Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Protoindustri]]''' vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[forlagsverksemd]]. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og basert på marknader utanfor bygda/regionen. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen. | '''[[Protoindustri]]''' vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[forlagsverksemd]]. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og basert på marknader utanfor bygda/regionen. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen. | ||
| Linje 17: | Linje 15: | ||
== Utbreiing == | == Utbreiing == | ||
Mest tekstilproduksjon i England, | Mest omtala og grundigast undersøkt som protoindustri er venteleg tekstilproduksjon på landsbygda i ymse delar av Storbritannia. L.A. Clarkson framhevar områda West Riding, the Cotswolds, East Anglia og Ulster <ref>Clarkson, L.A. 1985:15-16</ref> Det var utbreidd også innan andre former for handverksproduksjon i England. I West-Midlands rundt år 1700 er det utrekna at 1/3 av vaksne menn med kjende yrke var engasjert i metallhandbverk som ljåmakarar, låsesmedar, spikarsmedar o.l. I tillegg kom 27% som dreiv med andre slags handverk.<ref>Kriedte, P. 1983:135</ref> | ||
Men protoindustri fanst i betydeleg utstrekning også i mange andre land, Frankrike (særleg Maine, Picardie og Languedoc), Tyskland (EWestfahlen, Schlesien, Sachsen) og i Flandern og Twente i Nederlanda.<ref>Clarkson, L.A. 1985;15-16:</ref> | |||
I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid, oppsummerer Erling Reksten 1992;43: | |||
:«De aller fleste industrier ble etterhvert bygget inn i systemet: i alle slags tekstilindustri i alle land finner vi forleggeren, i metallvareindustrien i Nurnberg, i våpenfabrikasjonen i Milano, i jernindustrien i Sheffield og Birmingham, i silkeindustrien i Lyon, Antwerpen, Basel og Berlin.(...)Bondefamiliene i Normandie og Schlesien produserte varer som ble eksportert i mengder til Vestindia og Brasil. Det samme gjorde våpenprodusentene i våpensmiene i Liege-området, i Toledo, Nürnberg og Solingen. Boktrykkerne fulgte eksemplet og produserte bøker som forleggeren eksporterte til koloniene i Amerika sammen med tøyene, våpnene, jernvarene og hva det nå måtte være.»<ref>Reksten, E. 1992:43(?).</ref> | |||
== Protoindustri i Noreg == | == Protoindustri i Noreg == | ||
Historikaren Anna Tranberg skildrar den økonomiske verksemda på storgarden [[Samsal]] i Ringsaker rundt 1800 på ein måte som fell saman med dei protoindustrielle trekka utan at Tranberg sjølv brukar nemninga i den artikkelen. I andre arbeid | Historikaren Anna Tranberg skildrar den økonomiske verksemda på storgarden [[Samsal]] i Ringsaker rundt 1800 på ein måte som fell saman med dei protoindustrielle trekka, utan at Tranberg sjølv brukar nemninga i den artikkelen. I andre arbeid tek Tranberg føre seg protoindustriell verksemd meir generelt på [[Hedmarken]] og på [[Toten]]. Forholda på Toten, som [[Eilert Sundt]] kalla det mest «industriøse» området i landet, får ein innblikk i mellom anna i wikiartiklane om [[Hans Skikkelstad]], [[Treskjemakerne på Toten]], [[Vevegrenda]] og andre stader. [[Ljåsmiing i Tinn|Ljåproduksjonen i Tinn]] i Telemark har også protoindustrielle karaktertrekk. | ||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
*Clarkson, L.A.: ''Protoindustrialization: The First Phase of Industrialisation?'' The Economic History Society/MacMillan Publishers Ltd., 1985. | *Clarkson, L.A.: ''Protoindustrialization: The First Phase of Industrialisation?'' The Economic History Society/MacMillan Publishers Ltd., 1985. | ||
| Linje 27: | Linje 30: | ||
*Kriedte, Peter: ''Peasants, Landlords and Merchant Capitalists. Europe and the World Economy 1500-1800.'' Berg Publishers Ltd., 1983 (tysk originalutgåve 1980). | *Kriedte, Peter: ''Peasants, Landlords and Merchant Capitalists. Europe and the World Economy 1500-1800.'' Berg Publishers Ltd., 1983 (tysk originalutgåve 1980). | ||
*Mendels, Franklin: «Proto-industrializatinon: The First Phase of the Industrialization Process», i ''Journal of Economic History'' XXXII, 1972. | *Mendels, Franklin: «Proto-industrializatinon: The First Phase of the Industrialization Process», i ''Journal of Economic History'' XXXII, 1972. | ||
*Reksten, Erling: ... 1992. | |||
*Tranberg, Anna: «"Ledighed taales ikke". Plassfamilien på gardsarbeid» i ''Historisk tidsskrift'' 4/1990. | *Tranberg, Anna: «"Ledighed taales ikke". Plassfamilien på gardsarbeid» i ''Historisk tidsskrift'' 4/1990. | ||
*Tranberg, Anna: ''Korn og klasseskille 1660-1840. Ringsakboka, bd. III''. Ringsaker 1993. | *Tranberg, Anna: ''Korn og klasseskille 1660-1840. Ringsakboka, bd. III''. Ringsaker 1993. | ||
| Linje 34: | Linje 38: | ||
== Referansar == | == Referansar == | ||
<references/> | <references/> | ||
[[Kategori:Industri og handverk]] | |||
[[Kategori:Metode]] | |||