|
|
(71 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) |
Linje 1: |
Linje 1: |
| <onlyinclude>{{thumb|BU200907 103 Arjepluovve.jpg|Tospråklig vegskilt ved Árjepluovve (pite- og lulesamisk) / Arjeplog (svensk) i [[Arjeplogs kommun]] i [[Norrbottens län]] i Sverige.|Bjørn Utne, 2008.}} | | {{Forside|Pitesamisk historie og kultur}} |
| '''[[Pitesamisk]]''' (''bihtánsámegiella, bihtámasámegiella''), òg tildels kjent under namnet ''arjeplogssamiska'' i Sverige, er eit [[samiske språk|samisk språk]] med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av [[pitesamar]] i [[Salten|Sør-Salten]], [[Rana]] og tilgrensande strøk i [[Sverige]] austover til [[Arjeplog]] og, i mindre grad, [[Arvidsjaur]]. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen [[lulesamisk]] i nord, og desse to blir ofte gruppert saman — enten som «vestsamisk»<noinclude><ref>{{Lagercrantz 1941}}</ref></noinclude> eller som dialektar av lulesamisk. Den sørlige naboen [[umesamisk]] ligg derimot nærmare [[sørsamisk]], og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i [[Noreg]] og er sterkt truga i Sverige.<noinclude><ref>Per mars 2010 kjenner vi til 25 personar i Sverige som snakkar pitesamisk, og den yngste av dei er i trettiårsalderen. (Munnlig opplysning frå [[Joshua Wilbur]].)</ref></noinclude> </onlyinclude> | | <onlyinclude>{{thumb|BU200907 103 Arjepluovve.jpg|Tospråklig vegskilt ved Árjepluovve (pite- og lulesamisk) / Arjeplog (svensk) i [[Arjeplogs kommun]] i [[Norrbottens län]] i Sverige.|Bjørn Utne|2008}} |
| | '''[[Pitesamisk]]''' (pites. ''bidumsámegiella''; [[lulesamisk]] ''bihtánsámegiella, bihtámasámegiella''; [[nordsamisk]] ''biđonsámegiella''), òg tildels kjent under namnet ''arjeplogssamiska'' i Sverige, er eit [[samiske språk|samisk språk]] med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av [[pitesamar]] i [[Salten|Sør-Salten]], [[Rana kommune|Rana]] og tilgrensande strøk i [[Sverige]] austover til [[Arjeplog]] og, i mindre grad, [[Arvidsjaur]]. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen [[lulesamisk]] i nord, og desse to blir ofte gruppert saman — enten som «vestsamisk»<noinclude><ref>{{Lagercrantz 1941}}</ref></noinclude> eller som dialektar av lulesamisk. Den sørlige naboen [[umesamisk]] ligg derimot nærmare [[sørsamisk]], og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i [[Noreg]] og er sterkt truga i Sverige.<noinclude><ref>Per mars 2010 kjenner vi til 25 personar i Sverige som snakkar pitesamisk, og den yngste av dei er i trettiårsalderen. (Munnlig opplysning frå [[Joshua Wilbur]].)</ref></noinclude> </onlyinclude> |
| | |
| | == Grammatikk == |
| | {{utdjupande artikkel|Pitesamisk grammatikk}} |
| | Innafor '''lydlæra''' liknar pitesamisk på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla [[stadieveksling]]. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla [[omlyd]]. I '''formlæra''' ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I '''setningslæra''' kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. [[trønder]] og [[nordnorske dialektar]] får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord: ''Mav biena bårrá?'' (‘Kva hunden et?’). |
|
| |
|
| [[image:Lulesamiske og pitesamiske omraade i Nordland.jpg|thumb|right|Kart over [[Nordland fylke]] med det historiske utbreiingsområdet i Norge for pitesamisk (fiolett) og [[lulesamisk]] (raudt).]] | | [[image:Lulesamiske og pitesamiske omraade i Nordland.jpg|thumb|right|Kart over [[Nordland fylke]] med det historiske utbreiingsområdet i Norge for pitesamisk (fiolett) og [[lulesamisk]] (raudt).]] |
| == Fonologi (lydlære) ==
| |
| Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg særlig ut ved at monoftongane ''æ'' og ''å'' ofte blir bruka der lulesamisk har ''ie'' og ''oa''.
| |
|
| |
|
| === Stadieveksling === | | == Språkhistorie == |
| Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at konsonanten mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:
| |
| :''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]] '' guo'''l'''ijt ~ gu'''l'''ijt, ‘fiskane’
| |
| (Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)
| |
|
| |
|
| === Omlyd === | | === Skriftspråk === |
| Mange dialektar av pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, [[umesamisk]] og [[sørsamisk]], at rotvokalen i relativt mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi ''[[omlyd]]''. [[Peter Steggo]] har sett opp ein matrise med i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg på pitesamisk.<ref>Steggo, Peter: [http://arbbe.blogspot.com/2008/11/omljudstabell.html «Omlydstabell»] på bloggen [http://arbbe.blogspot.com/ ''Muv árbbe'']</ref> Vi kan oppsummere dette med å seie at:
| |
| * dei korte, høge vokalane ''i'' og ''u'' er uendra framom alle endingsvokalar.
| |
| * dei høge endingane ''-i''/''-ij'' og ''-u''/''-uj'' hevar alle korte vokalar til høge (''a'', ''i'' > ''i''; ''å'', ''u'' > ''u''); og alle lange vokalar/diftongar òg, men ikkje nødvendigvis heilt til høge vokalar;
| |
| * ved stadievekslingstrinn III blir diftongane ''ie'' og ''uo'' forkorta og senka (''ie'' > ''ä''; ''uo > ua, uä'') framom halvlåge og låge endingsvokalar.
| |
| | |
| I tabellform får vi da:
| |
| | |
| {| cellspacing="0" cellpadding="7" border="1" |
| |
| ! colspan="6" | Lang rotvokal
| |
| ! colspan="4" | Kort rotvokal
| |
| ! Endingsvokal
| |
| |-
| |
| ! á
| |
| ! colspan="2" | ie
| |
| ! colspan="2" | uo
| |
| ! åå
| |
| ! a
| |
| ! i
| |
| ! u
| |
| ! o
| |
| !
| |
| |-
| |
| !
