Skribenter
87 027
redigeringer
Postgangen Christiania-Trondhjem (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. feb. 2022 kl. 18:18
, 13. feb. 2022ingen redigeringsforklaring
m (lenker) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
[[Fil:Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428009-18.jpg|Rigsforsamlingens Hus paa Ejdsvold.|thumb]] | [[Fil:Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428009-18.jpg|Rigsforsamlingens Hus paa Ejdsvold.|thumb]] | ||
[[Fil:EidsvoldFrimerke.jpg|Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Første norske graverte frimerke etter Oscar Wergelands maleri fra 1885.|thumb]] | [[Fil:EidsvoldFrimerke.jpg|Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Første norske graverte frimerke etter Oscar Wergelands maleri fra 1885.|thumb]] | ||
Eidsvoll Jernverk omtales første gang i [[1627]]. Verket hadde skiftende eiere fram til 1688, da landets høyeste embetsmann innen bergetaten Heinrich von Schlanbusch fikk Verket i gave av kong Christian V. Dette innledet en glanstid for verket med Eidsvollsovner som var både kunstnerisk og teknisk blant de fremste på den tid. De var verkets viktigste produkt ved siden av stangjern til utsmiing. Verket dekket sitt malmbehov fra nærliggende gruvedrift i Feiring mens andre jernverk på den tid dekket mesteparten av sitt behov fra gruver i nærheten av Arendal og Kragerø. | Eidsvoll Jernverk omtales første gang i [[1627]]. Verket hadde skiftende eiere fram til 1688, da landets høyeste embetsmann innen bergetaten Heinrich von Schlanbusch fikk Verket i gave av kong Christian V. Dette innledet en glanstid for verket med Eidsvollsovner som var både kunstnerisk og teknisk blant de fremste på den tid. De var verkets viktigste produkt ved siden av [[stangjern]] til utsmiing. Verket dekket sitt malmbehov fra nærliggende gruvedrift i Feiring mens andre jernverk på den tid dekket mesteparten av sitt behov fra gruver i nærheten av Arendal og Kragerø. | ||
Verket var forgjeldet da sønnen Theodor Georg Schlanbusch overtok i [[1705]] men klarte å holde driften gående inntil han i 1746 skrev et oppsiktsvekkende testamente hvor det framgikk at 4 av gårdene med 48 husmannsplasser under Verket skulle overtas av brukerne etter hovedarvingers død. Det kan ha medvirket til at Schanche på sin reise som postkontrollør i 1752 ikke fant det nødvendig at posten ble ført om Verket og endret det slik at gården Mork i Eidsvoll under fogden Gamborg ble poståpneri. Den gården er lokalisert nær Vegamot dvs en betegnelse for et gammelt vegkryss. | Verket var forgjeldet da sønnen Theodor Georg Schlanbusch overtok i [[1705]] men klarte å holde driften gående inntil han i 1746 skrev et oppsiktsvekkende testamente hvor det framgikk at 4 av gårdene med 48 husmannsplasser under Verket skulle overtas av brukerne etter hovedarvingers død. Det kan ha medvirket til at Schanche på sin reise som postkontrollør i 1752 ikke fant det nødvendig at posten ble ført om Verket og endret det slik at gården Mork i Eidsvoll under fogden Gamborg ble poståpneri. Den gården er lokalisert nær Vegamot dvs en betegnelse for et gammelt vegkryss. | ||
Etter en periode med skiftende eiere og utbruddet av Napoleonskrigene i [[1792]] ble Eidsvoll Verk i [[1794]] kjøpt av Carsten Anker. Anker foretok store investeringer for å bygge det opp igjen og satset stort på å forbedre driften. I nærheten av Verkets gruver i Feiring anla han et moderne verksanlegg og etter [[1798]] ble store deler av virksomheten lagt dit. I [[1808]] talte verkssamfunnet i Feiringskogen hele 168 personer. Det ble også kjøpt store skogeiendommer for å sikre tilgang på trekull. Og med sagbruksprivilegier økte inntektene gjennom trelasteksport. | Etter en periode med skiftende eiere og utbruddet av Napoleonskrigene i [[1792]] ble Eidsvoll Verk i [[1794]] kjøpt av Carsten Anker. Anker foretok store investeringer for å bygge det opp igjen og satset stort på å forbedre driften. I nærheten av Verkets gruver i Feiring anla han et moderne verksanlegg og etter [[1798]] ble store deler av virksomheten lagt dit. I [[1808]] talte verkssamfunnet i Feiringskogen hele 168 personer. Det ble også kjøpt store skogeiendommer for å sikre tilgang på trekull. Og med sagbruksprivilegier økte inntektene gjennom trelasteksport. | ||