Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
(kat) |
|||
(47 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|BU200907 103 Arjepluovve.jpg|Tospråklig vegskilt ved Árjepluovve (pite- og lulesamisk) / Arjeplog (svensk) i [[Arjeplogs kommun]] i [[Norrbottens län]] i Sverige.|Bjørn Utne | {{Forside|Pitesamisk historie og kultur}} | ||
'''[[Pitesamisk]]''' (''bihtánsámegiella, bihtámasámegiella | <onlyinclude>{{thumb|BU200907 103 Arjepluovve.jpg|Tospråklig vegskilt ved Árjepluovve (pite- og lulesamisk) / Arjeplog (svensk) i [[Arjeplogs kommun]] i [[Norrbottens län]] i Sverige.|Bjørn Utne|2008}} | ||
'''[[Pitesamisk]]''' (pites. ''bidumsámegiella''; [[lulesamisk]] ''bihtánsámegiella, bihtámasámegiella''; [[nordsamisk]] ''biđonsámegiella''), òg tildels kjent under namnet ''arjeplogssamiska'' i Sverige, er eit [[samiske språk|samisk språk]] med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av [[pitesamar]] i [[Salten|Sør-Salten]], [[Rana kommune|Rana]] og tilgrensande strøk i [[Sverige]] austover til [[Arjeplog]] og, i mindre grad, [[Arvidsjaur]]. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen [[lulesamisk]] i nord, og desse to blir ofte gruppert saman — enten som «vestsamisk»<noinclude><ref>{{Lagercrantz 1941}}</ref></noinclude> eller som dialektar av lulesamisk. Den sørlige naboen [[umesamisk]] ligg derimot nærmare [[sørsamisk]], og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i [[Noreg]] og er sterkt truga i Sverige.<noinclude><ref>Per mars 2010 kjenner vi til 25 personar i Sverige som snakkar pitesamisk, og den yngste av dei er i trettiårsalderen. (Munnlig opplysning frå [[Joshua Wilbur]].)</ref></noinclude> </onlyinclude> | |||
== Grammatikk == | == Grammatikk == | ||
{{utdjupande artikkel|Pitesamisk grammatikk}} | {{utdjupande artikkel|Pitesamisk grammatikk}} | ||
Innafor '''lydlæra''' liknar pitesamisk på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske | Innafor '''lydlæra''' liknar pitesamisk på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla [[stadieveksling]]. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla [[omlyd]]. I '''formlæra''' ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I '''setningslæra''' kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. [[trønder]] og [[nordnorske dialektar]] får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord: ''Mav biena bårrá?'' (‘Kva hunden et?’). | ||
[[image:Lulesamiske og pitesamiske omraade i Nordland.jpg|thumb|right|Kart over [[Nordland fylke]] med det historiske utbreiingsområdet i Norge for pitesamisk (fiolett) og [[lulesamisk]] (raudt).]] | [[image:Lulesamiske og pitesamiske omraade i Nordland.jpg|thumb|right|Kart over [[Nordland fylke]] med det historiske utbreiingsområdet i Norge for pitesamisk (fiolett) og [[lulesamisk]] (raudt).]] | ||
Linje 12: | Linje 13: | ||
=== Skriftspråk === | === Skriftspråk === | ||
==== 1738: Pehr Fjellström gjev ut ''Svebelii Cateches'' i | ==== 1738: Pehr Fjellström gjev ut ''Svebelii Cateches'' i samisk omsetting ==== | ||