| |
| ! III
| |
| ! I–II
| |
| ! III
| |
| ! I–II
| |
| !
| |
| !
| |
| !
| |
| !
| |
| !
| |
| !
| |
| |-
| |
| | rowspan="2" | á
| |
| | rowspan="2" | ä
| |
| | rowspan="2" | ie
| |
| | ua
| |
| | rowspan="2" | uo
| |
| | rowspan="2" | åå
| |
| | rowspan="2" | a
| |
| | rowspan="2" | i
| |
| | rowspan="2" | u
| |
| | rowspan="2" | å
| |
| | á a å o
| |
| |-
| |
| | uä
| |
| | e
| |
| |-
| |
| | ä
| |
| | colspan="2" | e
| |
| | colspan="3" | u
| |
| | colspan="2" | i
| |
| | colspan="2" | u
| |
| | i ij u uj
| |
| |}
| |
| | |
| Merk at denne matrisen, som byggjer på Peter Steggo sin matrise, manglar det korte vokalfonemet /e/ som er inkludert i det pitesamiske fonemsystemet som skildra av Lehtiranta.
| |
| | |
| ==== Omlyd i norsk pitesamisk ====
| |
| | |
| ===== Senking ved st. III =====
| |
| I [[Just Knud Qvigstad|Qvigstads]] oversiktsverk ''De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker'' (Oslo 1938) finn vi blant anna formene ''Fiewsajaw’rē'' (Kartverket: ''Fievsajávrre''/''Botnvatnet'') ved [[Rognan]] i [[Saltdal kommune]]; og det underliggjande gardsnamnet ''Fæw’sa'' ([[stadieveksling|stadium III]]) ved øverenden av dette vatnet. Tilsvarande har Qvigstad ''Dælbma'' (st. III; Kartverket: ''Dælmma / Tverråfjellet'') i [[Beiarn kommune]] og den avleidde forma ''Dielmanjunnē'' på same staden. I desse namna — både frå Saltdal og frå Beiarn — har Qvigstad registrert veksling mellom ''æ'' i sterkt stadium (st. III) og ''ie'' i svakt stadium.
| |
| | |
| ===== Heving føre -i og -u =====
| |
| Qvigstad har:
| |
| | |
| {|
| |
| ! Qvigstad
| |
| ! vokalar
| |
| ! sidetal
| |
| ! Kartverket: samisk
| |
| ! Kartverket: norsk
| |
| ! kommune
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad--> Suličælbma
| |
| |<!--vokalar -->u-i
| |
| |<!--sidetal -->223
| |
| |<!--Kartv.Sa-->Sulečielbma
| |
| |<!--Kartv.No-->Sulitjelma
| |
| |<!--kommune -->Fauske kommune
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad--> Lūnus(a)-jǫhkǫ
| |
| |<!--vokalar -->ū-u
| |
| |<!--sidetal -->225
| |
| |<!--Kartv.Sa-->
| |
| |<!--Kartv.No-->Lønselva
| |
| |<!--kommune -->[[Saltdal kommune]]
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad--> Luonōs
| |
| |<!--vokalar -->uo-ō
| |
| |<!--sidetal -->225
| |
| |<!--Kartv.Sa-->
| |
| |<!--Kartv.No-->Lønsdalen
| |
| |<!--kommune -->[[Saltdal kommune]]
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad--> Dippun-vag’gē
| |
| |<!--vokalar -->i-u
| |
| |<!--sidetal -->225
| |
| |<!--Kartv.Sa-->
| |
| |<!--Kartv.No-->Dypenådalen
| |
| |<!--kommune -->Saltdal kommune
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad--> Dippunje-jǫhkǫ
| |
| |<!--vokalar -->i-u
| |
| |<!--sidetal -->225
| |
| |<!--Kartv.Sa-->
| |
| |<!--Kartv.No-->Dypenåga
| |
| |<!--kommune -->
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad--> Dippun-čǫhkkǫ
| |
| |<!--vokalar -->i-u
| |
| |<!--sidetal -->225
| |
| |<!--Kartv.Sa-->
| |
| |<!--Kartv.No-->Dypenåfjellet
| |
| |<!--kommune -->Saltdal kommune
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad--> Lu(o)nōs-gai’sē
| |
| |<!--vokalar -->u(o)-ō
| |
| |<!--sidetal -->225
| |
| |<!--Kartv.Sa-->
| |
| |<!--Kartv.No-->Lønstinden
| |
| |<!--kommune -->Saltdal kommune
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad--> Stǫl’pu-jǫhkǫ
| |
| |<!--vokalar -->ǫ-u
| |
| |<!--sidetal -->226
| |
| |<!--Kartv.Sa-->
| |
| |<!--Kartv.No-->Stolpåga
| |
| |<!--kommune -->Beiarn kommune
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad--> Stǫl’pu-jaw’rē
| |
| |<!--vokalar -->ǫ-u
| |
| |<!--sidetal -->226
| |
| |<!--Kartv.Sa-->
| |
| |<!--Kartv.No-->Stolpevatnet
| |
| |<!--kommune -->Beiarn kommune
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad--> Stǫl’pu
| |
| |<!--vokalar -->ǫ-u
| |
| |<!--sidetal -->226
| |
| |<!--Kartv.Sa-->
| |
| |<!--Kartv.No-->Stolpen (fjell)
| |
| |<!--kommune -->Beiarn kommune
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad--> Sul’lu-jaw’rē
| |
| |<!--vokalar -->u-u
| |
| |<!--sidetal -->227
| |
| |<!--Kartv.Sa-->
| |
| |<!--Kartv.No-->Holmvatn
| |
| |<!--kommune -->(nord for Storglåmvatnet)
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad--> Gud’dum-jaw’rē
| |
| |<!--vokalar -->u-u
| |
| |<!--sidetal -->227
| |
| |<!--Kartv.Sa-->
| |
| |<!--Kartv.No-->Langvatnet
| |
| |<!--kommune -->
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad--> Gud’dum-var’dô
