1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 224: | Linje 224: | ||
Vi kan se utbredelsen av pengesedler i omsetningen som et uttrykk for næringslivets utvikling. Utover på 1700-tallet mistet merkantilismen gradvis sitt politiske grep som regulator av samfunnslivet. Større grad av næringsfrihet ble vanlig. Etablering av byer med kjøpstadsrettigheter og postkontor kan gi en antydning om den kommende nye tiden. I ruten mellom Christiania og København finner vi at Moss fikk bystatus i 1720. I Vestlandsruten (Christiania-Stavanger) fikk både Strømsø og Bragernes bystatus i 1715 og ble slått sammen til byen Drammen i 1811, Kongsberg full bystatus i 1802, Holmestrand bystatus i 1744, Risør og Arendal i 1723. Kragerø hadde fått slik status og postkontor allerede i 1666, men lå ikke direkte på ruten. Byen ble betjent med bipost slik Skien også ble det fra 1689, se gjennomgangen av Vestlandsruten. I Kystpostruten fikk Molde og Christiansund bystatus fra 1742, og i Nord-Norgeruten ble Hammerfest og Vardø etablert som byer i 1789 og Tromsø i 1794. I alt ble det opprettet langt flere byer på 1700-tallet enn det var ved opprettelsen av Postverket i 1647.<br /> | Vi kan se utbredelsen av pengesedler i omsetningen som et uttrykk for næringslivets utvikling. Utover på 1700-tallet mistet merkantilismen gradvis sitt politiske grep som regulator av samfunnslivet. Større grad av næringsfrihet ble vanlig. Etablering av byer med kjøpstadsrettigheter og postkontor kan gi en antydning om den kommende nye tiden. I ruten mellom Christiania og København finner vi at Moss fikk bystatus i 1720. I Vestlandsruten (Christiania-Stavanger) fikk både Strømsø og Bragernes bystatus i 1715 og ble slått sammen til byen Drammen i 1811, Kongsberg full bystatus i 1802, Holmestrand bystatus i 1744, Risør og Arendal i 1723. Kragerø hadde fått slik status og postkontor allerede i 1666, men lå ikke direkte på ruten. Byen ble betjent med bipost slik Skien også ble det fra 1689, se gjennomgangen av Vestlandsruten. I Kystpostruten fikk Molde og Christiansund bystatus fra 1742, og i Nord-Norgeruten ble Hammerfest og Vardø etablert som byer i 1789 og Tromsø i 1794. I alt ble det opprettet langt flere byer på 1700-tallet enn det var ved opprettelsen av Postverket i 1647.<br /> | ||
Det fjerde frimerket i firblokken viser pakkepost som i Norges tilfelle egentlig først ble effektiv med dampskipene fra 1827. I et flatt land som Danmark kunne pakker bli sendt med en kjørende post, men i Norge var Postverket henvist til postsekken som med årene ble tyngre og tyngre for postbøndene. Det eneste unntaket finner vi i postruten mellom Christiania og København.I 1759 var det blitt så mange pakker at en kjørende pakkepost ble opprettet og ruten tok også med passasjerer.<br /> | Det fjerde frimerket i firblokken viser pakkepost som i Norges tilfelle egentlig først ble effektiv med dampskipene fra 1827. I et flatt land som Danmark kunne pakker bli sendt med en kjørende post, men i Norge var Postverket henvist til postsekken som med årene ble tyngre og tyngre for postbøndene. Det eneste unntaket finner vi i postruten mellom Christiania og København. I 1759 var det blitt så mange pakker at en kjørende pakkepost ble opprettet og ruten tok også med passasjerer. Frekvensen i ruten ble utvidet etter hvert.<br /> | ||
For å sikre trygg posttransport ble tidens brutale straffemetoder anvendt på postrøvere om de ble fakket. Det var vanlig å henrette en postrøver på stedet for overfallet.<br />[[Fil:Jens Schanches postkart fra 1757.jpg|Jens Schanches postkart fra 1757|thumb]] | For å sikre trygg posttransport ble tidens brutale straffemetoder anvendt på postrøvere om de ble fakket. Det var vanlig å henrette en postrøver på stedet for overfallet.<br />[[Fil:Jens Schanches postkart fra 1757.jpg|Jens Schanches postkart fra 1757|thumb]] | ||