I [[Silbojokks församling]], det eine av dei to kyrkjesokna for arbeidarane i [[Nasafjälls silververk]], vart Pehr Fjellström ([[1697]]–[[1764]]) fødd av ''[[kyrkoherde]]'' Per Noræus Fjellström og Agatha Læstadia. Det var trulig under oppveksten her at Pehr vart kjent med den forma av samisk som han kalla ''dialectus borealior'' — svarande til pitesamisk. I [[1718]] vart han oppnemnt til skulemeister og i [[1739]] til ''kyrkoherde'' i [[Lycksele församling]] i [[Lycksele lappmark]], som tradisjonelt hører til det [[umesamisk]]e språkområdet, eller Fjellströms ''dialectus australior''. I 1738 fikk han utgjeve boka ''Olai Swebelii A. Ups. Förklaring öfwer Lutheri Lilla Catechismum, steld genom spörsmåhl och swar : then lappska ungdomen til tienst och befordran i christendomens kunskap'' i si eiga omsetting til samisk. [[Knut Bergsland]] karakteriserer språket i denne boka som nærmare til pitesamisk, medan alle dei seinare bøkene | I [[Silbojokks församling]], det eine av dei to kyrkjesokna for arbeidarane i [[Nasafjälls silververk]], vart Pehr Fjellström ([[1697]]–[[1764]]) fødd av ''[[kyrkoherde]]'' Per Noræus Fjellström og Agatha Læstadia. Det var trulig under oppveksten her at Pehr vart kjent med den forma av samisk som han kalla ''dialectus borealior'' — svarande til pitesamisk. I [[1718]] vart han oppnemnt til skulemeister ved [[Skytteanska skolan]], eller «Lappskolan», i [[Lycksele]] og i [[1739]] til ''kyrkoherde'' i [[Lycksele församling]] i [[Lycksele lappmark]], som tradisjonelt hører til det [[umesamisk]]e språkområdet, eller Fjellströms ''dialectus australior''. I 1738 fikk han utgjeve boka ''Olai Swebelii A. Ups. Förklaring öfwer Lutheri Lilla Catechismum, steld genom spörsmåhl och swar : then lappska ungdomen til tienst och befordran i christendomens kunskap'' i si eiga omsetting til samisk. [[Knut Bergsland]] karakteriserer språket i denne boka som nærmare til pitesamisk, medan alle dei seinare bøkene Fjellström skreiv eller omsette er skrivne på normalisert ume-/sørsamisk. | ||
==== | ==== 1891: Halász Ignácz på feltarbeid i Saltdalen ==== | ||
Frå 1880-åra til tidlig i 1890-åra reiste den ungarsk-jødiske forskaren [[Halász Ignácz]] (el. Ignaz Fischer, 1855–1901) kring i Midt- og Nord-Skandinavia på feltarbeid. I det pitesamiske området gjorde han feltarbeid i [[Saltdal kommune|Saltdalen]] i [[1891]], blant samar som hørte til i [[Arjeplogs församling]] av [[Pite lappmark]].<ref>''“E szótár első sorban azon szövegekhez való, melyeket 1891-ben a svédországi Pite lappmark arjepluogi egyház kerületéből való lappoktól gyűjtöttem a norvég Saltdalen-ban.”'' ({{Halász 1896}})</ref> Tekstane kom ut i boka ''Svéd-lapp nyelv, 5, A Pite-lappmark Arjepluogi egyházkerületéből'', som kom ut i Budapest i 1893. I 1896 følgte han opp arbeidet med ein kortfatta grammatikk og ei ordbok. | |||
I arbeidet til Halász ser vi enkelte [[morfologi (lingvistikk)|morfologiske]] særtrekk som minner om [[umesamisk]]. Dette inkluderer variasjon mellom ''-v'' og ''-b'' i akkusativ eintal og i 1. person av verb der vår tids pitesamisk og lulesamisk har ''-v''; variasjon mellom ''-n'' og ''-'' i genitiv eintal der vår tids pite- og lulesamisk har nasalbortfall; og variasjon mellom ''-sne'' og ''-n'' der vår tids pite- og lulesamisk har ''-n''. | |||
