Skribenter
87 027
redigeringer
(→Sjefer) |
|||
Linje 5: | Linje 5: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Overvåkingssentralen ble etablert av Justis- og politidepartementet, med [[Trygve Lie]] som ansvarlig statsråd, den 6. juli 1937. Leder for sentralen var Oslos politimester [[Kristian Welhaven]]. Da Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940 ble tjenesten oppløst og arkivet ble destruert. | Overvåkingssentralen ble etablert av Justis- og politidepartementet, med [[Trygve Lie]] som ansvarlig statsråd, den 6. juli 1937. Leder for sentralen var Oslos politimester [[Kristian Welhaven]] og tjenesten hadde lokaler i den nybygde [[Victoriagården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 8. Da Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940 ble tjenesten oppløst og arkivet ble destruert. | ||
I 1947 ble Overvåkingssentralen gjenoppretta med [[Asbjørn Bryhn]] som leder. Den var fortsatt tilknytta Oslo politikammer, der Welhaven fremdeles var politimester. Erfaringene med tysk agentvirksomhet førte til et økt fokus på kontraspionasje, og under [[den kalde krigen]] var det naturlig nok særlig trusselen østfra som var sentral. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef, og selv om sentralen administrativt forble en del av Oslo politikammer var sjefen og nestkommanderende ikke lenger underlagt politimesteren. I 1977 begynte en omorganisering, da distriktssentralene i [[Kristiansand]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Harstad]] ble erstatta av fem landsdelsentraler for [[Østlandet]], [[Sørlandet]], [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]]. | I 1947 ble Overvåkingssentralen gjenoppretta med [[Asbjørn Bryhn]] som leder. Den var fortsatt tilknytta Oslo politikammer, der Welhaven fremdeles var politimester. Erfaringene med tysk agentvirksomhet førte til et økt fokus på kontraspionasje, og under [[den kalde krigen]] var det naturlig nok særlig trusselen østfra som var sentral. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef, og selv om sentralen administrativt forble en del av Oslo politikammer var sjefen og nestkommanderende ikke lenger underlagt politimesteren. I 1977 begynte en omorganisering, da distriktssentralene i [[Kristiansand]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Harstad]] ble erstatta av fem landsdelsentraler for [[Østlandet]], [[Sørlandet]], [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]]. |