1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
Flere reformer fant sted i norsk samferdsel og i unionen fra 1640-årene. Foreliggende artikkel behandler de mest overgripende forhold av betydning for at en leser skal forstå utviklingen, dens forutsetninger og konsekvenser gjennom unionstiden. Forutsetningene kan ha funnet sted gjennom flere århundrer før tidsperioden vi behandler. I denne artikkelen har vi derfor tatt med kapitler om disse forutsetningene.<br /> | Flere reformer fant sted i norsk samferdsel og i unionen fra 1640-årene. Foreliggende artikkel behandler de mest overgripende forhold av betydning for at en leser skal forstå utviklingen, dens forutsetninger og konsekvenser gjennom unionstiden. Forutsetningene kan ha funnet sted gjennom flere århundrer før tidsperioden vi behandler. I denne artikkelen har vi derfor tatt med kapitler om disse forutsetningene.<br /> | ||
Det store materialet vi analyserer og sammenfatter, gjør det | Det store materialet vi analyserer og sammenfatter, gjør det likevel uunngåelig at noen lesere kan savne emner og at andre kan være uenige i vårt valg av emner. | ||
== '''Hvordan grunnlaget for navnet Norge kan ha blitt til''' == | == '''Hvordan grunnlaget for navnet Norge kan ha blitt til''' == | ||
Navnet på landområdet som i dag heter Norge, kan ha blitt laget av sjøfarer, kjøpmann og høvding Ottar fra Hålogaland. Han fortalte kong Alfred den store i England om sin reise omkring år 890. Beretningen ble føyd inn i kong Alfreds oversettelse av en latinsk verdenshistorie. Kongen utvidet teksten med reiseskildringen han hadde hørt av Ottar fra Hålogaland. Ottar reiste langs hele kysten mellom Kvitsjøen i nord og Skiringssal, en handelsplass eller kaupang, som lå ved Kaupangkilen i Viksfjord, fem kilometer utenfor Larvik sentrum. Han reiste videre til London via Hedeby, et lite sted i Slesvig, like sør for grensen til Danmark og kjent som kaupang under vikingtida. Hedeby tjente som knutepunkt for handelen mellom Skandinavia, Nordsjø-områdene og Baltikum. Kaupangen utenfor Larvik ble senere fraflyttet. Ottar har sannsynligvis kalt landområdet Nordvei/Nordvegir, og det kan ha gitt grunnlag for det engelske ordet Norway og det tyske ordet Norwegen. Dermed begynte en utvikling frem mot etablering av navnet som ensbetydende med området vi kjenner som Norge. Som statsnavn har det først vært nyttet om det vestnorske riket. Derfor var det lenge naturlig å kalle vestlendingene for nordmenn når de kom til Øst-Norge. Kartskissen viser den dristige reisen til Ottar.<br /> | Navnet på landområdet som i dag heter Norge, kan ha blitt laget av sjøfarer, kjøpmann og høvding Ottar fra Hålogaland. Han fortalte kong Alfred den store i England om sin reise omkring år 890. Beretningen ble føyd inn i kong Alfreds oversettelse av en latinsk verdenshistorie. Kongen utvidet teksten med reiseskildringen han hadde hørt av Ottar fra Hålogaland. Ottar reiste langs hele kysten mellom Kvitsjøen i nord og Skiringssal, en handelsplass eller kaupang, som lå ved Kaupangkilen i Viksfjord, fem kilometer utenfor Larvik sentrum. Han reiste videre til London via Hedeby, et lite sted i Slesvig, like sør for grensen til Danmark og kjent som kaupang under vikingtida. Hedeby tjente som knutepunkt for handelen mellom Skandinavia, Nordsjø-områdene og Baltikum. Kaupangen utenfor Larvik ble senere fraflyttet. Ottar har sannsynligvis kalt landområdet Nordvei/Nordvegir, og det kan ha gitt grunnlag for det engelske ordet Norway og det tyske ordet Norwegen. Dermed begynte en utvikling frem mot etablering av navnet som ensbetydende med området vi kjenner som Norge. Som statsnavn har det først vært nyttet om det vestnorske riket. Derfor var det lenge naturlig å kalle vestlendingene for nordmenn når de kom til Øst-Norge. Kartskissen viser den dristige reisen til Ottar.<br /> | ||
