291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Justeringar) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
=== Oppland === | === Oppland === | ||
==== Hadeland ==== | ==== Hadeland ==== | ||
*[[Eilert Sundt]] skildrar eit nærmast klassisk døme på forlagsverksemd på [[Hadeland]] (truleg mest på [[Jevnaker]]). Distriktet hadde lenge vore kjent for heimeveving for sl, aller mest grovt og simpelt tøy som hadde avsetnad blant fattigfolk i Kristiania. Men akkurat på den tida Sundt gjorde sine undersøkjingar, skjedd noko som kunne forandre biletet. I 1863 hadde kjøpmann [[Gunerius Pettersen]] i Kristiania byrja engasjere veversker på Hadeland til produksjon av finare stoff. Han leverte ut farga garn, bestemte mønster og fastsette leveringsfristar og pris. Dette var vellykka, og tøyet hadde fekk avsetnad over store delar av landet, heilt opp til Finnmark. Etter få år - innan Sundt skreiv om dette, hadde Gunnerius Pettersen 150 vevstolar i gang med geskjeften på Hadeland.<ref>Sundt, E. 1867:127.</ref> | *[[Eilert Sundt]] skildrar eit nærmast klassisk døme på forlagsverksemd på [[Hadeland]] (truleg mest på [[Jevnaker]]). Distriktet hadde lenge vore kjent for heimeveving for sl, aller mest grovt og simpelt tøy som hadde avsetnad blant fattigfolk i Kristiania. Men akkurat på den tida Sundt gjorde sine undersøkjingar, skjedd noko som kunne forandre biletet. I 1863 hadde kjøpmann [[Gunerius Pettersen (1826–1892)|Gunerius Pettersen]] i Kristiania byrja engasjere veversker på Hadeland til produksjon av finare stoff. Han leverte ut farga garn, bestemte mønster og fastsette leveringsfristar og pris. Dette var vellykka, og tøyet hadde fekk avsetnad over store delar av landet, heilt opp til Finnmark. Etter få år - innan Sundt skreiv om dette, hadde Gunnerius Pettersen 150 vevstolar i gang med geskjeften på Hadeland.<ref>Sundt, E. 1867:127.</ref> | ||
==== Toten ==== | ==== Toten ==== | ||
Eilert Sundt kalla Toten «landets mest industrielle bygdelag». På handverks- og forlagsbasis vart det prodsert mellom anna vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knappar og andre metallprodukt. | Eilert Sundt kalla Toten «landets mest industrielle bygdelag». På handverks- og forlagsbasis vart det prodsert mellom anna vevtøy, blikktøy, karder, ur, kniver, knappar og andre metallprodukt. | ||