|
|
| Linje 1: |
Linje 1: |
| '''Prestegjeld''' var tidligere et geografisk, administrativt område i [[Den norske kirke]]. Et prestegjeld besto av ett eller flere [[sokn]] ([[menighet]]er). Prestegjeldet var i sin tur underlagt et [[prosti]]. | | '''Prestegjeld''' er en eldre administrativ enhet i [[Den norske kirke]], brukt fra [[1400-tallet]] til [[2000-åra]]. Et prestegjeld besto av ett eller flere [[sokn]], og inngikk i et [[prosti]]. |
|
| |
|
| Betegnelsen prestegjeld dukker først opp noen tiår ut på 1400-tallet, og er et uttrykk for kirkens territorielle reorganisering som svar på folketalls- og inntektsfallet som ble innledet ved [[Svartedauden]] fra 1348. Den innebar at en mengde kirker ble nedlagt, sogn slått sammen og gjenværende sogn betjent av felles prester. Det eldste originalbrevet som omtaler prestegjeld er fra 1446, og gjelder Land prestegjeld.<ref>Kirkeby, Birger, ''Prestegarder og andre garder i Østfold ca. 1300-1700'', bind 2, Kolofon 2006, s. 31.</ref>
| | Prestegjeldene dukket opp litt ut på 1400-tallet. Det var da behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter [[Svartedauden]] i [[1349]]. Man la ned kirker og sokn, og mange av de sokna som gjensto måtte betjenes felles siden det var prestemangel. Første gang man finner en skriftlig referanse til prestegjeld er i et brev som omtaler [[Land prestegjeld]] i [[1446]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17257&s=n&str= DN XXI s. 330]</ref>. Etterhvert som man fikk flere prester kunne man velge å ha en sokneprest som leder for prestegjeldet, og [[kapellan]]er som betjente de enkelte sokn. |
|
| |
|
| I et prestegjeld var det ofte flere prestestillinger ([[kapellan]]er) som administrativt var underlagt en [[sogneprest]] (sokneprest). Et prestegjeld hadde også andre ansatte, som [[kateket]], [[diakon]] og [[kantor]]. Gruppen av ansatte i et prestegjeld betjente alle sognene i prestegjeldet.
| | Fra [[2004]] utfaset man prestegjeldene. Soknene er nå grunnenheter, mens prestene ansettes i prostiene<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19901019-4983.html Lovdata ''Tjenesteordning for menighetsprester'']</ref>. |
|
| |
|
| Sognene har på sin side en betydning i kirkens rådsstruktur. Hvert sogn har et eget sogneråd ([[menighetsråd]]). Sognerådene velger medlemmer til et [[kirkelig fellesråd]] (fellesrådet) i kommunen.
| | == Referanser == |
| | <references/> |
|
| |
|
| Fra [[1989]] ansettes sokneprester og kapellaner av [[bispedømmeråd]]ene. Det er ca. 1 300 prester i menighetstjeneste i Den norske kirke. Fra [[2004]] har prestegjeldet som administrativ enhet vært faset ut av Den norske kirke, og blir i dag ikke brukt. Kirken er nå organisert med de ulike sognene som grunnenheter, og prestene er ansatt i et [[prosti]] i stedet for i et prestegjeld.<ref>[http://www.prest.no/nye-tjenesteordninger-muligheter-og-begrensninger.266349-38392.html prest.no ''Nye tjenesteordninger'']</ref><ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19901019-4983.html Lovdata ''Tjenesteordning for menighetsprester'']</ref>
| | ==Kilder== |
|
| |
|
| == Se også ==
| | * [[http://no.wikipedia.org/wiki/Prestegjeld Prestegjeld] på Wikipedia på bokmål og riksmål |
| *[[Liste over Den norske kirkes sogn]] | |
| *[[Liste over sogn i Agder og Telemark bispedømme]]
| |
| *[[Liste over sogn i Bjørgvin bispedømme]]
| |
| *[[Liste over sogn i Borg bispedømme]]
| |
| *[[Liste over sogn i Møre bispedømme]]
| |
| *[[Liste over sogn i Nidaros bispedømme]]
| |
| *[[Liste over sogn i Nord-Hålogaland bispedømme]]
| |
| *[[Liste over sogn i Oslo bispedømme]]
| |
| *[[Liste over sogn i Stavanger bispedømme]]
| |
| *[[Liste over sogn i Sør-Hålogaland bispedømme]]
| |
| *[[Liste over sogn i Tunsberg bispedømme]]
| |
| | |
| == Referanser ==
| |
| <references/>
| |
| {{wikipedia|no}}
| |
|
| |
|
| [[Kategori:Prestegjeld]] | | [[Kategori:Prestegjeld| ]] |
| | [[Kategori:Geistlig inndeling]] |