| Linje 94: | Linje 94: | ||
Bergen med god havn og gode muligheter for beskyttelse mot angrep overtok som rikets sentrum etter Nidaros i begynnelsen av 1200-tallet. Håkon Håkonsson som var konge mellom 1217 og 1263, gjorde Bergen til sin residensby. Bergenshus festning med Håkonshallen er fra den tiden. Bergen var også betydelig geistlig by | Bergen med god havn og gode muligheter for beskyttelse mot angrep overtok som rikets sentrum etter Nidaros i begynnelsen av 1200-tallet. Håkon Håkonsson som var konge mellom 1217 og 1263, gjorde Bergen til sin residensby. Bergenshus festning med Håkonshallen er fra den tiden. Bergen var også en betydelig geistlig by med bispesete. En tredje viktig grunn til byens sterke stilling var at den hanseatiske liga etablerte seg der og fikk dominerende innflytelse over utenrikshandelen. Bergen kan ha hatt om lag 7 000 innbyggere på 1300-tallet. Folketallet hadde sunket til ca 6 000 omkring 1500, men økte så til ca 8 000 på 1660-tallet og til 18 127 i 1801. Gjennom disse århundrene var Bergen landets aller største by. Bildet av Bryggen i Bergen er kopiert fra et stikk fra 1580-årene og antyder livlig handel og dominerende kirkebygg. Festningen Bergenhus ligger utenfor utsnittet til venstre. <br /> | ||
I 1950 feiret Oslo by at det var 900 år siden kong Harald Hardråde grunnla byen. Han var enekonge mellom 1047 og 1066 og halvbror til kong Olav Haraldsson. Kongen gjorde stedet til et administrativt senter og militært støttepunkt for området (Viken). Senere har arkeologer imidlertid kommet til at byen er eldre og kanskje var blitt grunnlagt av danskene som et støttepunkt for deres håndhevelse av makt, se for eksempel Erik Schia (1991) ''Oslo innerst i Viken. Liv og virke i middelalderbyen.'' Bildet av Oslo er kopiert fra boken til Schia og viser en rekonstruksjon av byen på 1300-tallet. Det kan ha bodd omtrent 3 000 voksne mennesker der da, ifølge Schia. Bildet domineres av kongsgård, kirker, klostre og til høyre hospitalet for spedalske. Elva i forgrunnen er Arna. Folketallet hadde sunket til ca 1 000 omkring 1500 før det steg til ca 4 000 på 1660-tallet og til 9 211 i 1801.<br /> | I 1950 feiret Oslo by at det var 900 år siden kong Harald Hardråde grunnla byen. Han var enekonge mellom 1047 og 1066 og halvbror til kong Olav Haraldsson. Kongen gjorde stedet til et administrativt senter og militært støttepunkt for området (Viken). Senere har arkeologer imidlertid kommet til at byen er eldre og kanskje var blitt grunnlagt av danskene som et støttepunkt for deres håndhevelse av makt, se for eksempel Erik Schia (1991) ''Oslo innerst i Viken. Liv og virke i middelalderbyen.'' Bildet av Oslo er kopiert fra boken til Schia og viser en rekonstruksjon av byen på 1300-tallet. Det kan ha bodd omtrent 3 000 voksne mennesker der da, ifølge Schia. Bildet domineres av kongsgård, kirker, klostre og til høyre hospitalet for spedalske. Elva i forgrunnen er Arna. Folketallet hadde sunket til ca 1 000 omkring 1500 før det steg til ca 4 000 på 1660-tallet og til 9 211 i 1801.<br /> | ||