1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 218: | Linje 218: | ||
Da staten overtok Postverket i 1719, ble det i København etablert et såkalt generalpostamt med et antall direktører for å bestyre postvesenet. Den norske og den danske delen ble bestyrt for seg, og det norske postvesenet gikk gjennom hele århundret med betydelig overskudd. Dette ble anvendt til gode formål som for å fremme misjonen eller til pensjoner for trengende både i Danmark og i Norge.<br /> | Da staten overtok Postverket i 1719, ble det i København etablert et såkalt generalpostamt med et antall direktører for å bestyre postvesenet. Den norske og den danske delen ble bestyrt for seg, og det norske postvesenet gikk gjennom hele århundret med betydelig overskudd. Dette ble anvendt til gode formål som for å fremme misjonen eller til pensjoner for trengende både i Danmark og i Norge.<br /> | ||
[[Fil:Milepæler.jpg|Visuelt inntrykk av de fire viktige posttjenestene gjennom unionstiden|]]Lenge var det brev som dominerte i postsekken, men utviklingen til dags dato har vært kjennetegnet ved at stadig nye posttjenester er kommet til. I tillegg til brevet er det i unionstiden verdibrev, aviser mv og pakkepost som blir omtalt i kapitlet. Bildet gir et filatelistisk inntrykk av disse tjenestene til Postverket.<br /> | [[Fil:Milepæler.jpg|Visuelt inntrykk av de fire viktige posttjenestene gjennom unionstiden|thumb]]Lenge var det brev som dominerte i postsekken, men utviklingen til dags dato har vært kjennetegnet ved at stadig nye posttjenester er kommet til. I tillegg til brevet er det i unionstiden verdibrev, aviser mv og pakkepost som blir omtalt i kapitlet. Bildet gir et filatelistisk inntrykk av disse tjenestene til Postverket.<br /> | ||
Den samlede postmengden i Postverkets første hundre år var totalt sett meget liten sett med våre øyne. Finn Erhard Johannesen har gjort overslag som viser at det ble sendt 0,33 brev per innbygger med posten i 1714 og 0,4 brev per innbygger i 1806. Det gir en økning som likevel var noe større enn veksten i folketallet. Postmengden økte fordi det ble mer vanlig å sende brev, posten ble sendt hyppigere og rutenettet ble utvidet. I 1785 ble den femte nasjonale ruten, Kystpostruten åpnet mellom Stavanger, Bergen og Trondhjem. Poststatistikken for 1806 viser at ble sendt i alt 357 000 brev fra norske postkontor innbefattet det meste av brevene sendt fra poståpneriene. Det var bare 16% portofri embetspost. Av totltallet skulle 126 000 til utlandet, herav naturligvis det aller meste til København. Utenlandsposten til Norge var en del større enn posten ut av Norge. Postmengden for hvert postkontor blir gjennomgått i de enkelte postløyper.<br /> | Den samlede postmengden i Postverkets første hundre år var totalt sett meget liten sett med våre øyne. Finn Erhard Johannesen har gjort overslag som viser at det ble sendt 0,33 brev per innbygger med posten i 1714 og 0,4 brev per innbygger i 1806. Det gir en økning som likevel var noe større enn veksten i folketallet. Postmengden økte fordi det ble mer vanlig å sende brev, posten ble sendt hyppigere og rutenettet ble utvidet. I 1785 ble den femte nasjonale ruten, Kystpostruten åpnet mellom Stavanger, Bergen og Trondhjem. Poststatistikken for 1806 viser at ble sendt i alt 357 000 brev fra norske postkontor innbefattet det meste av brevene sendt fra poståpneriene. Det var bare 16% portofri embetspost. Av totltallet skulle 126 000 til utlandet, herav naturligvis det aller meste til København. Utenlandsposten til Norge var en del større enn posten ut av Norge. Postmengden for hvert postkontor blir gjennomgått i de enkelte postløyper.<br /> | ||