Prinds Christian Augusts Minde: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Prinds Christian Augusts Minde (vis kilde)

Sideversjonen fra 14. jul. 2023 kl. 10:23

1 013 byte lagt til , 14. jul. 2023

-

Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen)

Administratorer

49 952

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb|Storgata 36.jpeg|Utestedet Gaasa i Mangelsgården i Storgata 36.|Johanne Bergkvist, Oslo byarkiv}}</onlyinclude>
 {{thumb|Christian Krogh Albertine i politilægens venteværelse.jpg|Kontroll av offentlige prostituerte ble gjort i politilegens kontor i Storgata 36|Christian Krohg/Nasjonalgalleriet}}
-<onlyinclude>'''[[Prinds Christian Augusts Minde]]''', også kalt '''Mangelsgården''', var en beryktet [[tvangsarbeid]]sanstalt i [[Storgata]] 36 i [[Kristiania]] i nesten 100 år fram til 1915 da denne virksomheten ble flyttet til det nybygde [[Opstad arbeidshus|Opstad tvangsarbeidshus]] på [[Jæren]]. I dag er hele institusjonen totalfredet.
+<onlyinclude>'''[[Prinds Christian Augusts Minde]]''', også kalt '''Mangelsgården''', var en beryktet [[tvangsarbeid]]sanstalt i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36 i [[Kristiania]] i nesten 100 år fram til 1915 da denne virksomheten ble flyttet til det nybygde [[Opstad arbeidshus|Opstad tvangsarbeidshus]] på [[Jæren]]. I dag er hele institusjonen totalfredet.
 I 1809 opprettet en gruppe av byens velstående borgere stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde. Stiftelsen kjøpte i 1812 herskapsvillaen Mangelsgården i Storgata 36, som opprinnelig var opprinnelig en herskapelig barokkgård fra 1700-tallet med karpedam og løkkeåkerdrift, hovedsakelig anlagt av den daværende eieren [[Fredrik Ferdinand Hausmann]]. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og kong [[Fredrik V]] bodde her da han besøkte Christiania i 1749. Gården fikk navnet Mangelsgården etter den senere eieren general Johan Mangelssen.
 I 1819 ble det åpnet arbeidsanstalt her. Hensikten var å sysselsette fattige og arbeidsløse, men anstalten ble raskt i hovedsak en tvangsarbeidsanstalt.
+{{Utdypende artikkel|Christiania Sindssygeasyl}}
-I tillegg til tvangsarbeidsanstalt har anlegget huset [[Kristiania sinnssykeasyl]], fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren [[Christian Krohg]] inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen.
+I tillegg til tvangsarbeidsanstalt huset anlegget også [[Christiania Sindssygeasyl]] fra 1829, utvidet i 1863 etter tegninger av [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]] og flyttet til [[Dikemark sykehus|Dikemark]] i 1908. I denne perioden krevde asylvirksomheten stadig større plass, på bekostning av arbeidsanstalten. Anlegget hadde også et fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren [[Christian Krohg]] inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen.
 Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med skomaker-, seilmaker- og smedverksted. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid.</onlyinclude>
-Forstander, cand. jur. [[Arne Omsted (1868–1957)|Arne Omsted]] fra 1898, forstander i 17 år før han startet tvangsarbeidshuset på Opstad på Jæren som åpnet i 1915 med 200 innsatte herfra, og så til sist [[Botsfengselet]].
+Forstander, cand. jur. [[Arne Omsted (1868–1957)|Arne Omsted]] fra 1898, forstander i 17 år før han startet tvangsarbeidshuset på Opstad på Jæren som åpnet i 1915 med 174 innsatte herfra, og så til sist [[Botsfengselet]].
-I dag huser komplekset flere kommunale boliger og sosiale virksomheter. I tillegg ligger utestedet [[Gaasa]] og butikken [[Friends Fair Trade]] i bygningene.  [[Prindsens venner]] arbeider for å totalfrede området.
+I dag huser komplekset flere kommunale boliger og sosiale virksomheter. I tillegg ligger utestedet [[Folk i Storgata]] og butikken [[Friends Fair Trade]] i bygningene. [[Prindsens venner]] har arbeidet for å totalfrede området, og det ble vedtaksfredet etter [[kulturminneloven]] 2. september 2009.
-Arkivet etter Prinds Christian Augusts Minde, arbeidsanstalten og Kristiania sinnsykeasyl og Prindsens venner oppbevares i [[Oslo byarkiv]].
+Arkivet etter Prinds Christian Augusts Minde, arbeidsanstalten og Christiania Sindssygeasyl og Prindsens venner oppbevares i [[Oslo byarkiv]].
 ==Galleri==
@@ Linje 23: / Linje 23: @@
 Fil:No-nb digibok 2014093008073 V2.jpg|Kart over anlegget, fra boka ''Prinds Christian Augusts minde'', utgitt 1911.
 Fil:Prinds Christian Augusts Minde Oslo skilt 2013.jpg|Nærbilde av skilt.{{byline|Stig Rune Pedersen (2013)}}
+Fil:Asyl Storgata 36 Oslo.jpg|Bygningene [[Christiania Sindssygeasyl]] etter utvidelsen 1860-1862, ark. [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]]. Kvinneavdelingen til høyre.{{byline|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1961}}
+Fil:No-nb digibok 2010032303038 0308 1.jpg|Mangelsgården. Fra boka "Gamle Christiania-billeder" av Alf Collett, 1893.
 </gallery>
 ==Se også==
 * [[Arne Omsted (1868–1957)|Omsted, Arne]]: ''Fra Mangelsgården til Sing Sing : iakttagelser og erfaringer hjemme og ute''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007061204031}}.
+* Omsted, Arne: ''Prinds Christian Augusts minde''. Kristiania. 1911. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014093008073}}.
 * [[Kjeldearkiv:Kopibok for Christiania dollhus 1829–1841]].
@@ Linje 32: / Linje 35: @@
 *[http://www.oslo.kommune.no/byarkivet Besøk Oslo byarkiv for kildestudier.]
 *[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Prinds-Christian-Augusts-Minde Se kilder på Digitalarkivet].
+*{{kulturminne|86153}}
 {{Oslo byarkiv}}
+{{Artikkelkoord|59.91502|N|10.75658|Ø}}
 [[Kategori:Oslo kommune]]
 [[Kategori:Fengsler]]
 [[Kategori:Psykiatriske sjukehus]]
+[[Kategori:Freda bygninger]]
 [[Kategori:Etableringer i 1819]]
 [[Kategori:Opphør i 1915]]
 {{F1}}