1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 236: | Linje 236: | ||
Selv om vi har vist at postvesenet fikk stadig flere bein å stå på, var den samlede postmengden i Postverkets første hundre år totalt sett meget liten sett med våre øyne. Finn Erhard Johannesen har gjort overslag som viser at det ble sendt 0,33 brev per innbygger med posten i 1714 og 0,4 brev per innbygger i 1806. Det gir en økning som likevel var noe større enn veksten i folketallet. Postmengden økte fordi det ble mer vanlig å sende brev, flere posttjenester kom i gang, posten ble sendt hyppigere, rutenettet ble utvidet og landets økonomi var i vekst. I 1785 ble den femte nasjonale ruten, Kystpostruten åpnet mellom Stavanger, Bergen og Trondhjem. Poststatistikken for 1806 viser at ble sendt i alt 357 000 brev fra norske postkontor innbefattet det meste av brevene sendt fra poståpneriene. Det var bare 16% portofri embetspost. Av totltallet skulle 126 000 til utlandet, herav naturligvis det aller meste til København. Utenlandsposten til Norge var en del større enn posten ut av Norge. Postmengden for hvert postkontor blir gjennomgått i de enkelte postruter.<br /> | Selv om vi har vist at postvesenet fikk stadig flere bein å stå på, var den samlede postmengden i Postverkets første hundre år totalt sett meget liten sett med våre øyne. Finn Erhard Johannesen har gjort overslag som viser at det ble sendt 0,33 brev per innbygger med posten i 1714 og 0,4 brev per innbygger i 1806. Det gir en økning som likevel var noe større enn veksten i folketallet. Postmengden økte fordi det ble mer vanlig å sende brev, flere posttjenester kom i gang, posten ble sendt hyppigere, rutenettet ble utvidet og landets økonomi var i vekst. I 1785 ble den femte nasjonale ruten, Kystpostruten åpnet mellom Stavanger, Bergen og Trondhjem. Poststatistikken for 1806 viser at ble sendt i alt 357 000 brev fra norske postkontor innbefattet det meste av brevene sendt fra poståpneriene. Det var bare 16% portofri embetspost. Av totltallet skulle 126 000 til utlandet, herav naturligvis det aller meste til København. Utenlandsposten til Norge var en del større enn posten ut av Norge. Postmengden for hvert postkontor blir gjennomgått i de enkelte postruter.<br /> | ||
Da Napoleonskrigene brøt ut i begynnelsen av 1800-tallet, valgte kongen å slutte seg til Napoleon. Som følge av krigshandlingene ble postformidlingen i unionen sterkt skadelidende, spesielt postgangen mellom Christiania og København. Postgangen under de mange krigene mellom unionen og Sverige blir behandlet i de enkelte postruter. Med fredsslutningen i 1814 og Norges overgang til union med Sverige inntrådte en ny epoke i det norske postvesenets utvikling. Den behandles i Samkult2.[[Fil:Chr M Falsen.jpg|Sorenskriver Christian Magnus Falsen | Da Napoleonskrigene brøt ut i begynnelsen av 1800-tallet, valgte kongen å slutte seg til Napoleon. Som følge av krigshandlingene ble postformidlingen i unionen sterkt skadelidende, spesielt postgangen mellom Christiania og København. Postgangen under de mange krigene mellom unionen og Sverige blir behandlet i de enkelte postruter. Med fredsslutningen i 1814 og Norges overgang til union med Sverige inntrådte en ny epoke i det norske postvesenets utvikling. Den behandles i Samkult2.[[Fil:Chr M Falsen.jpg|Sorenskriver Christian Magnus Falsen var valgt inn til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og gjorde seg sterkt gjeldende. Han kan oppfattes som en av Eidsvollgrunnlovens fedre|thumb]] | ||
== | == | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||