| |
| |<!--vokalar -->u-u
| |
| |<!--sidetal -->227
| |
| |<!--Kartv.Sa-->
| |
| |<!--Kartv.No-->(fjellet mellom Langvatnet og Storvatnet)
| |
| |<!--kommune -->
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad-->
| |
| |<!--vokalar -->
| |
| |<!--sidetal -->
| |
| |<!--Kartv.Sa-->
| |
| |<!--Kartv.No-->
| |
| |<!--kommune -->
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad-->
| |
| |<!--vokalar -->
| |
| |<!--sidetal -->
| |
| |<!--Kartv.Sa-->
| |
| |<!--Kartv.No-->
| |
| |<!--kommune -->
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad-->
| |
| |<!--vokalar -->
| |
| |<!--sidetal -->
| |
| |<!--Kartv.Sa-->
| |
| |<!--Kartv.No-->
| |
| |<!--kommune -->
| |
| |-
| |
| |<!--Qvigstad-->
| |
| |<!--vokalar -->
| |
| |<!--sidetal -->
| |
| |<!--Kartv.Sa-->
| |
| |<!--Kartv.No-->
| |
| |<!--kommune -->
| |
| |-
| |
| | |
| |}
| |
| <!-- meir kjem snart -->
| |
| | |
| == Morfologi (formlære) ==
| |
| | |
| === Kasus ===
| |
| Pitesamisk har ni kasus: Dei grammatiske kasusa [[nominativ]], [[genitiv]] og [[akkusativ]]; dei lokale kasusa [[illativ]], [[inessiv]] og [[elativ]]; og dei adverbiale kasusa [[komitativ]], [[essiv]] og [[abessiv]]. Om vi reknar med den adverbiale endinga [[prolativ]], som særlig blir bruka i samband med landskapsord, så kan vi seie at pitesamisk har 10 kasus.<ref>s. 113 f. av {{Lehtiranta 1992}}</ref>
| |
| | |
| === Substantiv ===
| |
| Substantiv blir bøygde i ''9 kasus'' (el. 10, sjå ovaføre) og ''2 tal'' (eintal og fleirtal) på pitesamisk. Nominativ og illativ eintal så vel som essiv har sterkt stadium (trinn III eller II); alle andre eintals- og fleirtalsformer har svakt stadium (trinn II eller I). Merk elles at genitiv og komitativ fleirtal er identiske (''-j''). Formene som er oppgjevne her er av nordlig type utan omlyd. I søraust vil ein del av formene ha til dels andre vokalar i første stavinga. Som eksempel har vi bruka ''[[riehpie]]'' ('rev'), ''riejttuo'' ('reidskap') og ''namma'' ('namn'):
| |
| | |
| {| cellspacing="0" cellpadding="5" border="1"
| |
| ! Kasus
| |
| ! colspan="2" | Mønster
| |
| ! colspan="2" | ''-ie'' ''(-ē)''
| |
| ! colspan="2" | ''-uo'' ''(-ō)''
| |
| ! colspan="2" | ''-a''
| |
| |-
| |
| !
| |
| ! Eintal
| |
| ! Fleirtal
| |
| ! Eintal
| |
| ! Fleirtal
| |
| ! Eintal
| |
| ! Fleirtal
| |
| ! Eintal
| |
| ! Fleirtal
| |
| |-
| |
| ! [[Nominativ]]
| |
| ! [III]-
| |
| ! -h
| |
| | rie'''hp'''ie
| |
| | riebie'''h'''
| |
| | riej'''tt'''uo
| |
| | riejtuo'''h'''
| |
| | na'''mm'''a
| |
| | nama'''h'''
| |
| |-
| |
| ! [[Akkusativ]]
| |
| ! -v
| |
| ! -jt
| |
| | riebie'''v'''
| |
| | riebi'''jt'''
| |
| | riejtuo'''v'''
| |
| | riejtuo'''jt'''
| |
| | nama'''v'''
| |
| | nama'''jt'''
| |
| |-
| |
| ! [[Genitiv]]
| |
| ! -
| |
| ! -j
| |
| | riebie
| |
| | riebi'''j'''
| |
| | riejtuo
| |
| | riejtuo'''j'''
| |
| | nama
| |
| | nama'''j'''
| |
| |-
| |
| ! [[Illativ]]
| |
| ! [III]-*j
| |
| ! -jta
| |
| | rie'''hpaaj'''
| |
| | riebi'''jta'''
| |
| | riej'''ttuj'''
| |
| | riejtuo'''jta'''
| |
| | na'''mmaj'''
| |
| | nama'''jta'''
| |
| |-
| |
| ! [[Inessiv]]
| |
| ! -n
| |
| ! -jn
| |
| | riebie'''n'''
| |
| | riebi'''jn'''
| |
| | riejtuo'''n'''
| |
| | riejtuo'''jn'''
| |
| | nama'''n'''
| |
| | nama'''jn'''
| |
| |-
| |
| ! [[Elativ]]
| |
| ! -s(t)
| |
| ! -jst
| |
| | riebie'''s(t)'''
| |
| | riebi'''jst'''
| |
| | riejtuo'''s(t)'''
| |
| | riejtuo'''jst'''
| |
| | nama'''s(t)'''
| |
| | nama'''jst'''
| |
| |-
| |
| ! [[Komitativ]]
| |
| ! -jn(a)
| |
| ! -j
| |
| | riebi'''jn(a)'''
| |
| | riebi'''j'''
| |
| | riejtuo'''jn(a)'''
| |
| | riejtuo'''j'''
| |
| | nama'''jn(a)'''
| |
| | nama'''j'''
| |
| |-
| |
| ! [[Essiv]]
| |
| ! colspan="2" |[III]-n
| |
| | colspan="2" | rie'''hp'''ie'''n'''
| |
| | colspan="2" |riej'''tt'''uo'''n'''
| |
| | colspan="2" |na'''mm'''a'''n'''
| |
| |-
| |
| ! [[Abessiv]]
| |
| ! colspan="2" |-htahk
| |
| | colspan="2" |riebie'''htahk'''
| |
| | colspan="2" |riejtuo'''htahk'''
| |
| | colspan="2" |nama'''htahk'''
| |
| |-
| |
| ! ([[Prolativ]])
| |
| ! colspan="2" |[III]-k
| |
| | colspan="2" |
| |
| | colspan="2" |
| |
| | colspan="2" |
| |
| |}
| |
| | |
| === Pronomen ===
| |
| | |
| ==== Personlige pronomen ====
| |
| | |
| {| cellspacing="0" cellpadding="5" border="1"
| |
| ! Kasus
| |
| ! colspan="3" | Eintal
| |
| ! colspan="3" | Total
| |
| ! colspan="3" | Fleirtal
| |
| |-
| |
| !
