Politiets sikkerhetstjeneste
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ble oppretta under navnet Overvåkingssentralen i 1937, og het Politiets overvåkingstjeneste (POT) fra 1985 til 2002. Fram til 1980 var tjenesten organisert som en avdeling på Oslo politikammer; den har siden vært direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og sidestilt med Politidirektoratet. Sjefen for PST er dermed en av de to øverste lederne i politiet, sammen med politidirektøren. Hovedkontoret ligger i Nydalen i Oslo, og de fleste av PSTs ansatte har arbeidssted der. Alle politidistrikter har en eller flere PST-ansatte i sin stab. Antall ansatte er i utgangspunktet hemmeligholdt, men i 2012 fortalte PST at de hadde 460 ansatte.
PST har ansvar for nasjonal sikkerhet, herunder blant annet kontraetterretning, kontraterrorisme, forebygging av ekstremisme, etterforskning av trusler eller vold mot myndighetspersoner, livvakttjeneste, trusselvurdering og sikkerhetsrådgivning. PST har i motsetning til den militære Etterretningstjenesten lov til å overvåke norske borgere.
Historie
Overvåkingssentralen ble etablert av Justis- og politidepartementet, med Trygve Lie som ansvarlig statsråd, den 6. juli 1937. Leder for sentralen var Oslos politimester Kristian Welhaven og tjenesten hadde lokaler i den nybygde Victoriagården i Rådhusgata 8. Da Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940 ble tjenesten oppløst og arkivet ble destruert.
I 1947 ble Overvåkingssentralen gjenoppretta med Asbjørn Bryhn som leder. Den var fortsatt tilknytta Oslo politikammer, der Welhaven fremdeles var politimester. Erfaringene med tysk agentvirksomhet førte til et økt fokus på kontraspionasje, og under den kalde krigen var det naturlig nok særlig trusselen østfra som var sentral. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef, og selv om sentralen administrativt forble en del av Oslo politikammer var sjefen og nestkommanderende ikke lenger underlagt politimesteren. I 1977 begynte en omorganisering, da distriktssentralene i Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad ble erstatta av fem landsdelsentraler for Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.
I 1980 ble så Overvåkingssentralen omorganisert til Politiets overvåkingstjeneste, og ble en selvstendig etat. Navnene overvåkingssentralen og Politiets overvåkingstjeneste ble i flere år brukt om hverandre, men fra 1985 var den helt gjennomført. Virksomheten fortsatte i stor grad som før, med et sterkt fokus på den kalde krigens utfordringer med spionasje. Kontraspionasje, der sovjetiske KBG og andre østeuropeiske hemmelige tjenester var hovedfienden, var helt sentralt. Både Overvåkingssentralen og POT drev utstrakt overvåking av personer på venstresida. I noen tilfeller førte dette fram, blant annet da de i 1984 pågrep Arne Treholt for spionasje. I andre tilfeller var personene som ble overvåka på ingen måte noen trussel mot nasjonal sikkerhet. Det dreide seg blant annet om personer bosatt nær grensa til Sovjetunionen og moderate politikere på venstresida. Overvåking av bevegelser som til dels kunne sies å utgjøre en trussel, for eksempel personer i AKP (m-l) som var tilhengere av væpna revolusjon, gikk i mange tilfeller langt ut over det tillatte. Dette førte til en omfattende gjennomgang i 1990-åra, med Lund-rapporten som sluttresultat. Det ble også i en avgrensa periode mulig å få se «mappa si».
I 1996 fikk POT, som følge av overvåkingsskandalen, en ny instruks. Samme år kom det også ny regioninndeling med sju regioner.
Navneendringa til Politiets sikkerhetstjeneste i 2002 kom som følge av politireformen fra 2000. Det er liten tvil om at den til dels var begrunne med den negative klangen «overvåking» hadde fått i 1990-åra. Samme år ble PSTs regioner nedlagt, og i stedet ble det plassert minst ett årsverk knytta til PST ved hvert politiidstrikt. Sysselmannen på Svalbard er i sikkerhetssaker tilknytta den sentrale enhet i PST.
Etter den kalde krigen ble det et sterkere fokus på politisk ekstremisme, selv om PST fortsatt også arbeider med kontraspionasje, ikke minst digital spionasje. I senere år har særlig islamistiske miljøer vært under oppsyn, og PST har stått bak pågripelser av flere såkalte fremmedkrigere, personer som har reist til andre land for å delta i hellig krig. I og med en ny framvekst av høyreekstreme miljøer har PST også et visst fokus på dette, samt at de fortsatt følger med på venstreekstreme miljøer. PST kommer årlig med en åpen trusselvurdering som gir innsyn i en del av deres prioriteringer. Det har også vært en økning i trussel mot politikere, embets- og tjenestemenn, journalister og samfunnsdebattanter, noe det er PSTs ansvar å følge opp sammen med vanlig politi.
Felles kontraterrorsenter er samlokalisert med PSTs hovedkontor.
Sjefer
- Kristian Welhaven, 1937–1940 og 1947–1954, som politimester i Oslo.
- Asbjørn Bryhn, 1947–1967, underlagt politimesteren i Oslo 1947–1954.
- Gunnar Haarstad, 1967–1982.
- Jostein Erstad, 1982–1990.
- Svein Urdal, 1990–1991.
- Jan Grøndahl, 1991–1993.
- Hans Olav Østgaard, 1993–1996.
- Ellen Holager Andenæs (konst.), 1996–1997.
- Per Sefland, 1997–2004.
- Jørn Holme, 2004–2009.
- Roger Berg (fungerende sjef), 2009.
- Janne Kristiansen, 2009–2012.
- Marie Benedicte Bjørnland, 2012–.
Litteratur og kilder
- Politiets sikkerhetstjeneste i Forvaltningsdatabasen.
- PSTs hjemmeside.
- Politiets sikkerhetstjeneste på Wikipedia på bokmål og riksmål.