1 569
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 216: | Linje 216: | ||
[[Fil:Milepæler.jpg|Visuelt inntrykk av de fire viktige posttjenestene gjennom unionstiden|thumb]]Lenge var det brev som dominerte i postsekken, men utviklingen til dags dato har vært kjennetegnet ved at stadig nye posttjenester er kommet til. I tillegg til brev er det i unionstiden verdibrev, aviser mv og pakkepost som blir omtalt i kapitlet. Bildet gir et filatelistisk inntrykk av disse tjenestene til Postverket. Det første frimerket i firblokken (øverst til venstre) viser et brev adressert til mottager i Christiania. Ordningen var at både avsender og mottager kunne betale for forsendelsen. Det andre frimerket øverst i firblokken viser verdipost (rekommandert post). Frimerket nede til venstre viser en avis og til høyre pakkepost.<br /> | [[Fil:Milepæler.jpg|Visuelt inntrykk av de fire viktige posttjenestene gjennom unionstiden|thumb]]Lenge var det brev som dominerte i postsekken, men utviklingen til dags dato har vært kjennetegnet ved at stadig nye posttjenester er kommet til. I tillegg til brev er det i unionstiden verdibrev, aviser mv og pakkepost som blir omtalt i kapitlet. Bildet gir et filatelistisk inntrykk av disse tjenestene til Postverket. Det første frimerket i firblokken (øverst til venstre) viser et brev adressert til mottager i Christiania. Ordningen var at både avsender og mottager kunne betale for forsendelsen. Det andre frimerket øverst i firblokken viser verdipost (rekommandert post). Frimerket nede til venstre viser en avis og til høyre pakkepost.<br /> | ||
Vi har | Vi har foran nevnt at Kurantbanken, som ble opprettet i København i 1736, begynte å trykke det vi med et kjent ord kaller pengesedler. Disse ble fort populære og ble sendt med postvesenet som rekomandert post. En bestemmelse fra 1745 blir antatt som året da verdibrev ble innført som postal tjeneste i Norge. Portoen ble beregnet både etter vekt og verdi på forsendelsen. Det ser ut til at i løpet av 1700-tallet ble pengesedler det mest alminnelige betalingsmiddel i Norge.<br /> | ||
Vi kan se utbredelsen av pengesedler som et uttrykk for næringslivets utvikling. Utover på 1700-tallet mistet merkantilismen gradvis sitt politiske grep som regulator av samfunnslivet. Større grad av næringsfrihet ble vanlig. Etablering av byer med kjøpstadsrettigheter og postkontor kan gi en antydning om den kommende nye tiden. I ruten mellom Christiania og København finner vi at Moss fikk bystatus i 1720. I Vestlandsruten (Christiania-Stavanger) fikk både Strømsø og Bragernes bystatus i 1715 og ble slått sammen til byen Drammen i 1811, Kongsberg fikk full bystatus i 1802, Holmestrand fikk bystatus i 1744 og Risør og Arendal i 1723. Kragerø hadde fått slik status og postkontor allerede i 1666, men lå ikke direkte på ruten. Byen ble betjent med bipost, slik Skien også ble det fra 1689, se gjennomgangen av Vestlandsruten. I Kystpostruten fikk Molde og Christiansund bystatus fra 1742, og i Nord-Norgeruten ble Hammerfest og Vardø etablert som byer i 1789 og Tromsø i 1794. I alt ble det opprettet langt flere byer på 1700-tallet enn det fantes ved opprettelsen av Postverket i 1647.<br /> | Vi kan se utbredelsen av pengesedler som et uttrykk for næringslivets utvikling. Utover på 1700-tallet mistet merkantilismen gradvis sitt politiske grep som regulator av samfunnslivet. Større grad av næringsfrihet ble vanlig. Etablering av byer med kjøpstadsrettigheter og postkontor kan gi en antydning om den kommende nye tiden. I ruten mellom Christiania og København finner vi at Moss fikk bystatus i 1720. I Vestlandsruten (Christiania-Stavanger) fikk både Strømsø og Bragernes bystatus i 1715 og ble slått sammen til byen Drammen i 1811, Kongsberg fikk full bystatus i 1802, Holmestrand fikk bystatus i 1744 og Risør og Arendal i 1723. Kragerø hadde fått slik status og postkontor allerede i 1666, men lå ikke direkte på ruten. Byen ble betjent med bipost, slik Skien også ble det fra 1689, se gjennomgangen av Vestlandsruten. I Kystpostruten fikk Molde og Christiansund bystatus fra 1742, og i Nord-Norgeruten ble Hammerfest og Vardø etablert som byer i 1789 og Tromsø i 1794. I alt ble det opprettet langt flere byer på 1700-tallet enn det fantes ved opprettelsen av Postverket i 1647.<br /> | ||
| Linje 230: | Linje 230: | ||
