Posthistorie i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Postombærer.jpg|Postombæring med hest.|Postmuseet.}}

'''[[Posthistorie i Skedsmo|Posthistorien i Skedsmo]]''' går tilbake til 1600-tallet. Gjennom [[Romerike]] har det vært båret post siden [[Leksikon: postvesen|postvesenet]] ble grunnlagt i [[Norge]] [[17. januar]] [[1647]]. Etter at det ble opprettet [[Postgangen Christiania-København 1647-1814|fast postforbindelse mellom København og Christiania]], ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra [[Christiania]] til [[Trondheim]]. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte [[Leksikon:postbonde|postbonde]] hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste [[postgård]] på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er [[oldtidsveien]] over Romerike betegnet som postvei.

Det er usikkert når Skedsmo offisielt fikk status som poståpneri. «Skytsmo» er nevnt i oversikten over de postekspedisjonene og poståpneriene som skulle ha nytt signet da Fredrik 6. ble konge i 1808. <ref> General-Postamtet i København: Cirkulaire, Promemoria, 19de Martii 1808.</ref> I [[1701]] omtales både gårdene [[Slogum (Skedsmo)|Slogum]] og [[Løken (Skedsmo)|Løken]] som postgårder, og i [[1717]] er [[Lahaug (Skedsmo)|Lahaug]] med bruker Børger Lahaug nevnt som postgård. [[Nordvollen (Skedsmo)|Nordvollen]] var postgård frem til 1837 da åpneriet ble flyttet til [[Kragerud (Skedsmo)|Kragerud]]. Senere var det poståpneri på [[skysstasjon]]en på [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård|Skrimstad]]. I postfortegnelsen av 1848 er Skedsmo Poståbneri nevnt under Christiania Postkontor.

Den første postbonden vi hører om i [[Skedsmo]], er [[Poffvel Kius]]. Han fikk bevilgning i [[1662]] etter at postbonde Peder Stensøen i [[Aker herred|Akers Herred]] hadde anmodet om det.  Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til [[Mo (Sørum)|Mo]] i [[Sørum]]. Dermed ble Stensøens etappe halvert.   

Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når posthornet lød, og postsekken kom, pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legge i brev, poståpnerne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres til fots. Dog sto det i instruksen at «Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd»<ref>Haavelmo bd III, s. 1304</ref>. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille skysshester m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri: «Fra Skrimstad Skydsstation og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han måtte gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbake igjen» <ref>Høgslund: ''Optegnelser fra Skedsmo og omland''. Upaginert.</ref> Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung, og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle [[postvogn]]er ble etter hvert laget.

Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen.  Dette førte til en ny struktur for postframføringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på [[Romerike]]. Men Skedsmo poståpneri ble i første omgang ikke flyttet, og poståpner Joh. Skrimstad måtte befordre posten for 34 skilling turen til og fra Frogner stasjon. Han skulle bruke «1 Hest og forsvarlig Kjøreredskab». Først etter at «Stoppested for Passagertogene ved gamle Lersund» <ref> Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg – Skyssbøker  1838-1896. Skyssbok, Sørlige Norge.</ref> gikk over til å bli stasjon i 1865, ble det aktuelt å flytte Skedsmo poståpneri.

{{thumb|Leirsund stasjon.jpg|Leirsund stasjon hvor Leirsund poståpneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938.|Akershusbasen.}}

[[Skedsmo Postaabneri]] ble lagt til [[Leirsund (Skedsmo)|Leirsund]] gård [[1. april]] [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte Heissvillaen. Her var [[Elise Theodora Heiss]] poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-.  Heissvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på poståpneriet idet lokale budruter først ble etablert på Romerike fra 1891 og utover.  I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund Postaabneri]].   

1. februar [[1855]] ble det første [[jernbanepoståpneri]]et i landet etablert på [[Strømmen stasjon]]. Dette skjedde ved at Rælingen poståpneri ble overflyttet etter at det i [[1851]] var opprettet i [[Fet|Fedt prestegjeld]], Nedre Romerige fogderi, under Christiania postkontor. Det hadde da ukentlig bipostrute mellom Skedsmo poståpneri og Fedt og [[Enebakk|Enebaks prestegjeld]]. Stasjonsmesteren på Strømmen var også poståpner.  

{{thumb|Gunda Robarth 2.jpg|Gunda Robarth. Lillestrøms første poståpner.|Akershusbasen.}}   

[[Skedsmokorset]] fikk poståpneri så sent som [[1. juli]] [[1949]] med lokale i [[Skedsmo Meieri]]. I motsetning til Leirsund har Skedsmokorset fått beholde sitt postkontor, så i dag, snart 150 år etter at det gamle Skedsmo poståpneri flyttet til Leirsund, må folk på Leirsund ta turen til Skedsmokorset for å få utført sine posttjenester.

[[Kategori:Skedsmo]]