Posthistorie i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når [[posthorn]]et lød, og postsekken kom, pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legge i brev, [[poståpner]]ne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres til fots. Dog sto det i instruksen at «Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd»<ref>Haavelmo bd III, s. 1304</ref>. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille [[skysshester]] m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri: «Fra Skrimstad skydsstation og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han måtte gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbake igjen» <ref>Høgslund: ''Optegnelser fra Skedsmo og omland''. Upaginert.</ref> Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung, og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle [[postvogn]]er ble etter hvert laget.

Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen.  Dette førte til en ny struktur for postframføringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på Romerike. Men Skedsmo poståpneri ble i første omgang ikke flyttet, og poståpner Joh. Skrimstad måtte befordre posten for 34 skilling turen til og fra Frogner jernbanestasjon. Han skulle bruke «1 Hest og forsvarlig Kjøreredskab». Først etter at «Stoppested for Passagertogene ved gamle Lersund» <ref> Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg – Skyssbøker  1838-1896. Skyssbok, Sørlige Norge.</ref> gikk over til å bli stasjon i 1865, ble det aktuelt å flytte Skedsmo poståpneri.

I [[1855]] ble det første [[jernbanepoståpneri]]et i landet etablert på Strømmen stasjon. Stasjonsmesteren var også poståpner. Skedsmos første landpostrute ble opprettet i 1893 med utgangspunkt i Strømmen Jernbanestations poståpneri. Den skulle for det meste dekke områder i nåværende Lørenskog kommune: «3 Gange ugentlig gaaende Landpostbud-Befordring fra Strømmens Postaabneri om Stalsberghagen, Hammer Skole, Bjørnholt og Bakkeby til Losby med Retur om Finstad, Røikaas, Rufsrud, Skaarer-Ødegaarden og Haneborg til Strømmens Postaabneri.» <ref> Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fi – Poststeder, brevhus, postruter m.v., 1839-1935. L0011 Landpostbud 1885-1911. Landpostbostbudprotokollen, s. 80.</ref>

I Strømmen ble fru [[Marie Hoberg]] ansatt som poståpner i [[1921]], og postkontoret ble flyttet til [[Strømsveien 52]] hvor åpneriet var frem til [[1950]]. I 1922 ble poståpneriets navn endret til Strømmen poståpneri. I [[1948]] fikk det status som postkontor, og Johan Leonard Bakke ble ansatt som den første postmesteren.<ref>Sirkulære fra Poststyret nr. 6, 3. mars 1948.</ref>  

==Kilder og litteratur==