| |
| ! <!-- sg --> 1. person
| |
| ! <!-- sg --> 2. person
| |
| ! <!-- sg --> 3. person
| |
| ! <!-- du --> 1. person
| |
| ! <!-- du --> 2. person
| |
| ! <!-- du --> 3. person
| |
| ! <!-- pl --> 1. person
| |
| ! <!-- pl --> 2. person
| |
| ! <!-- pl --> 3. person
| |
| |-
| |
| ! [[Nominativ]]
| |
| | <!-- 1.sg -->mån
| |
| | <!-- 2.sg -->dån
| |
| | <!-- 3.sg -->sån
| |
| | <!-- 1.du -->mååj
| |
| | <!-- 2.du -->dååj
| |
| | <!-- 3.du -->sååj
| |
| | <!-- 1.pl -->mij
| |
| | <!-- 2.pl -->dij
| |
| | <!-- 3.pl -->sij
| |
| |-
| |
| ! [[Akkusativ]]
| |
| | <!-- 1.sg -->muv
| |
| | <!-- 2.sg -->duv
| |
| | <!-- 3.sg -->suv
| |
| | <!-- 1.du -->munuov
| |
| | <!-- 2.du -->dunuov
| |
| | <!-- 3.du -->sunuov
| |
| | <!-- 1.pl -->mijaav
| |
| | <!-- 2.pl -->dijaav
| |
| | <!-- 3.pl -->sijaav
| |
| |-
| |
| ! [[Genitiv]]
| |
| | <!-- 1.sg -->muv
| |
| | <!-- 2.sg -->duv
| |
| | <!-- 3.sg -->suv
| |
| | <!-- 1.du -->munuo
| |
| | <!-- 2.du -->dunuo
| |
| | <!-- 3.du -->sunuo
| |
| | <!-- 1.pl -->mijaa
| |
| | <!-- 2.pl -->dijaa
| |
| | <!-- 3.pl -->sijaa
| |
| |-
| |
| ! [[Illativ]]
| |
| | <!-- 1.sg -->munji
| |
| | <!-- 2.sg -->dunji
| |
| | <!-- 3.sg -->sunji
| |
| | <!-- 1.du -->munnuj
| |
| | <!-- 2.du -->dunnuj
| |
| | <!-- 3.du -->sunnuj
| |
| | <!-- 1.pl -->mijjaj
| |
| | <!-- 2.pl -->dijjaj
| |
| | <!-- 3.pl -->sijjaj
| |
| |-
| |
| ! [[Inessiv]]
| |
| | <!-- 1.sg -->muvne
| |
| | <!-- 2.sg -->duvne
| |
| | <!-- 3.sg -->suvne
| |
| | <!-- 1.du -->munuon
| |
| | <!-- 2.du -->dunuon
| |
| | <!-- 3.du -->sunuon
| |
| | <!-- 1.pl -->mijaan
| |
| | <!-- 2.pl -->dijaan
| |
| | <!-- 3.pl -->sijaan
| |
| |-
| |
| ! [[Elativ]]
| |
| | <!-- 1.sg -->muvsste
| |
| | <!-- 2.sg -->duvsste
| |
| | <!-- 3.sg -->suvsste
| |
| | <!-- 1.du -->munuost
| |
| | <!-- 2.du -->dunuost
| |
| | <!-- 3.du -->sunuost
| |
| | <!-- 1.pl -->mijaast
| |
| | <!-- 2.pl -->dijaast
| |
| | <!-- 3.pl -->sijaast
| |
| |-
| |
| ! [[Komitativ]]
| |
| | <!-- 1.sg -->mujna
| |
| | <!-- 2.sg -->dujna
| |
| | <!-- 3.sg -->sujna
| |
| | <!-- 1.du -->munujn
| |
| | <!-- 2.du -->dunujn
| |
| | <!-- 3.du -->sunujn
| |
| | <!-- 1.pl -->mijaajn
| |
| | <!-- 2.pl -->dijaajn
| |
| | <!-- 3.pl -->sijaajn
| |
| |-
| |
| ! [[Essiv]]
| |
| | <!-- 1.sg -->månnan<br/><small><small>(muvnen)</small></small>
| |
| | <!-- 2.sg -->
| |
| | <!-- 3.sg -->
| |
| | <!-- 1.du -->munnuon
| |
| | <!-- 2.du -->
| |
| | <!-- 3.du -->
| |
| | <!-- 1.pl -->
| |
| | <!-- 2.pl -->
| |
| | <!-- 3.pl -->
| |
| |-
| |
| ! [[Abessiv]]
| |
| | <!-- 1.sg -->
| |
| | <!-- 2.sg -->
| |
| | <!-- 3.sg -->
| |
| | <!-- 1.du -->
| |
| | <!-- 2.du -->
| |
| | <!-- 3.du -->
| |
| | <!-- 1.pl -->
| |
| | <!-- 2.pl -->
| |
| | <!-- 3.pl -->
| |
| |}
| |
| | |
| === Verb ===
| |
| Pitesamiske verb blir bøygde i tre personar og i tre tal (inkl. [[dualis]]). Som i alle dei andre ordklassane, så blir ikkje verba bøygde etter kjønn.
| |
| | |
| ==== Tid ====
| |
| Verba blir bøygde i dei enkle tidene [[presens]] (eller, meir presist, «ikkje-fortid») og [[preteritum]] og dei samansette tidene [[perfektum]] og [[pluskvamperfektum]].
| |
| | |
| ==== Modus ====
| |
| Det finst fem grammatiske modus i pitesamisk: [[indikativ]], [[imperativ]], [[kondisjonalis]], [[potensialis]] og [[optativ]] (konjunktiv).