==== 1920-åra: Lagercrantz på feltarbeid i Beiarn ==== | ==== 1920-åra: Lagercrantz på feltarbeid i Beiarn ==== | ||
Linje 30: | Linje 33: | ||
==== 2003: Buvdda eller Bådåddjo? ==== | ==== 2003: Buvdda eller Bådåddjo? ==== | ||
Pitesamisk vart aktuelt i nyheitene hausten 2003, da [[Sametinget]] foreslo för [[Bodø kommune]] at byen skulle innføre det lulesamiske namnet på byen, ''Bådåddjo'',<ref>Skrivemåten ''Bådåddjo'' varierer elles med ''Bodåddjo'', ''Bododdjo'' og ''Bodöddjo/Bodøddjo'' i lulesamisk. I tillegg blir namnet ofte | Pitesamisk vart aktuelt i nyheitene hausten 2003, da [[Sametinget]] foreslo för [[Bodø kommune]] at byen skulle innføre det lulesamiske namnet på byen, ''Bådåddjo'',<ref>Skrivemåten ''Bådåddjo'' varierer elles med ''Bodåddjo'', ''Bododdjo'' og ''Bodöddjo/Bodøddjo'' i lulesamisk. I tillegg blir namnet ofte feilskrive som ''Båddådjo'' i ikkje-samiske samenhengar.</ref> som offisiell samisk namneform. Den pitesamiske organisasjonen i Salten ''[[Salto bihtesamiid searvi]]'' påpekte at Bodø og resten av Sør-Salten er gammelt pitesamisk område — i motsetning til det lulesamiske Nord-Salten, og at den lokale samiske namneforma var det pitesamiske ''Buvdda'', som forøvrig òg betyder ‘bua, butikken’ eller ‘handelsstaden’.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.92116 «Strid om samisk navn»], NRK Nordland, publ. 20.10.2003</ref> | ||
==== 2007: Pitesamisk blogg ==== | ==== 2007: Pitesamisk blogg ==== | ||
Den 16. januar 2007 la [[Peter Steggo]] ut de første to bloggpostane på den pitesamiske sin, [http://arbbe.blogspot.com/ Muv árbbe]. Fram til november 2008 la han ut alt i alt 22 postar — pitesamiske tekstar med eit utval av ordforklaringar. | Den 16. januar 2007 la [[Peter Steggo]] ut de første to bloggpostane på den pitesamiske bloggen sin, [http://arbbe.blogspot.com/ Muv árbbe]. Fram til november 2008 la han ut alt i alt 22 postar — pitesamiske tekstar med eit utval av ordforklaringar. | ||
==== Grammatikkarbeidet, ordboksarbeidet og rettskrivinga ==== | |||
Utetter 2000-åra begynte det å skje mykje med pitesamisk språkarbeid. Ein ordbokskomité kom godt i gang med innsamling av ord i Arjeplogsområdet; [[Joshua Wilbur]] arbeidde med dokumentasjon av pitesamisk med hjelp av lyd- og videoopptak i samband med doktorgradsavhandlinga si, som munna ut i ei avhandling om pitesamisk grammatikk i 2013; ortografien vart fastsett i samarbeid mellom Joshua Wilbur og ordbokskomitéen; [[Ann-Charlott Sjaggo]] gav ut ein kontrastiv pite- og lulesamisk grammatikk i 2015; og ordboka vart utgjeven i 2016. Ortografien er føreslegen som offisiell ortografi for pitesamisk og per sommaren 2017 venta ein på at han skulle bli godkjent i Norge og Sverige. Mange i det pitesamiske miljøet har vore utolmodige og håpa at ortografien skulle bli offisiell i tide for den annonserte plasseringa av samiskspråklige skilt bl.a. i pitesamisk område. | |||
==== | ==== Offisiell ortografi ==== | ||
