Rånåsfoss: Forskjell mellom sideversjoner

1 115 byte lagt til ,  15. feb. 2022
(WP-mal)
 
(20 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Rånåsfoss]]''' er et tettsted i [[Blaker]] i [[Sørum kommune]] som grenser til [[Auli]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes kommune]] i [[Akershus]]. Det vokste fram på 1920-tallet og utover som resultat av at [[Rånåsfoss kraftstasjon]] ble anlagt. Bebyggelsen Aulifeltene på andre sida av kommunegrensa er av nyere dato. Det er imidlertid i gang utbygging av nye boligfelter i utkanten av Rånåsfoss mot Auli. Tettstedet har postnummer 1927.
{{thumb|Rånåsfossen kraftstasjon - Panorama.jpg|Panorama over Rånåsfoss kraftstasjon. Tettstedet Rånåsfoss vokste fram i kjølvannet av kraftstasjonen.|Tommy Gildseth.}}
{{thumb|Kraftmast Rånåsfoss.jpg|Rånåsfoss vokste from som resultat av kraftutbygginga i åra 1917-1922. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering|Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.}}
'''[[Rånåsfoss]]''' er et tettsted sør i [[Nes kommune]] [[Romerike]]. Tettstedet ligger på sørsida av [[Glomma]], og vokste fram på 1920-tallet og utover som resultat av at [[Rånåsfoss kraftstasjon]] ble anlagt.
 
Rånåsfoss hører fra gammalt av til [[Blaker]], og oppsto da denne bygda var [[Blaker kommune|egen kommune]]. Fra 1961 til 2020 hørte Rånåsfoss til [[Sørum kommune]], og fra og med 1. januar 2020 hører tettstedet til Nes kommune, etter vedtak av 2. juli 2018 fra [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]].<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vedtar-grensejustering-mellom-sorum-og-nes-kommuner/id2606682/ Regjeringen.no: «Vedtar grensejustering mellom Sørum og Nes kommuner.»]</ref> Et viktig argument for denne grensejusteringa var nærheta til den nyere bebyggelsen Aulifeltet, på andre sida av den gamle kommunegrensa.
 
Tettstedet har postnummer 1927.


== Historikk og samfunnsliv ==
== Historikk og samfunnsliv ==
''Raanaas'' var det gamle navnet frem til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)|Rånås]] i Nes. [[Rånåsfoss kraftstasjon]], en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Rånåsfoss bestod før utbyggingen i hovedsak av noen [[gårdsbruk]] og mindre [[småbruk]]. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av [[Rånåsfoss kraftstasjon]], tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk. Utbygginga tok flere år, og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket er det største i [[Akershus fylke]], og sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Kraftverket bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Kraftverket bygde ny administrasjonsbygning på [[1980-tallet]]. Utenfor bygget står det utstilt en stor [[Francisturbin]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref>
{{thumb|Div. Blaker, Rånåfoss - no-nb digifoto 20150223 00076 NB MIT FNR 16665 A.jpg|Rånåsfoss med kraftstasjonen og en tømmerfløter|[[Jac Brun]]|1956}}
 
{{thumb|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160420 00067 NB NS NM 10227.jpg|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto. Eksteriør|[[Narve Skarpmoen]]}}
På andre siden av hovedveien gjennom Rånåsfoss sett fra administrasjonsbygningen er det et gammelt [[bomberom]] inne i fjellet.
{{thumb|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160419 00317 NB NS NM 10209.jpg|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto. Interiør|[[Narve Skarpmoen]]}}


Arbeidsplassene ved kraftverket sørget for tilflytting til Rånåsfoss, også personer med høyere [[utdannelse]] som for eksempel [[ingeniør]]er. Dette medførte i flere henseende to sosiale lag på Rånåsfoss fordelt etter hvorvidt man tilhørte en familie der en eller begge foreldrene hadde [[høyere utdannelse]], eller ingen i familien hadde høyere utdannelse. Dette kom i tillegg til den sosiale lagdelingen som eksisterte allerede før kraftverksutbyggingen, fordelt etter familiene som eide stor gård og de som ikke gjorde det.  
''Raanaas'' var det gamle navnet fram til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)|Rånås]] i Nes. Rånåsfoss kraftstasjon, en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene [[Eid (Blaker)|Eid]] og [[Sandnes (Blaker)|Sandnes]], og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk. Utbygginga tok flere år, og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På [[1980-tallet]] bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor [[Francisturbin]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref>


En stor lokal bedrift var [[Alna teglverk]] i Nes kommune, nær ved Rånåsfoss og Auli.  
På andre siden av hovedveien gjennom Rånåsfoss sett fra administrasjonsbygningen er det et gammelt bomberom inne i fjellet.