| |
| | |
| ==== Nekting ====
| |
| I likheit med andre samiske språk så vel som finsk og estisk, har pitesamisk eit [[nektingsverb]]. Dette verbet blir bøygd ikkje berre i ''person'' (1., 2. og 3.) og ''tal'' (eintal, total, fleirtal), men òg i ''tid'' (presens, preteritum) og ''modus'' (indikativ, imperativ og optativ):<ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Pite_Sami «Pite Sami»] på ''Engelsk Wikipedia''</ref>
| |
|
| |
|
| {| cellspacing="0" cellpadding="5" border="1" |
| | ==== 1738: Pehr Fjellström gjev ut ''Svebelii Cateches'' i samisk omsetting ==== |
| ! colspan="4" | presens indikativ
| | I [[Silbojokks församling]], det eine av dei to kyrkjesokna for arbeidarane i [[Nasafjälls silververk]], vart Pehr Fjellström ([[1697]]–[[1764]]) fødd av ''[[kyrkoherde]]'' Per Noræus Fjellström og Agatha Læstadia. Det var trulig under oppveksten her at Pehr vart kjent med den forma av samisk som han kalla ''dialectus borealior'' — svarande til pitesamisk. I [[1718]] vart han oppnemnt til skulemeister ved [[Skytteanska skolan]], eller «Lappskolan», i [[Lycksele]] og i [[1739]] til ''kyrkoherde'' i [[Lycksele församling]] i [[Lycksele lappmark]], som tradisjonelt hører til det [[umesamisk]]e språkområdet, eller Fjellströms ''dialectus australior''. I 1738 fikk han utgjeve boka ''Olai Swebelii A. Ups. Förklaring öfwer Lutheri Lilla Catechismum, steld genom spörsmåhl och swar : then lappska ungdomen til tienst och befordran i christendomens kunskap'' i si eiga omsetting til samisk. [[Knut Bergsland]] karakteriserer språket i denne boka som nærmare til pitesamisk, medan alle dei seinare bøkene Fjellström skreiv eller omsette er skrivne på normalisert ume-/sørsamisk. |
| ! colspan="4" | preteritum
| |
| ! colspan="4" | optativ
| |
| ! colspan="4" | imperativ
| |
| |-
| |
| !
| |
| ! eintal
| |
| ! total
| |
| ! fleirtal
| |
| !
| |
| ! eintal
| |
| ! total
| |
| ! fleirtal
| |
| !
| |
| ! eintal
| |
| ! total
| |
| ! fleirtal
| |
| !
| |
| ! eintal
| |
| ! total
| |
| ! fleirtal
| |
| |-
| |
| ! 1
| |
| | <!-- sg -->iv
| |
| | <!-- du -->ien
| |
| | <!-- pl -->iehp<br/><small>''(iep)''</small>
| |
| ! 1
| |
| | <!-- sg -->ittjiv
| |
| | <!-- du -->ittjijmen<br/><small>''(iejmien)''</small>
| |
| | <!-- pl -->ittjijmeh<br/><small>''(iejmieh)''</small>
| |
| ! 1
| |
| | <!-- sg -->alluv
| |
| | <!-- du -->allun<br/><small>''(iellun)''</small>
| |
| | <!-- pl -->allup<br/><small>''(iellup)''</small>
| |
| !
| |
| | <!-- sg -->
| |
| | <!-- du -->
| |
| | <!-- pl -->
| |
| |-
| |
| ! 2
| |
| | <!-- sg -->ih
| |
| | <!-- du -->iehpien<br/><small>''(ehpien, ihpien)''</small>
| |
| | <!-- pl -->iehpit<br/><small>''(ihpit)''</small>
| |
| ! 2
| |
| | <!-- sg -->ittjih
| |
| | <!-- du -->ittjijtien<br/><small>''(iejtien)''</small>
| |
| | <!-- pl -->ittjijteh<br/><small>''(iejtieh)''</small>
| |
| ! 2
| |
| | <!-- sg -->alluh
| |
| | <!-- du -->alluten<br/><small>''(ielluten)''</small>
| |
| | <!-- pl -->alluteh<br/><small>''(ielluteh)''</small>
| |
| ! 2
| |
| | <!-- sg -->ielieh
| |
| | <!-- du -->iellien
| |
| | <!-- pl -->iellit
| |
| |-
| |
| ! 3
| |
| | <!-- sg -->ij
| |
| | <!-- du -->iepaa<br/><small>''(iepaan)''</small>
| |
| | <!-- pl -->ieh
| |
| ! 3
| |
| | <!-- sg -->ittjij
| |
| | <!-- du -->ittjijka<br/><small>''(iejkaan)''</small>
| |
| | <!-- pl -->ittjin
| |
| ! 3
| |
| | <!-- sg -->allus
| |
| | <!-- du -->alluska<br/><small>''(ielluska)''</small>
| |
| | <!-- pl -->alluseh<br/><small>''(ielluseh)''</small>
| |
| !