De eldste avisene i Norge var håndskrevne laget av postmesteren i Christiania på grunnlag av avskrift av utenlandske aviser. Det er bevart noen eksemplarer av disse nyhetsavisene. Abonnentene betalte en viss avgift, som postmesteren beholdt. Avisene ble sendt portofritt. Fra 1700-tallet kom det i gang en ordning med en viss mengde portofri innførsel av aviser fra Hamburg. Siden den internasjonale postgangen fra København gikk over Hamburg, var Hamburg unionens internasjonale oppkoblingspunkt for posten. Norges første avis kom imidlertid ikke ut før i 1763 og het Norske Intelligenz-Sedler. Den kom til å begynne med ut én gang i uken og inneholdt stoff som opplyste eller underholdt, eller det kunne være annonser og betalte meddelelser. Fra 1807 gikk avisen over til å hete Christiania Intelligenz-Sedler. At det tok så lang tid før en norsk avis ble utgitt, kom av privilegietidens regler. Danske boktrykkere hadde greid å stoppe alle tilløp til utgivelse av norske aviser. Med opplysningstidens ideer om næringsfrihet gikk ikke dette i lengden, men først i 1805 fikk de første norske avisene anledning til å bli sendt med brevposten for nedsatt porto. Portofrihet og portomoderasjon ble gitt av generalpostamtet, og de støttede bladene kunne få ganske vid utbredelse.<br /> | De eldste avisene i Norge var håndskrevne laget av postmesteren i Christiania på grunnlag av avskrift av utenlandske aviser. Det er bevart noen eksemplarer av disse nyhetsavisene. Abonnentene betalte en viss avgift, som postmesteren beholdt. Avisene ble sendt portofritt. Fra 1700-tallet kom det i gang en ordning med en viss mengde portofri innførsel av aviser fra Hamburg. Siden den internasjonale postgangen fra København gikk over Hamburg, var Hamburg unionens internasjonale oppkoblingspunkt for posten. Norges første avis kom imidlertid ikke ut før i 1763 og het Norske Intelligenz-Sedler. Den kom til å begynne med ut én gang i uken og inneholdt stoff som opplyste eller underholdt, eller det kunne være annonser og betalte meddelelser. Fra 1807 gikk avisen over til å hete Christiania Intelligenz-Sedler. At det tok så lang tid før en norsk avis ble utgitt, kom av privilegietidens regler. Danske boktrykkere hadde greid å stoppe alle tilløp til utgivelse av norske aviser. Med opplysningstidens ideer om næringsfrihet gikk ikke dette i lengden, men først i 1805 fikk de første norske avisene anledning til å bli sendt med brevposten for nedsatt porto. Portofrihet og portomoderasjon ble gitt av generalpostamtet, og de støttede bladene kunne få ganske vid utbredelse.<br /> | ||
Selv om det ikke kan bevises i noen streng forstand, kan det nok være grunn til å tro at postvesenet formidlet tidens dominerende tankegods ved brevposten og korrespondansen mellom viktige aktører. Utbredelsen av kjennskap til for eksempel stilarter kan i noen grad ha kommet gjennom postvesenet. Fra byplanleggingen kan vi fra siste halvdel av 1600-tallet nevne innslag inspirert av barokk som byplanen for Trondhjem, kvadraturen i Christiansand og Rådhuskvartalet under Akershus festning i Christiania. Byens rom skulle utformes med store akser og plasser og innordnes i en arkitektonisk helhet. Hopper vi hundre år frem i | Selv om det ikke kan bevises i noen streng forstand, kan det nok være grunn til å tro at postvesenet formidlet tidens dominerende tankegods ved brevposten og korrespondansen mellom viktige aktører. Utbredelsen av kjennskap til for eksempel stilarter kan i noen grad ha kommet gjennom postvesenet. Fra byplanleggingen kan vi fra siste halvdel av 1600-tallet nevne innslag inspirert av barokk som byplanen for Trondhjem, kvadraturen i Christiansand og Rådhuskvartalet under Akershus festning i Christiania. Byens rom skulle utformes med store akser og plasser og innordnes i en arkitektonisk helhet. Hopper vi hundre år frem i tiden til siste halvdel av 1700-tallet, kommer vi til opplysningstiden med dens tro på menneskelig tanke, fornuft og erfaring. Tankene ble målbåret av det fremvoksende handelsborgerskap i byene. Et godt eksempel kan være [[Peder Anker]] på [[Bogstad gård]]. Hovedbygningen på Bogstad gård ble bygd i årene mellom 1760 og 1780 og oppført i en byggestil inspirert av gresk og romersk kunst kjent under begrepet klassisisme. Nye stilarter oppsto i Europa og fortrengte de gamle. Etter en tid nådde kjennskapet til stilartene også til Norge, og det må være grunn til å tro at postvesenet medvirket til redusert forsinkelse av kunnskapservervelse for folk som bodde i Norge.<br />[[Fil:Eidsvollbygningen.jpg|Eidsvollbygningen der Norges grunnlov ble forfattet og underskrevet 17. mai 1814|thumb]] | ||
