Polarskuta Belgica: Forskjell mellom sideversjoner

== Arktis ==

I perioden fra [[1901]] til [[1904]] ble skuta igjen engasjert i sel- og bottlenose-fangst. Christian Halvorsen ble engasjert som skipper og de øvrige mannskapene var også norsk. Nå ble hun også chartret av Baldwin-Ziegler-ekspedisjonen hvis formål var å nå Nordpolen. Flere skip var engasjert i prosjektet der Belgicas oppgave var å etablere stasjoner på Øst-Grønland og legge ut depoter for ekspedisjonen. Denne ekspedisjonen ble en fiasko. Men hval- og selfangsten gikk rimelig bra. Bottlenose-oljen og spekket var fortsatt etterspurt og ga bra fortjeneste. Imidlertid falt bunnen ut av dette markedet også. Belgicas siste hval-sesong ble avsluttet i 1904.

== Selfangst havarister og forskning ==

Sommeren [[1905]] chartret hertugen av Orléans Belgica med de Gerlache som kaptein og med norsk mannskap. Formålet var å komme «lengst nord», samt en tur innom [[Svalbard]] og få kartlagt Øst-Grønland, der ei landstripe seinere fikk navn etter hertugen. Utreisehavn var [[Tromsø]]. I [[Bergen]] kom marinezoologen [[Einar Kofoed]] om bord med proviant og utstyr for vitenskapelige undersøkelser. Her ble hun også malt for tredje gang – fra vannlinja til mastetopp.  

== Omdøpt til «Isfjord» ==

I [[1916]] kom «Belgica» igjen på norske hender. Det Norske Spitsbergensyndikat (senere Store Norske Spitsbergen Kulkompani) kjøpte henne for 135.000 kroner (tilsvarer 5,3 millioner i dag), og omdøpte henne til «Isfjord». Navnebyttet hadde både en praktisk og viktig årsak: Belgia var okkupert av [[Tyskland]] og med et slikt navn kunne for eksempel britene lett se henne som et fartøy i fiendtlig tjeneste. Man hadde behov for et skip som kunne frakte kull mellom Svalbard og Norge. Etter noen strabasiøse turer ble det klart at skipet ville trenge store modifikasjoner og reparasjoner for å kunne fortsette kull-trafikken. «Isfjord» rakk bare fem turer før hun ble liggende på [[Tromsø Skipsverft]] fra oktober 1916 i to samfulle år. Partene kranglet om oppgjør for utført arbeid som måtte gjøres, etter pålegg fra [[Det Norske Veritas]].

== Belgica i Harstad ==

[[Store Norske Spitsbergen Kulkompani|«Store Norske»]] etablerte seg i [[Havnegata (Harstad)|Havnegata]] i 1918, og [[Kristian Holst]] (1885-1950) i firma Kr. Holst fikk hand om skrog, fortøyninger og dampmaskin etter at SNSK hadde skaffet seg annet fartøy og rigget ned Belgicas øvrige fasiliteter som de solgte separat. Kr. Holst drev den gang sin kullforretning fra Samasjøen. Han vurderte at skuta, som han etter overtagelsen i [[1919]], ga tilbake sitt stolte navn, ville passe formålet om å øke firmaets transportkapasitet. Hovedmotoren ble demontert, bare en mindre dampmaskin til å drifte vinsjen med ble igjen. Belgica var nå en lekter som Holst blant annet brukte til å frakte tørrfisk til Bergen og salt og tønner i retur. Under [[Lofotfisket]] ble hun brukt til flere formål, som transport og lagring av agnsild, men også til oppkjøpsfartøy for salting av torsk, samt at det ble dampet tran ombord. Torskerogn ble lagret i tønner og solgt som agn til den spanske sardinindustrien. Lekteren Belgica ble nå slept av andre Kr. Holst-fartøy; D/S «Hugin» eller D/S «Viking» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. I stille perioder lå lekteren til ankers, enten i Samasjøen eller inne på [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] som lagringsfartøy for diverse fiskeprodukter.