{{thumb|C35853 den pitesamiske ortografien er underskriven.jpg|Den første offisielle rettskrivinga for pitesamisk vart underskriven den [[20. august]] [[2019]] på [[Silvermuseet]] i '''[[Arjeplog]]'''. Her ser vi, frå venstre mot høgre, komitemedlemmane Inger Fjällås, Bruce Morén-Duollja, Ann-Charlotte Sjaggo, Peter Steggo og [[Ole Henrik Magga]].|Olve Utne|20.08.2019}} | |||
Den 20. august 2019 vart den pitesamiske rettskrivinga offisielt underskriven, og språket har frå den dagen av status som eit av dei samiske skriftspråka. Det er i desember 2019 framleis ikkje innarbeidd i Opplæringslova § 6-1, der samisk framleis er definert som «nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk».<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/ Opplæringslova]</ref> og Forskrift for stadnamn §4: «Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskriving i nordsamisk, lulesamisk, skoltesamisk eller sørsamisk.».<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-05-23-638 Forskrift om stadnamn]</ref> | |||
== Fotnotar == | == Fotnotar == | ||
Linje 46: | Linje 54: | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
=== Ordbøker, grammatikkar og språkskildringar === | |||
* {{Halász 1885}} | * {{Halász 1885}} | ||
* {{Halász 1893}} | * {{Halász 1893}} | ||
Linje 52: | Linje 62: | ||
* {{Lagercrantz 1941 V 12}} | * {{Lagercrantz 1941 V 12}} | ||
* {{Lehtiranta 1992}} | * {{Lehtiranta 1992}} | ||
* {{Qvigstad 1928}} | |||
* {{Ruong 1943 Lappische}} | * {{Ruong 1943 Lappische}} | ||
* {{Wilbur 2013}} | |||
** {{Wilbur 2014}} | |||
* {{Wilbur 2016}} | |||
* {{Sjaggo 2015}} | |||
=== Skrifter om pitesamisk kultur med ordtilfang === | |||
* {{Johansson 1989}} | |||
* {{Rensund 1968}} | |||
* {{Rensund 1982}} | |||
* {{Rensund 1984}} | |||
* {{Rensund 1986}} | |||
* {{Trohaug 2003}} | * {{Trohaug 2003}} | ||
{{ | === Litteratur på pitesamisk === | ||
{{ | * {{Halász 1893}} | ||
[[ | * {{Somby 2020}} | ||
== Lenkjer == | |||
* [http://www.interregnord.com/sv/beviljade-projekt/sapmi/4-graensloes-utveckling/insamling-av-pitesamiska-ord.aspx Insamling av pitesamiska ord] ved Arjeplogs sameförening | |||
* [http://arbbe.blogspot.com/ Muv árbbe] - blogg på pitesamisk ved Peter Steggo | |||
* [http://saami.uni-freiburg.de/psdp/ Pite Saami Documentation Project (PSDP)] | |||
* [[Joshua Wilbur|Wilbur, Joshua]]: [http://saami.uni-freiburg.de/psdp/stavningsregler/main.php «Pitesamiska stavningsregler»] | |||
* [https://www.facebook.com/groups/bidumbago BidumBágo] - prosjektgruppe for utvikling av ordboks-app for pitesamisk | |||
* [https://quizlet.com/olve_utne/folders/bidumsamegiella-pitesamisk/sets Bidumsámegiella - Pitesamisk] - pitesamisk språklæringsverktøy på Quizlet.com | |||
{{f2}} | |||
[[kategori:samiske språk]] | [[kategori:samiske språk]] | ||
[[kategori: | [[kategori:pitesamisk historie og kultur]] | ||
[[kategori:Norrbottens län]] | |||
[[kategori:Saltdal kommune]] | |||
[[kategori:Fauske kommune]] | |||
[[kategori:Bodø kommune]] | |||
[[kategori:Beiarn kommune]] | |||
[[kategori:Gildeskål kommune]] | |||
[[kategori:Meløy kommune]] | |||
[[kategori:Rana kommune]] | |||
[[kategori:Nordland fylke]] | |||
[[kategori:Saltfjellet]] | |||
[[kategori:Salten]] | |||
[[kategori:Sverige]] | |||
{{ikke koord}} | |||
{{nn}} |
redigeringer