Handelsborgerskapet og embetsstanden fulgte med i viktige tanker og begivenheter som den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776, frigjøringskrigen mellom koloniene og England og den franske revolusjonen i 1789. Det går en ubrutt linje fra disse begivenhetene til utformingen av den norske grunnloven i 1814. Handelsborgerskapet i de norske byene trengte et velfungerende postvesen både for forretningsvirksomhet og for kjennskap til økonomisk-politiske tanker i tiden. I 1806 ble det totalt sendt 4 700 brev fra Christiania til utlandet. Selv om postmengden etter nåtidens oppfatning ikke var imponerende stor, er det viktig å huske på at på den tiden bodde det bare 9 000 mennesker i Christiania. Postmengden til utlandet sier i alle fall at postvesenet hadde en formidlende rolle internasjonalt sett.<br /> | Handelsborgerskapet og embetsstanden fulgte med i viktige tanker og begivenheter som den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776, frigjøringskrigen mellom koloniene og England og den franske revolusjonen i 1789. Det går en ubrutt linje fra disse begivenhetene til utformingen av den norske grunnloven i 1814. Handelsborgerskapet i de norske byene trengte et velfungerende postvesen både for forretningsvirksomhet og for kjennskap til økonomisk-politiske tanker i tiden. I 1806 ble det totalt sendt 4 700 brev fra Christiania til utlandet. Selv om postmengden etter nåtidens oppfatning ikke var imponerende stor, er det viktig å huske på at på den tiden bodde det bare 9 000 mennesker i Christiania. Postmengden til utlandet sier i alle fall at postvesenet hadde en formidlende rolle internasjonalt sett.<br /> | ||
[[Fil:Chr M Falsen.jpg|Sorenskriver Christian Magnus Falsen var valgt inn til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og gjorde seg sterkt gjeldende. Han kan oppfattes som en av Eidsvollgrunnlovens fedre.|thumb]] | |||
Selv om vi har vist at postvesenet fikk stadig flere bein å stå på, var den samlede postmengden i Postverkets første hundre år totalt sett meget liten sett med våre øyne. Finn Erhard Johannesen har gjort overslag som viser at det ble sendt 0,33 brev per innbygger med posten i 1714 og 0,4 brev per innbygger i 1806. Det gir en økning som likevel var noe større enn veksten i folketallet. Postmengden økte fordi det ble mer vanlig å sende brev, flere posttjenester kom i gang, posten ble sendt hyppigere, rutenettet ble utvidet og landets økonomi var i vekst | Selv om vi har vist at postvesenet fikk stadig flere bein å stå på, var den samlede postmengden i Postverkets første hundre år totalt sett meget liten sett med våre øyne. Finn Erhard Johannesen har gjort overslag som viser at det ble sendt 0,33 brev per innbygger med posten i 1714 og 0,4 brev per innbygger i 1806. Det gir en økning som likevel var noe større enn veksten i folketallet. Postmengden økte fordi det ble mer vanlig å sende brev, flere posttjenester kom i gang, posten ble sendt hyppigere, rutenettet ble utvidet og landets økonomi var i vekst. Poststatistikken for 1806 viser at det ble sendt i alt 357 000 brev fra norske postkontor innbefattet det meste av brevene sendt fra poståpneriene. Det var bare 16 % portofri embetspost. Av totaltallet skulle 126 000 til utlandet, herav naturligvis det aller meste til København. Utenlandsposten til Norge var en del større enn posten ut av Norge. Postmengden for hvert postkontor blir gjennomgått i de enkelte postruter.<br /> | ||
I 1785 ble den femte nasjonale ruten åpnet, Kystpostruten. Ruten gikk langs kysten mellom Stavanger, Bergen og Trondhjem. | |||
Da Napoleonskrigene brøt ut i begynnelsen av 1800-tallet, valgte kongen å slutte seg til Napoleon. Som følge av krigshandlingene ble postformidlingen i unionen sterkt skadelidende, spesielt postgangen mellom Christiania og København. Postgangen under de mange krigene mellom unionen og Sverige blir behandlet i de enkelte postrutene. Med fredsslutningen i 1814 og Norges overgang til union med Sverige inntrådte en ny epoke i det norske postvesenets utvikling. Den behandles i Samkult2. | |||
== '''Litteratur''' == | == '''Litteratur''' == | ||
* Bjørnland D. med flere (1977): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Demring: 1800-1850-tallet'', Transportøkonomisk institutt. | * Bjørnland D. med flere (1977): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800. Demring: 1800-1850-tallet'', Transportøkonomisk institutt. | ||