| |
| | <!-- sg -->
| |
| | <!-- du -->
| |
| | <!-- pl -->
| |
| |}
| |
|
| |
|
| === Talord === | | ==== 1891: Halász Ignácz på feltarbeid i Saltdalen ==== |
| | Frå 1880-åra til tidlig i 1890-åra reiste den ungarsk-jødiske forskaren [[Halász Ignácz]] (el. Ignaz Fischer, 1855–1901) kring i Midt- og Nord-Skandinavia på feltarbeid. I det pitesamiske området gjorde han feltarbeid i [[Saltdal kommune|Saltdalen]] i [[1891]], blant samar som hørte til i [[Arjeplogs församling]] av [[Pite lappmark]].<ref>''“E szótár első sorban azon szövegekhez való, melyeket 1891-ben a svédországi Pite lappmark arjepluogi egyház kerületéből való lappoktól gyűjtöttem a norvég Saltdalen-ban.”'' ({{Halász 1896}})</ref> Tekstane kom ut i boka ''Svéd-lapp nyelv, 5, A Pite-lappmark Arjepluogi egyházkerületéből'', som kom ut i Budapest i 1893. I 1896 følgte han opp arbeidet med ein kortfatta grammatikk og ei ordbok. |
|
| |
|
| ==== Grunntal ====
| | I arbeidet til Halász ser vi enkelte [[morfologi (lingvistikk)|morfologiske]] særtrekk som minner om [[umesamisk]]. Dette inkluderer variasjon mellom ''-v'' og ''-b'' i akkusativ eintal og i 1. person av verb der vår tids pitesamisk og lulesamisk har ''-v''; variasjon mellom ''-n'' og ''-'' i genitiv eintal der vår tids pite- og lulesamisk har nasalbortfall; og variasjon mellom ''-sne'' og ''-n'' der vår tids pite- og lulesamisk har ''-n''. |
|
| |
|
| {| cellspacing="0" cellpadding="5" |
| | ==== 1920-åra: Lagercrantz på feltarbeid i Beiarn ==== |
| | 0
| | {{thumb|Cours de physique de l ecole Polytechnique - ed 2 vol 2 1868 p509 - phonautograph.jpg|Illustrasjon av ein fonautograf frå 1860-åra frå ''Cours de physique de l’ecole Polytechnique'' (1868).}} |
| |
| | I 1921 skulle den finlandssvenske forskaren [[Eliel Lagercrantz]] reise til [[Arjeplog]] för å gjera feltarbeid på pitesamisk. Han var på veg opp [[Saltdalen]], men laut snu føre [[Junkerdalen]] på grunn av dårlig vêr, så det vart til at han fór uti [[Beiarn]] i staden. Der oppheldt han seg frå februar til april, og han intervjua fleire pitesamar med bakgrunn frå Arjeplog der. Arbeidet inkluderte nedskriving av ordforråd, setningar og lengre tekstar; og i tillegg gjorde han [[instrumentell fonetikk|instrumentelle]] registreringar med ein [[fonautograf]]. Arbeidet, som vart finansiert av [[Helsingfors Universitet]], [[Finsk-ugriska sällskapet]] og [[Alfred Kordelins kulturfond]], resulterte i boka ''Sprachlehre des Westlappischen nach der Mundart von Arjeplog'' (365 s.; Helsinki 1926); og seinare vart meir av materialet presentert i kapitlet «Gebirgsdialekt in Arjeplog» (ca 7 s.) i ''Synopsis des Lappischen'' (Oslo 1941). Eliel Lagercrantz etablerte omgrepet [[vestsamisk]] som fellesterm for dei pite- og lulesamiske dialektane. |
| | 10
| |
| | lågev<ref name="Muv arbbe"/>, <ref name="PSDP"/>
| |
| | 20
| |
| |
| |
| |-
| |
| | 1
| |
| | ákkta<ref name="PSDP"/>
| |
| | 11
| |
| |
| |
| | 21
| |
| |
| |
| |- | |
| | 2
| |
| | guoktte<ref name="Muv arbbe">[http://arbbe.blogspot.com/ ''Muv árbbe'']</ref> = guäktte<ref name="PSDP">[http://www2.hu-berlin.de/psdp/EN/data.html Pite Saami Documentation Project], Humboldt-Universität zu Berlin</ref> | |
| | 12
| |
| |
| |
| | 22
| |
| |
| |
| |-
| |
| | 3
| |
| | gålbmå<ref name="PSDP"/>
| |
| | 13
| |
| |
| |
| | 23
| |
| |
| |
| |-
| |
| | 4
| |
| | nällje<ref name="PSDP"/>
| |
| | 14
| |
| |
| |
| | 24
| |
| |
| |
| |-
| |
| | 5
| |
| | vihta<ref name="PSDP"/>
| |
| | 15
| |
| |
| |
| | 25
| |
| |
| |
| |-
| |
| | 6
| |
| | guhta<ref name="PSDP"/>
| |
| | 16
| |
| |
| |
| | 26
| |
| |
| |
| |-
| |
| | 7
| |
| | gietjav<ref name="PSDP"/>
| |
| | 17
| |
| |
| |
| | 27
| |
| |
| |
| |-
| |
| | 8
| |
| | gákktse<ref name="PSDP"/>
| |
| | 18
| |
| |
| |
| | 28
| |
| |
| |
| |-
| |
| | 9
| |
| | åkktse<ref name="PSDP"/>
| |
| | 19
| |
| |
| |
| | 29
| |
| |
| |
| |-
| |
| |}
| |
|
| |
|
| == Syntaks (setningslære) == | | ==== 1943: Israel Ruong leverer doktorgradsavhandling med utgangspunkt i pitesamisk ==== |
| Pitesamisk har til felles med ume- og sørsamisk på den eine sida og med austsamiske språk på den andre at setningsstrukturen SOV (subjekt-objekt-verb) framleis er like brukande som SVO (subjekt-verb-objekt):
| | Somrane [[1937]], [[1938]] og [[1939]] reiste [[Israel Ruong]], som sjølv var pitesame, kring i [[Arjeplogs församling]] på feltarbeid. Etter oppfordring frå rettleiaren sin ved [[Uppsala universitet]], prof. [[Björn Collinder]], hadde han eigentlig tenkt å skrive ein pitesamisk grammatikk, men prosjektet viste seg å vera for tidkrevande, så han konsentrerte seg om verbavleiing. I [[1943]] leverte han doktoravhandlinga ''Lappische Verbalableitung dargestellt auf Grundlage des Pitelappischen''. |
|
| |
|
| :''Mån biebmōv bårōv.'' ~ ''Mån bårōv biebmōv.'' ‘Eg et mat.’ (Ordrett: ‘Eg mat et.’ ~ ‘Eg et mat.’) | | ==== 2000-åra: Revitalisering og syn på rettskrivinga ==== |
| | {{thumb|16365cr pitesamisk.jpg|Tre personar som arbeider for dokumentasjon og revitalisering av det pitesamiske språket: bloggaren ''Peter Steggo'', ordboksprosjektleiaren ''Nils-Henrik Bengtsson'' og heimelspersonen ''Elsy Rankvist''.|Olve Utne, Bodø 2010}} |
