Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Postruten gjennom Groruddalen og Nittedal: lenker til artikler om Bogstadvannet og grev Wedel
(→Lærdalsopprøret: lenke) |
m (→Postruten gjennom Groruddalen og Nittedal: lenker til artikler om Bogstadvannet og grev Wedel) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
I 1793 ble den Bergenske kongevei over Bjøråsen opparbeidet. Veien går opp fra Trondheimsveien ved Grorud, forbi Steinbruvann over til Skytta/Markerud i Nittedal. Bergensveien som stod ferdig i 1804, er i dag en av de best bevarte kongeveier i Oslos omegn. Ved Steinbruvann ble det opprettet en skysstasjon med plass til tre hester. [[Bilde:3x2.JPG|thumb|Postruten mellom Christiania og Leira gjennom Nittedal til Leira. ]] | I 1793 ble den Bergenske kongevei over Bjøråsen opparbeidet. Veien går opp fra Trondheimsveien ved Grorud, forbi Steinbruvann over til Skytta/Markerud i Nittedal. Bergensveien som stod ferdig i 1804, er i dag en av de best bevarte kongeveier i Oslos omegn. Ved Steinbruvann ble det opprettet en skysstasjon med plass til tre hester. [[Bilde:3x2.JPG|thumb|Postruten mellom Christiania og Leira gjennom Nittedal til Leira. ]] | ||
Nær postvegen nordover ligger Hakadals Verk som i noen hundre år var en viktig arbeidsplass for nittedølinger. Det er sannsynligvis det eldste jerverket i landet fra omkring 1550 og het opprinnelig Hadelands jernverk pga at det fikk malmen fra Grua på Hadeland. I 1624 overtok et participantskap driften som av Kongen fikk store privilegier i form av jordeiendommer med rett til malmbryting og kullbrenning innen store områder. Glansperioden for jernverket startet i 1697 med nye privilegier til nye eiere. Da malmen tok slutt ble det startet gruvedrift på åsen mot Gjerdrum. Disse malmforekomster ble etter hvert uttømt og da Greveveien mellom Hakedalen og Maridalen ble bygget i begynnelsen av 1800 årene, kom malmen fra Bærum, Dikemark og helt fra Nes Jernverk ved Tvedestrand. Malmen fra Nes Jernverk ble losset på iskanten ved Ferder og kjørt med hest og slede inn Oslofjorden og så på Greveveien over åsen til Hakedalen. Peder Anker bygget en forbindelsesvei mellom Bærums Verk over Fossum (sørenden av Bogstadvatnet) i Hammern i Maridalen i Oslo på 1790-tallet. Greveveien ble en forlengelse av Ankerveien. Etter han kjøpte Hakadals Verk i 1820 ble den av Ankers svigersønn, grev Wedel forlenget som kjørevei til Hakadals Verk i 1825. Det kunne komme og gå innpå 100 hester om dagen med kull og malm på Greveveien. Hakadal Verk sto på Schanches ønskeliste over etablering av poståpnerier i 1750 - årene. | Nær postvegen nordover ligger Hakadals Verk som i noen hundre år var en viktig arbeidsplass for nittedølinger. Det er sannsynligvis det eldste jerverket i landet fra omkring 1550 og het opprinnelig Hadelands jernverk pga at det fikk malmen fra Grua på Hadeland. I 1624 overtok et participantskap driften som av Kongen fikk store privilegier i form av jordeiendommer med rett til malmbryting og kullbrenning innen store områder. Glansperioden for jernverket startet i 1697 med nye privilegier til nye eiere. Da malmen tok slutt ble det startet gruvedrift på åsen mot Gjerdrum. Disse malmforekomster ble etter hvert uttømt og da Greveveien mellom Hakedalen og Maridalen ble bygget i begynnelsen av 1800 årene, kom malmen fra Bærum, Dikemark og helt fra Nes Jernverk ved Tvedestrand. Malmen fra Nes Jernverk ble losset på iskanten ved Ferder og kjørt med hest og slede inn Oslofjorden og så på Greveveien over åsen til Hakedalen. Peder Anker bygget en forbindelsesvei mellom Bærums Verk over Fossum (sørenden av [[Bogstadvatnet]]) i Hammern i Maridalen i Oslo på 1790-tallet. Greveveien ble en forlengelse av Ankerveien. Etter han kjøpte Hakadals Verk i 1820 ble den av Ankers svigersønn, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], forlenget som kjørevei til Hakadals Verk i 1825. Det kunne komme og gå innpå 100 hester om dagen med kull og malm på Greveveien. Hakadal Verk sto på Schanches ønskeliste over etablering av poståpnerier i 1750 - årene. | ||
===Mange stedsnavn knyttet til samferdsel gjennom Lunner=== | ===Mange stedsnavn knyttet til samferdsel gjennom Lunner=== | ||