Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Påfyll
(Påfyll) |
(Påfyll) |
||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
=== Oppland === | === Oppland === | ||
==== Hadeland ==== | ==== Hadeland ==== | ||
Eilert Sundt skildrar eit nærmast klassisk døme på forlagsverksemd på Hadeland (truleg mest på Jevnaker). Distriktet hadde lenge vore kjent for heimeveving for sl, aller mest grovt og simpelt tøy som hadde avsetnad blant fattigfolk i Kristiania. Men akkurat på den tida Sundt gjorde sine undersøkjingar, skjedd noko som kunne forandre biletet. I 1863 hadde kjøpmann [[Gunerius Pettersen]] i Kristiania byrja engasjere veversker på Hadeland til produksjon av finare stoff. Han leverte ut farga garn, bestemte mønster og fastsette leveringsfristar og pris. Dette var vellykka, og tøyet hadde fekk avsetnad over store delar av landet, heilt opp til Finnmark. Etter få år - innan Sundt skreiv om dette, hadde Gunnerius Pettersen 150 vevstolar i gang med geskjeften på Hadeland.<ref>Sundt, E. 1867:127.</ref> | [[Eilert Sundt]] skildrar eit nærmast klassisk døme på forlagsverksemd på [[Hadeland]] (truleg mest på [[Jevnaker]]). Distriktet hadde lenge vore kjent for heimeveving for sl, aller mest grovt og simpelt tøy som hadde avsetnad blant fattigfolk i Kristiania. Men akkurat på den tida Sundt gjorde sine undersøkjingar, skjedd noko som kunne forandre biletet. I 1863 hadde kjøpmann [[Gunerius Pettersen]] i Kristiania byrja engasjere veversker på Hadeland til produksjon av finare stoff. Han leverte ut farga garn, bestemte mønster og fastsette leveringsfristar og pris. Dette var vellykka, og tøyet hadde fekk avsetnad over store delar av landet, heilt opp til Finnmark. Etter få år - innan Sundt skreiv om dette, hadde Gunnerius Pettersen 150 vevstolar i gang med geskjeften på Hadeland.<ref>Sundt, E. 1867:127.</ref> | ||
=== Buskerud === | === Buskerud === | ||
=== Vestfold === | === Vestfold === | ||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
=== Rogaland === | === Rogaland === | ||
===== Gjesdal ===== | ===== Gjesdal ===== | ||
Husflid og heimeindustri kjenneteikna Rogalands-bygda [[Gjesdal kommune|Gjesdal]] på 1800-talet. Eilert Sundt omtala bygda som særleg «vinskibelig» (flittig, tiltaksam), og han vigde eit eige kapittel til Gjesdal i boka si [[Om Husfliden i Norge]] frå 1867. I fyrste rekkje dreia det seg om ullspinning og marknadsretta vadmålsveving, men også handverksproduksjon for sal av ljåar, vognhjul og anna utstyr og reiskapar til jordbruket. Særlig utviklinga av ullvareproduksjonen er eit eksempel på heimeindustri eller «protoindustri» som utviklar seg i ubroten linje til moderne maskinbasert storindustri. Medan Gjesdal før 1870 var ei rein landbruks- og handverksbygd, var det i 1915 var det 11 til dels store industriverksemder der med ei industrisysselsetjing på 331 årsverk. Fremst blant desse verksemdene var ullvarefabrikken som [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]] bygde opp på [[Ålgård]] frå 1870 av ([[A/S Aalgaards Uldindustri]] frå 1874). [[Heimeindustri i Gjesdal på 1800-talet|Les meir...]] | |||
===== Randaberg ===== | ===== Randaberg ===== | ||
Ca. 1855 starta [[Johan Peter Fugellie]] med produksjon av sydvestar på garden Leikvoll i [[Randaberg]]. Det var organisert dels som forlagsverksemd med 30 kvinner som sydde heime, og ein verkstad på garden. Verksemda kom i gang etter at mor til Fugellie, [[Christiane Fugellie|Christiane]], flytta ut til sonen på Leikvoll etter at ho vart enkje i 1854. Ho hadde til da drive produksjon av sydvestar i [[Stavanger barneasyl]], som ho var styrar for. I 1868 flytta produksjonen til nye lokale på Lervik i nåverande [[Stavanger kommune]]. De vart der til meir regulær fabrikkdrift, og produksjonen vart utvida til å omfatte oljeimpregner regntøy (bukser og jakker) i tillegg til sydvestane. Bedrifta vart nedlagt i 1898. | Ca. 1855 starta [[Johan Peter Fugellie]] med produksjon av sydvestar på garden Leikvoll i [[Randaberg]]. Det var organisert dels som forlagsverksemd med 30 kvinner som sydde heime, og ein verkstad på garden. Verksemda kom i gang etter at mor til Fugellie, [[Christiane Fugellie|Christiane]], flytta ut til sonen på Leikvoll etter at ho vart enkje i 1854. Ho hadde til da drive produksjon av sydvestar i [[Stavanger barneasyl]], som ho var styrar for. I 1868 flytta produksjonen til nye lokale på Lervik i nåverande [[Stavanger kommune]]. De vart der til meir regulær fabrikkdrift, og produksjonen vart utvida til å omfatte oljeimpregner regntøy (bukser og jakker) i tillegg til sydvestane. Bedrifta vart nedlagt i 1898. | ||