1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Erik Brand Olimb døde brått i mai 2010, og arbeidet med Samkult1 er blitt sluttført av Dag Bjørnland og Nils Skarra. For å kvalitetssikre arbeidet har Samkultgruppen hatt en ressursgruppe til disposisjon. | Erik Brand Olimb døde brått i mai 2010, og arbeidet med Samkult1 er blitt sluttført av Dag Bjørnland og Nils Skarra. For å kvalitetssikre arbeidet har Samkultgruppen hatt en ressursgruppe til disposisjon. | ||
I 2011 begynte Samkultgruppen på neste etappe, Samkult2 som omhandler unionstiden med Sverige (1814-1905). Dette arbeidet har også finansiering fra Tekna, og gruppen bidrar fortsatt med egeninnsats i form av tid som medgår i arbeidet. Etter at Kulturminneåret 2009 ble avsluttet i 2010, gikk programvare og alt materiale som var lagt inn med hjelp av programvaren, over til Kulturvernforbundet som skulle drifte resultatet. I 2011 bestemte imidlertid Kulturdepartementet som hadde ansvar for finansiering av Kulturminneåret 2009 at videreføring skulle skje ved anvendelse av Lokalhistoriewiki.no som hører inn under Lokalhistorisk institutt. Kulturvernforbundet oppfattet Samkult1 som et så interessant bidrag til Kulturminneåret 2009 at vi ble anmodet om å legge resultatene over i Lokalhistoriewiki.no. Det ble Bjørnland og Skarra enige om å gjøre, men måtte naturligvis lære seg ny programvare med nye krav til dokumentasjon og bildebruk før postrutene kunne bli lagt over. Hele dette arbeidet har tatt et år, og dermed stoppet arbeidet med Samkult2 midlertidig opp. Nå er imidlertid omleggingen av Samkult1 avsluttet innenfor forutsetningene som Lokalhistoriewiki.no setter, og resultatene blir presentert som syv artikler.[[Fil:Utviklingen i kjørbart hovedveinett .jpg|Kart tegnet av Nils Skarra i boken ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800'':Transportøkonomisk institutt, 1977|thumb]] | I 2011 begynte Samkultgruppen på neste etappe, Samkult2 som omhandler unionstiden med Sverige (1814-1905). Dette arbeidet har også finansiering fra Tekna, og gruppen bidrar fortsatt med egeninnsats i form av tid som medgår i arbeidet. Etter at Kulturminneåret 2009 ble avsluttet i 2010, gikk programvare og alt materiale som var lagt inn med hjelp av programvaren, over til Kulturvernforbundet som skulle drifte resultatet. I 2011 bestemte imidlertid Kulturdepartementet som hadde ansvar for finansiering av Kulturminneåret 2009 at videreføring skulle skje ved anvendelse av Lokalhistoriewiki.no som hører inn under Lokalhistorisk institutt. Kulturvernforbundet oppfattet Samkult1 som et så interessant bidrag til Kulturminneåret 2009 at vi ble anmodet om å legge resultatene over i Lokalhistoriewiki.no. Det ble Bjørnland og Skarra enige om å gjøre, men måtte naturligvis lære seg ny programvare med nye krav til dokumentasjon og bildebruk før postrutene kunne bli lagt over. Hele dette arbeidet har tatt et år, og dermed stoppet arbeidet med Samkult2 midlertidig opp. Nå er imidlertid omleggingen av Samkult1 avsluttet innenfor forutsetningene som Lokalhistoriewiki.no setter, og resultatene blir presentert som syv artikler.[[Fil:Utviklingen i kjørbart hovedveinett .jpg|Kart over kjørbart veinett tegnet av Nils Skarra i boken ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800'':Transportøkonomisk institutt, 1977|thumb]] | ||
For å forstå opprettelsen av Postverket, har vi i Samkult1 studert forutsetningene for postvesenet og utviklingen i samspillet mellom post og annen samferdsel. Postverket ønsket at posten mest mulig skulle følge landeveien, men landevei fantes bare stykkevis og delt. Da Postverket ble etablert i 1647 fantes bare noen få km med kjørbar vei. Resten av veinettet var ridevei og knapt nok det. Posten ble ført frem av postførere som måtte benytte alle tilgjengelige transportmåter. De måtte derfor benytte ferge over mange elver, sjøer og vann. Langs kysten var det lange værharde strekninger som skulle passeres. Der måtte posten benytte båt. Postførerne kunne være nødt til å gå på beina eller bruke ski, truger eller pulk for å komme frem. | For å forstå opprettelsen av Postverket, har vi i Samkult1 studert forutsetningene for postvesenet og utviklingen i samspillet mellom post og annen samferdsel. Postverket ønsket at posten mest mulig skulle følge landeveien, men landevei fantes bare stykkevis og delt. Da Postverket ble etablert i 1647 fantes bare noen få km med kjørbar vei. Resten av veinettet var ridevei og knapt nok det. Posten ble ført frem av postførere som måtte benytte alle tilgjengelige transportmåter. De måtte derfor benytte ferge over mange elver, sjøer og vann. Langs kysten var det lange værharde strekninger som skulle passeres. Der måtte posten benytte båt. Postførerne kunne være nødt til å gå på beina eller bruke ski, truger eller pulk for å komme frem. | ||