| | Frå 2000-åra av har det vokse fram eit ønske om å etablere eit skriftspråk for pitesamisk. Det finst fleire syn på kva som er den beste vegen å gå. Innafor det [[lulesamisk]]e miljøet finst det skepsis mot å etablere eit eige pitesamisk skriftspråk; dei som er skeptiske meiner at pitesamisk er ein underdialekt av lulesamisk og at ei samling om det lulesamiske skriftspråket er nødvendig for å sikre eit større brukarmiljø. Andre att, inkludert bloggaren [[Peter Steggo]], meiner at pitesamisk er distinkt som språk og fortener eit eige skriftspråk, men at dette skriftspråket bør leggast så nærme lulesamisk rettskriving som det er mulig utan å gå på akkord med pitesamisk lydstruktur og formlære. Eit tredje syn finst i gruppa som arbeider med ei pitesamisk ordbok: Dei meiner at skriftspråket bør reflektere pitesamisk uttale i mest mulig presis grad, og de markerer for eksempel den fonetiske vektlegginga av det første elementet i grad-III-konsonantgruppor med dobbeltskriving av første konsonant (kkt, vvl) i mange fall der lulesamisk har dobbeltskriving av andre konsonant (ktt, vll). |
|
| |
|
| Det utbygde endingsverket i pitesamisk gjer at ordrekkjefølgja kan vera friare enn f.eks. i moderne norsk eller svensk:
| | ==== 2003: Buvdda eller Bådåddjo? ==== |
| | Pitesamisk vart aktuelt i nyheitene hausten 2003, da [[Sametinget]] foreslo för [[Bodø kommune]] at byen skulle innføre det lulesamiske namnet på byen, ''Bådåddjo'',<ref>Skrivemåten ''Bådåddjo'' varierer elles med ''Bodåddjo'', ''Bododdjo'' og ''Bodöddjo/Bodøddjo'' i lulesamisk. I tillegg blir namnet ofte feilskrive som ''Båddådjo'' i ikkje-samiske samenhengar.</ref> som offisiell samisk namneform. Den pitesamiske organisasjonen i Salten ''[[Salto bihtesamiid searvi]]'' påpekte at Bodø og resten av Sør-Salten er gammelt pitesamisk område — i motsetning til det lulesamiske Nord-Salten, og at den lokale samiske namneforma var det pitesamiske ''Buvdda'', som forøvrig òg betyder ‘bua, butikken’ eller ‘handelsstaden’.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.92116 «Strid om samisk navn»], NRK Nordland, publ. 20.10.2003</ref> |
|
| |
|
| :''Mån sitáv biergōv bårråt.'' ~ ''Mån sitáv bårråt biergōv.'' ~ ''Mån biergōv sitáv bårråt.'' ‘Eg vil eta kjøtt.’ | | ==== 2007: Pitesamisk blogg ==== |
| | Den 16. januar 2007 la [[Peter Steggo]] ut de første to bloggpostane på den pitesamiske bloggen sin, [http://arbbe.blogspot.com/ Muv árbbe]. Fram til november 2008 la han ut alt i alt 22 postar — pitesamiske tekstar med eit utval av ordforklaringar. |
|
| |
|
| Ved objektspronomen er SOV sterkt føretrekt:
| | ==== Grammatikkarbeidet, ordboksarbeidet og rettskrivinga ==== |
| | Utetter 2000-åra begynte det å skje mykje med pitesamisk språkarbeid. Ein ordbokskomité kom godt i gang med innsamling av ord i Arjeplogsområdet; [[Joshua Wilbur]] arbeidde med dokumentasjon av pitesamisk med hjelp av lyd- og videoopptak i samband med doktorgradsavhandlinga si, som munna ut i ei avhandling om pitesamisk grammatikk i 2013; ortografien vart fastsett i samarbeid mellom Joshua Wilbur og ordbokskomitéen; [[Ann-Charlott Sjaggo]] gav ut ein kontrastiv pite- og lulesamisk grammatikk i 2015; og ordboka vart utgjeven i 2016. Ortografien er føreslegen som offisiell ortografi for pitesamisk og per sommaren 2017 venta ein på at han skulle bli godkjent i Norge og Sverige. Mange i det pitesamiske miljøet har vore utolmodige og håpa at ortografien skulle bli offisiell i tide for den annonserte plasseringa av samiskspråklige skilt bl.a. i pitesamisk område. |
|
| |
|
| :''Biena suv bårrá.'' ‘Hunden et han/ho/det.’ (Ordrett: ‘Hunden han/ho/det et.’)
| | ==== Offisiell ortografi ==== |
| | | {{thumb|C35853 den pitesamiske ortografien er underskriven.jpg|Den første offisielle rettskrivinga for pitesamisk vart underskriven den [[20. august]] [[2019]] på [[Silvermuseet]] i '''[[Arjeplog]]'''. Her ser vi, frå venstre mot høgre, komitemedlemmane Inger Fjällås, Bruce Morén-Duollja, Ann-Charlotte Sjaggo, Peter Steggo og [[Ole Henrik Magga]].|Olve Utne|20.08.2019}} |
| Meir komplekse setningar har ein tendens til å følgje SVO-struktur:
| | Den 20. august 2019 vart den pitesamiske rettskrivinga offisielt underskriven, og språket har frå den dagen av status som eit av dei samiske skriftspråka. Det er i desember 2019 framleis ikkje innarbeidd i Opplæringslova § 6-1, der samisk framleis er definert som «nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk».<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/ Opplæringslova]</ref> og Forskrift for stadnamn §4: «Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskriving i nordsamisk, lulesamisk, skoltesamisk eller sørsamisk.».<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-05-23-638 Forskrift om stadnamn]</ref> |
| | |
| :''Almatj vadda biergōv biednagit.'' ‘Mennesket gjev kjøtt til hunden.’
| |
| | |
| I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det bruka copula-verb i notid:
| |
| | |
| :''Sån le sábmē.'' ‘Han/Ho er same.’
| |
| | |
| (Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’)
| |
| | |
| | |
| === Spørsmål === | |
| Spørsmål med innleiande spørjepronomen manglar invertering av subjekt og verbal, akkurat som i mange vest-, midt- og nordnorske dialektar:
| |
| | |
| :''Mav biena bårrá?'' ‘Kva et hunden?’ (Ordrett: ‘Kva hunden et?’)
