Qmð og det nordligste Hálogaland: Forskjell mellom sideversjoner

[[Fil:Reidar Bertelsen i ny genser.jpg|miniatyr|Reidar Bertelsen på foredrag i Harstad ikledd «den finaste genseren æ har», som skapte den rette stemning og god kommunikasjon.  Foto:[[Gunnar E. Kristiansen]].]]

Forskere innen flere fagfelt har ulike forståelser av navnet Qmð, derfor startet Bertelsen søket etter sammenhenger som kan gi et tydeligere bilde. Med støtte i Peter Andreas Munch vil han se på hva Qmð egentlig betyr. I [[1852]] skrev Munch bind 1 av ''Det Norske Folks Historie'', der han i en av hovedtesene fra [[Hålogaland]] sier at «(…) det fornemste Punkt i Landskabet Umd eller Omd, som hele dette Distrikt synes at have være kaldt» omfattet «Vaagsfjord, hvor Throndenes med sit Tempel allerede i den fjerneste Oldtid var de ældste haalogalandske Kongers Sæde». Herav drar Bertelsen den slutning at Munch så på [[Bjarkøy]]-[[Trondenes]] som et hele, - ikke som to konkurrerende maktsentra: Munch så på området Qmð som et landskapsnavn, avgrenset av [[Vågsfjorden]]s omkransende kyster.

Forskere har kommet til at Munch tok feil når han hevdet at Trondenes lå på eller i Qmð. Disse støtter seg til storverket ''Norske Gaardsnavne''. Bakgrunnen for dette er at Qmð av språkhistoriske grunner blir oppfattet som et eldre navn på [[Andøya]]. Dette er en forståelse som brødrene Rygh og [[Sophus Bugge]] har fått stort gjennomslag for i historisk litteratur, sier Bertelsen som nokså nonchalant føyer til: «uten at det har blitt reist spørsmål ved den». Så viser han til den amerikanske språkforskeren [[Kemp Malone]] som i 1965 skrev «Qmð and Hinn.» ''Islenzk tunga. Timarit um islenzka og almenna malfrædi'', hvor han blant annet sier at «det er stor sannsynlighet for at Qmð og Hinn har samme språklige rot (Inn) og kan ha vært oppfattet som ett landskap i to deler, ytre og indre, der den eldre formen har blitt hengende ved Hinnøya og at ei yngre avledning etterhvert blei et navn på Andøya». Bertelsen trekker videre på Malone, som antok at stammen Amothingum, nevnt i det gammelengelske diktet «Widsith», er folk fra Qmð. Widsith nevner også Finnum og Scridefinnum. Når Bertelsen i neste omgang finner interesse i artiklene [[Finn Myrvang]] skrev, der hovedtesen var at navnet like gjerne kan være bygd på det nordsamiske Omuth eller Omudh; som i sump eller gjørmehol, så ser vi mannen så å si i helfigur: Bertelsen er ikke den som avviser slike innspill. Han tar dem svært seriøst og vurderer dem i sammenheng med at i [[Nord-Norge]] må vi ha for øye at landskapet ble brukt av to etniske grupper i jernalderen. Det må også tas i betraktning at de hadde hvert sitt språk, hvor de fleste kan ha vært i stand til å forstå begge språk og slik kunne forholde seg til og handtere hverandres stedsnavn. Derfor må vi også holde øynene åpne for at norske navn kan ha samisk opphav og omvendt. Bertelsen tok for seg deler av denne kompleksiteten i boka ''Lofoten og Vesterålens historie'' allerede i [[1985]]. Men nå viser han til [[Sigve Hansen]]s artikkel i [[Leddiken|årboka for Øksnes]] i [[1999]], der Hansen også inkluderer nåværende [[Øksnes kommune]] i fortidens Qmð i tillegg til Andøya, samtidig som han minner om at landskapene må sees i lys av at kommunikasjonen mellom de lokale samfunn for det meste foregikk sjøveien. Så får vi vite at det i [[Alf Ragnar Nielssen]]s bok ''Landnåm fra nord. Utvandringa fra det nordlige Norge til Island i Vikingtid'' hevdes at Qmð kan være en region som omfattet Bjarkøy, Trondenes og Andøya, som er begrunnet med at i ”Landnámabók” omtales området som «i Qmð».