Postgangen 1647-1814 i Norge: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 38: Linje 38:


Det store materialet vi analyserer og sammenfatter, gjør det likevel uunngåelig at noen lesere kan savne emner, og at andre kan være uenige i vårt valg av emner.
Det store materialet vi analyserer og sammenfatter, gjør det likevel uunngåelig at noen lesere kan savne emner, og at andre kan være uenige i vårt valg av emner.
== Hvordan grunnlaget for navnet Norge kan ha blitt til ==
== Hvordan grunnlaget for navnet Norge kan ha blitt til ==
Navnet på landområdet som i dag heter Norge, kan ha blitt laget av sjøfarer, kjøpmann og høvding [[Ottar fra Hålogaland]]. Han fortalte kong Alfred den store i [[England]] om sin reise omkring år 890. Beretningen ble føyd inn i kong Alfreds oversettelse av en latinsk verdenshistorie. Kongen utvidet teksten med reiseskildringen han hadde hørt av Ottar fra Hålogaland. Ottar reiste langs hele kysten mellom [[Kvitsjøen]] i nord og [[Skiringssal]], en handelsplass eller kaupang, som lå ved Kaupangkilen i [[Viksfjord]], fem kilometer utenfor [[Larvik]] sentrum. Han reiste videre til [[London]] via Hedeby, et lite sted i [[Slesvig]], like sør for grensen til Danmark og kjent som kaupang under vikingtida. Hedeby tjente som knutepunkt for handelen mellom Skandinavia, Nordsjøområdene og Baltikum. Kaupangen utenfor Larvik ble senere fraflyttet. Ottar har sannsynligvis kalt landområdet Nordvei/Nordvegir, og det kan ha gitt grunnlag for det engelske ordet «Norway» og det tyske ordet «Norwegen». Dermed begynte en utvikling frem mot etablering av navnet som ensbetydende med området vi kjenner som Norge. Som statsnavn har det først vært nyttet om det vestnorske riket. Derfor var det lenge naturlig å kalle vestlendingene for nordmenn når de kom til Øst-Norge. Det går en lang historisk utviklingsrekke fra ordet kaupang til ordet kjøpstad, som er det ordet vi finner i unionstiden, og til det for oss i dag kjente ordet by. I Samkult1 anvender vi ordene by og kjøpstad om hverandre. Under unionstiden var imidlertid forskjellen viktig fordi en kjøpstad var, som navnet antyder, et sted der kjøp og salg fant sted. Kongen hadde gitt monopolrett for handel til borgere i en kjøpstad, og denne monopolretten kunne strekke seg flere mil rundt kjøpstaden.<br />
Navnet på landområdet som i dag heter Norge, kan ha blitt laget av sjøfarer, kjøpmann og høvding [[Ottar fra Hålogaland]]. Han fortalte kong Alfred den store i [[England]] om sin reise omkring år 890. Beretningen ble føyd inn i kong Alfreds oversettelse av en latinsk verdenshistorie. Kongen utvidet teksten med reiseskildringen han hadde hørt av Ottar fra Hålogaland. Ottar reiste langs hele kysten mellom [[Kvitsjøen]] i nord og [[Skiringssal]], en handelsplass, som lå ved Kaupangkilen i [[Viksfjord]]fem kilometer utenfor [[Larvik]] sentrum. Denne handelsplassen er også historisk kjent ved navnet Kaupang og var en vikingby som senere ble fraflyttet. For innsikt i begrepet kaupang kan vi vise til Store norske leksikon (SNL). Ottar reiste videre til [[London]] via Hedeby, et lite sted i [[Slesvig]], like sør for grensen til Danmark og kjent som handelsplass under vikingtida. Hedeby tjente som knutepunkt for handelen mellom Skandinavia, Nordsjøområdene og Baltikum. Ottar har sannsynligvis kalt landområdet Nordvei/Nordvegir, og det kan ha gitt grunnlag for det engelske ordet «Norway» og det tyske ordet «Norwegen». Dermed begynte en utvikling frem mot etablering av navnet som ensbetydende med området vi kjenner som Norge. Som statsnavn har det først vært nyttet om det vestnorske riket. Derfor var det lenge naturlig å kalle vestlendingene for nordmenn når de kom til Øst-Norge. Det går en lang historisk utviklingsrekke fra begrepeyt kaupang til ordet kjøpstad, som er begrepet vi finner i unionstiden, og til det for oss i dag kjente ordet by. I Samkult1 anvender vi ordene by og kjøpstad om hverandre. Under unionstiden var imidlertid forskjellen viktig, fordi en kjøpstad var, som navnet antyder, et sted der kjøp og salg fant sted. Kongen hadde gitt monopolrett for handel til borgere i en kjøpstad, og denne monopolretten kunne strekke seg flere mil rundt kjøpstaden.<br />


Karmsundet blir ofte betraktet som stedet der navnet Nordveien oppsto. Ved [[Avaldsnes]] hadde kong [[Harald Hårfagre]] sin viktigste kongsgård. Avaldsnes er omtalt flere steder i Snorres kongesagaer. [[Karmøy]] har svært mange fornminner som viser at området har røtter flere tusen år tilbake i tiden. Det finnes store gravhauger fra bronsealderen, bautasteiner, to funn av vikingskip - det ene på størrelse med [[Osebergskipet]] - og mange andre fornminner. Karmøy, har en rikt dokumentert historie knyttet til veien mot nord, eller Nordveien, som etter hvert ble navnet på landet.<br />
Karmsundet blir ofte betraktet som stedet der navnet Nordveien oppsto. Ved [[Avaldsnes]] hadde kong [[Harald Hårfagre]] sin viktigste kongsgård. Avaldsnes er omtalt flere steder i Snorres kongesagaer. [[Karmøy]] har svært mange fornminner som viser at området har røtter flere tusen år tilbake i tiden. Det finnes store gravhauger fra bronsealderen, bautasteiner, to funn av vikingskip - det ene på størrelse med [[Osebergskipet]] - og mange andre fornminner. Karmøy, har en rikt dokumentert historie knyttet til veien mot nord, eller Nordveien, som etter hvert ble navnet på landet.<br />
1 569

redigeringer