| |
| :''Mav dån vuojná dålån?'' ‘Kva ser du i elden?’ (Ordrett: ‘Kva du ser i elden?’)<ref name="Lagercrantz 1926"/>
| |
| | |
| Elles kan spørsmål formast med å sette verbet føre subjektet:
| |
| | |
| :''Ná, vuhttujen nágan buhtsu?'' ‘Nå — var det spor etter nokon reinar?’<ref name="Lagercrantz 1926"/>
| |
| | |
| == Språkhistorie ==
| |
| | |
| === Buvdda eller Bådåddjo? ===
| |
| Pitesamisk vart aktuelt i nyheitene hausten 2003, da [[Sametinget]] foreslo overfor [[Bodø kommune]] at byen skulle innføre det lulesamiske namnet på byen, ''Bådåddjo'',<ref>Skrivemåten ''Bådåddjo'' varierer elles med ''Bodåddjo'', ''Bododdjo'' og ''Bodöddjo/Bodøddjo'' i lulesamisk. I tillegg blir namnet ofte feilskrive som ''Båddådjo'' i ikkje-samiske samanhengar.</ref> som offisiell samisk namneform. Den pitesamiske organisasjonen i Salten ''[[Salto bihtesamiid searvi]]'' påpeikte at Bodø og resten av Sør-Salten er gammalt pitesamisk område — i motsetning til det lulesamiske Nord-Salten, og at den lokale samiske namneforma var det pitesamiske ''Buvdda'', som forøvrig òg tyder ‘bua, butikken’ eller ‘handelsstaden’.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.92116 «Strid om samisk navn»], NRK Nordland, publ. 20.10.2003</ref>
| |
| | |
| [[image:16365cr pitesamisk.jpg|thumb|right|Tre personar som arbeider for for dokumentasjon og revitalisering av det pitesamiske språket: bloggaren ''Peter Steggo'', ordboksprosjektleiaren ''Nils-Henrik Bengtsson'' og heimelspersonen ''Elsy Rankvist''. {{byline|Olve Utne}}]] | |
| | |
| === Skriftspråk ===
| |
| | |
| ==== Syn på rettskrivinga ====
| |
| Frå 2000-åra av har det vokse fram eit ønske om å etablere eit skriftspråk for pitesamisk. Det finst fleire syn på kva som er den beste vegen å gå. Innaføre det [[lulesamisk]]e miljøet finst det skepsis mot å etablere eit eige pitesamisk skriftspråk; dei som er skeptiske meiner at pitesamisk er ein underdialekt av lulesamisk og at ei samling om det lulesamiske skriftspråket er nødvendig for å sikre eit større brukarmiljø. Andre att, inkludert bloggaren [[Peter Steggo]], meiner at pitesamisk er distinkt som språk og fortener eit eige skriftspråk, men at dette skriftspråket bør leggast så nærme lulesamisk rettskriving som det er mulig utan å gå på akkord med pitesamisk lydstruktur og formlære. Eit tredje syn finst i gruppa som arbeider med ei pitesamisk ordbok: Dei meiner at skriftspråket bør reflektere pitesamisk uttale i mest mulig presis grad, og dei markerer for eksempel den fonetiske vektlegginga av det første elementet i grad-III-konsonantgrupper med dobbeltskriving av første konsonant (kkt, vvl) heller enn andre element som i mange fall i lulesamisk (ktt, vll).
| |
| | |
| ==== Blogg ====
| |
| | |
| ==== Ordboksarbeid ====
| |
|
| |
|
| == Fotnotar == | | == Fotnotar == |
Linje 665: |
Linje 51: |
| * [[pitesamar]] | | * [[pitesamar]] |
| * [[pitesamiske stadnamn]] | | * [[pitesamiske stadnamn]] |
| | * [[Pitesamisk grammatikk]] |
|
| |
|
| == Bibliografi == | | == Bibliografi == |
| | |
| | === Ordbøker, grammatikkar og språkskildringar === |
| * {{Halász 1885}} | | * {{Halász 1885}} |
| * {{Halász 1893}} | | * {{Halász 1893}} |
| | * {{Halász 1896}} |
| * {{Lagercrantz 1926}} | | * {{Lagercrantz 1926}} |
| * {{Lagercrantz 1941 V 12}} | | * {{Lagercrantz 1941 V 12}} |
| * {{Lehtiranta 1992}} | | * {{Lehtiranta 1992}} |
| | * {{Qvigstad 1928}} |
| * {{Ruong 1943 Lappische}} | | * {{Ruong 1943 Lappische}} |
| | * {{Wilbur 2013}} |
| | ** {{Wilbur 2014}} |
| | * {{Wilbur 2016}} |
| | * {{Sjaggo 2015}} |
| | |
| | === Skrifter om pitesamisk kultur med ordtilfang === |
| | * {{Johansson 1989}} |
| | * {{Rensund 1968}} |
| | * {{Rensund 1982}} |
| | * {{Rensund 1984}} |
| | * {{Rensund 1986}} |
| * {{Trohaug 2003}} | | * {{Trohaug 2003}} |
|
| |
|
| {{Forside|Pitesamer}} | | === Litteratur på pitesamisk === |
| {{f1}} | | * {{Halász 1893}} |
| [[kategori:pitesamisk| ]] | | * {{Somby 2020}} |
| | |
| | == Lenkjer == |
| | * [http://www.interregnord.com/sv/beviljade-projekt/sapmi/4-graensloes-utveckling/insamling-av-pitesamiska-ord.aspx Insamling av pitesamiska ord] ved Arjeplogs sameförening |
| | * [http://arbbe.blogspot.com/ Muv árbbe] - blogg på pitesamisk ved Peter Steggo |
| | * [http://saami.uni-freiburg.de/psdp/ Pite Saami Documentation Project (PSDP)] |
| | * [[Joshua Wilbur|Wilbur, Joshua]]: [http://saami.uni-freiburg.de/psdp/stavningsregler/main.php «Pitesamiska stavningsregler»] |
| | * [https://www.facebook.com/groups/bidumbago BidumBágo] - prosjektgruppe for utvikling av ordboks-app for pitesamisk |
| | * [https://quizlet.com/olve_utne/folders/bidumsamegiella-pitesamisk/sets Bidumsámegiella - Pitesamisk] - pitesamisk språklæringsverktøy på Quizlet.com |
| | |
| | {{f2}} |
| [[kategori:samiske språk]] | | [[kategori:samiske språk]] |
| [[kategori:pitesamer]] | | [[kategori:pitesamisk historie og kultur]] |
| | |
| | [[kategori:Norrbottens län]] |
| | [[kategori:Saltdal kommune]] |
| | [[kategori:Fauske kommune]] |
| | [[kategori:Bodø kommune]] |
| | [[kategori:Beiarn kommune]] |
| | [[kategori:Gildeskål kommune]] |
| | [[kategori:Meløy kommune]] |
| | [[kategori:Rana kommune]] |
| | [[kategori:Nordland fylke]] |
| | [[kategori:Saltfjellet]] |
| | [[kategori:Salten]] |
| | [[kategori:Sverige]] |
| | {{ikke koord}} |
| | {{nn}} |