1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 79: | Linje 79: | ||
Kong Olav Tryggvason spilte en viktig rolle i kristningen av landet, og i Nidaros bygde han både kongsgård og [[Nidarosdomen|kirke]]. Kongen fikk imidlertid kort styringstid, og falt i [[slaget ved Svolder]] i år 1000. Kong Olav Haraldsson, norsk konge i perioden 1015-1028, gjennomførte kristningen i landet. Han var tippoldebarn av Harald Hårfagre og ble drept i [[slaget ved Stiklestad i 1030]] i kamp mot en hær av misfornøyde bønder og stormenn. Liket ble skjult i sandjord i Nidaros, men da det ble gravet der etter noen måneder, var liket slett ikke gått i forråtnelse. Jærtegn inntraff, mytedannelse tok til og paven erklærte med tiden kongen for helgen. Etter hvert ble kirken, som huset kisten til kong Olav Haraldsson, bygd ut til en praktfull katedral. Paven etablerte sete for erkebiskop i Nidaros allerede i 1153. Selv om litografiet viser en imponerende bygning, var bygningen beskjeden på 1800-tallet sammenlignet med hvordan den så ut i middelalderen. Da den sto ferdig mot slutten av 1200-tallet, kunne den sammenlignes med katedraler i nabolandene. Kirken ble med mellomrom herjet av brann, og den tredje skjedde i 1531 like før reformasjonen da kongen røvet kostbarhetene i kirken og førte dem til [[København]]. Senere forfalt kirken, ytterligere branner inntraff, og det var bare en del av katedralen som sto igjen da litografiet ble laget.<br /> | Kong Olav Tryggvason spilte en viktig rolle i kristningen av landet, og i Nidaros bygde han både kongsgård og [[Nidarosdomen|kirke]]. Kongen fikk imidlertid kort styringstid, og falt i [[slaget ved Svolder]] i år 1000. Kong Olav Haraldsson, norsk konge i perioden 1015-1028, gjennomførte kristningen i landet. Han var tippoldebarn av Harald Hårfagre og ble drept i [[slaget ved Stiklestad i 1030]] i kamp mot en hær av misfornøyde bønder og stormenn. Liket ble skjult i sandjord i Nidaros, men da det ble gravet der etter noen måneder, var liket slett ikke gått i forråtnelse. Jærtegn inntraff, mytedannelse tok til og paven erklærte med tiden kongen for helgen. Etter hvert ble kirken, som huset kisten til kong Olav Haraldsson, bygd ut til en praktfull katedral. Paven etablerte sete for erkebiskop i Nidaros allerede i 1153. Selv om litografiet viser en imponerende bygning, var bygningen beskjeden på 1800-tallet sammenlignet med hvordan den så ut i middelalderen. Da den sto ferdig mot slutten av 1200-tallet, kunne den sammenlignes med katedraler i nabolandene. Kirken ble med mellomrom herjet av brann, og den tredje skjedde i 1531 like før reformasjonen da kongen røvet kostbarhetene i kirken og førte dem til [[København]]. Senere forfalt kirken, ytterligere branner inntraff, og det var bare en del av katedralen som sto igjen da litografiet ble laget.<br /> | ||
[[Fil:Domkirken i | [[Fil:Domkirken i Trondhjem.jpg|Trondhjems domkirke slik den så ut mot midten av 1800-tallet|thumb]]Like til reformasjonen i 1536 var Nidaros sentrum for det åndelige (geistlige) livet i landet, og det foregikk omfattende pilegrimsvandring til katedralen og skrinet med kong Olav Haraldsson både fra inn- og utland. Geistligheten må ha hatt betydelig behov for korrespondanse lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt helt til paven i Roma. Skriftlig informasjon med sendebud var nok den vanlige måten for informasjonsformidling.<br /> | ||
Kirken ble stadig rikere i den katolske tiden. Det hjalp godt at kirken fikk tiendeparten av avlingene (tiendeskatten) og kom til å eie en betydelig del av jordegodset. Det var vanlig at folk testamenterte eiendom eller penger til kirken for å få et egnet gravsted eller for at prestene skulle be for dem etter døden. Ved reformasjonen i 1536 konfiskerte kongen kirkens eiendommer samtidig som folk ble påtvunget den lutherske læren. Den siste erkebiskopen rømte landet. I disse århundrene, spesielt i den første tiden, var Trondhjem en viktig nasjonal by, men ordet hovedstad var ikke tatt i bruk på den tiden.<br /> | Kirken ble stadig rikere i den katolske tiden. Det hjalp godt at kirken fikk tiendeparten av avlingene (tiendeskatten) og kom til å eie en betydelig del av jordegodset. Det var vanlig at folk testamenterte eiendom eller penger til kirken for å få et egnet gravsted eller for at prestene skulle be for dem etter døden. Ved reformasjonen i 1536 konfiskerte kongen kirkens eiendommer samtidig som folk ble påtvunget den lutherske læren. Den siste erkebiskopen rømte landet. I disse århundrene, spesielt i den første tiden, var Trondhjem en viktig nasjonal by, men ordet hovedstad var ikke tatt i bruk på den tiden.<br /> | ||