blir namnet ofte feilskreve som ''Båddådjo'' i ikkje-samiske samenhengar.</ref> som offisiell samisk namneform. Den pitesamiske organisasjonen i Salten ''[[Salto bihtesamiid searvi]]'' påpekte at Bodø og resten av Sør-Salten er gammelt pitesamisk område &mdash; i motsetning til det lulesamiske Nord-Salten, og at den lokale samiske namneforma var det pitesamiske ''Buvdda'', som forøvrig òg betyder ‘bua, butikken’ eller ‘handelsstaden’.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.92116 «Strid om samisk navn»], NRK Nordland, publ. 20.10.2003</ref>
Pitesamisk vart aktuelt i nyheitene hausten 2003, da [[Sametinget]] foreslo för [[Bodø kommune]] at byen skulle innføre det lulesamiske namnet på byen, ''Bådåddjo'',<ref>Skrivemåten ''Bådåddjo'' varierer elles med ''Bodåddjo'', ''Bododdjo'' og ''Bodöddjo/Bodøddjo'' i lulesamisk. I tillegg blir namnet ofte feilskrive som ''Båddådjo'' i ikkje-samiske samenhengar.</ref> som offisiell samisk namneform. Den pitesamiske organisasjonen i Salten ''[[Salto bihtesamiid searvi]]'' påpekte at Bodø og resten av Sør-Salten er gammelt pitesamisk område &mdash; i motsetning til det lulesamiske Nord-Salten, og at den lokale samiske namneforma var det pitesamiske ''Buvdda'', som forøvrig òg betyder ‘bua, butikken’ eller ‘handelsstaden’.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.92116 «Strid om samisk navn»], NRK Nordland, publ. 20.10.2003</ref>


==== 2007: Pitesamisk blogg ====
==== 2007: Pitesamisk blogg ====
Linje 54: Linje 54:


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
=== Ordbøker, grammatikkar og språkskildringar ===
* {{Halász 1885}}
* {{Halász 1885}}
* {{Halász 1893}}
* {{Halász 1893}}
* {{Halász 1896}}
* {{Halász 1896}}
* {{Johansson 1989}}
* {{Lagercrantz 1926}}
* {{Lagercrantz 1926}}
* {{Lagercrantz 1941 V 12}}
* {{Lagercrantz 1941 V 12}}
* {{Lehtiranta 1992}}
* {{Lehtiranta 1992}}
* {{Qvigstad 1928}}
* {{Qvigstad 1928}}
* {{Ruong 1943 Lappische}}
* {{Wilbur 2013}}
** {{Wilbur 2014}}
* {{Wilbur 2016}}
* {{Sjaggo 2015}}
=== Skrifter om pitesamisk kultur med ordtilfang ===
* {{Johansson 1989}}
* {{Rensund 1968}}
* {{Rensund 1968}}
* {{Rensund 1982}}
* {{Rensund 1982}}
* {{Rensund 1984}}
* {{Rensund 1984}}
* {{Rensund 1986}}
* {{Rensund 1986}}
* {{Ruong 1943 Lappische}}
* {{Trohaug 2003}}
* {{Trohaug 2003}}
* {{Wilbur 2013}}
 
** {{Wilbur 2014}}
=== Litteratur på pitesamisk ===
* {{Wilbur 2016}}
* {{Halász 1893}}
* {{Sjaggo 2015}}
* {{Somby 2020}}


== Lenkjer ==
== Lenkjer ==
Linje 84: Linje 92:
[[kategori:samiske språk]]
[[kategori:samiske språk]]
[[kategori:pitesamisk historie og kultur]]
[[kategori:pitesamisk historie og kultur]]
[[kategori:språk]]
 
[[kategori:Norrbottens län]]
[[kategori:Norrbottens län]]
[[kategori:Saltdal kommune]]
[[kategori:Saltdal kommune]]
25 486

redigeringer