Det gamle jaktslottet som lå ved [[Kjensmo gartneri]] brant ned slutten av [[1990-tallet]]. Det var en flott nærliggende severdighet.
Arbeidsplassene ved kraftverket sørget for tilflytting til Rånåsfoss, også personer med høyere utdannelse som for eksempel ingeniører. Dette medførte i flere henseende to sosiale lag Rånåsfoss fordelt etter hvorvidt man tilhørte en familie der en eller begge foreldrene hadde høyere utdannelse, eller ingen i familien hadde høyere utdannelse. Dette kom i tillegg til den sosiale lagdelingen som eksisterte allerede før kraftverksutbyggingen, fordelt etter familiene som eide stor gård og de som ikke gjorde det.


[[Blaker alders- og sykehjem]] betjener også beboerne på Rånåsfoss.
I dag pendler mange beboere i [[Oslo]], [[Lillestrøm]] eller andre steder i retning av Oslo, og tettstedet er stadig i vekst.


I dag arbeider mange beboere i [[Oslo]], [[Lillestrøm]] eller andre steder i retning av Oslo, og må dermed [[pendle]]. Det bygges hvert år [[bolig]]er på Rånåsfoss slik at tettstedet vokser. Beliggenheten mellom Oslo og Oslo Lufthavn Gardermoen gjør at Rånåsfoss er attraktivt for flere boliginteresserte.
=== Innflytting ===
Flere av arbeiderne i det nye industrisamfunnet på Rånåsfoss kom flyttende hit fra andre steder i landet. Et eksempel på dette er jernbanemannen Jon Knutsson Byklum (1926-), som kom fra [[Nordstog (Bykle gnr 10/5-9)|Nordstog]] i [[Bykle]]. En annen innflytter var maskinisten [[Josef Amundsen]] (1894-) fra [[Greåker (Tune)|Greåker]] i [[Tune kommune|Tune]], som senere ble ordfører i [[Blaker kommune]].


== Kommunikasjon ==
== Kommunikasjon ==
Det går to [[bru]]er over [[Glomma]] ved Rånåsfoss. Den gamle [[hengebru]]a stod ferdig oppført i [[1927]], og ble bygd for å dekke ferdselsbehovet til det nye kraftverket og annen trafikk. Det var tidligere [[ferge]] over elva, blant annet ved [[Blaker skanse]].  Hengebrua er i dag stengt for biltrafikk. Den nyere brua stod ferdig på begynnelsen av [[1990-tallet]] og utgjør en viktig del av veinettet i denne delen av Akershus fylke, med en betydelig andel biltrafikk.
Det går to [[bru]]er over [[Glomma]] ved Rånåsfoss. Den gamle [[hengebru]]a stod ferdig oppført i [[1927]], og ble bygd for å dekke ferdselsbehovet til det nye kraftverket og annen trafikk. Det var tidligere [[ferge]] over elva, blant annet ved [[Blaker skanse]].  Hengebrua er i dag stengt for biltrafikk. Den nyere brua stod ferdig på begynnelsen av [[1990-tallet]] og utgjør en viktig del av veinettet i denne delen av Akershus fylke, med en betydelig andel biltrafikk.


[[Rånåsfoss stasjon]] er en stasjon på [[Kongsvingerbanen]], åpnet i [[1918]], 122,5 meter over havet. Stasjonsbygningen på Rånåsfoss stasjon har ikke vært åpen for reisende siden [[1960-tallet]]. [[Tog]]et bruker 37 minutter til [[Oslo Sentralstasjon]] gjennom [[Romeriksporten]], og toget går hver time.
[[Rånåsfoss stasjon]] er en stasjon på [[Kongsvingerbanen]], åpnet i [[1918]], 122,5 meter over havet. Stasjonsbygningen på Rånåsfoss stasjon har ikke vært åpen for reisende siden [[1960-tallet]]. Toget bruker 37 minutter til [[Oslo Sentralstasjon]] gjennom [[Romeriksporten]], og går hver time.


Det går busser til og fra nærområdene. Fra Rånåsfoss til Oslo sentrum bruker man 45 minutter med bil utenom rushtidene.
Det går busser til og fra nærområdene. Fra Rånåsfoss til Oslo sentrum bruker man 45 minutter med bil utenom rushtidene.
== Gater og veger ==
* Bjørkeholtet
* Borgenvegen
* Brøtningen
* Eidsvegen
* Fururabben
* Gnisten
* Grensevegen
* Grønnbekkvegen
* Krokvegen
* Maskinistvegen
* Montørvegen
* Olbergvegen
* Pausvegen
* Sagbakken
* Sandnesstubben
* Sandnesvegen
* Skogbakken
* Smedbakken


== Skoler ==
== Skoler ==
Nærmeste barneskole er [[Haugtun skole]] på [[Blaker (tettsted)|Blaker]]. [[Bingsfoss ungdomsskole]] på [[Sørumsand]] er nærmeste [[ungdomsskole]]. De nærmest liggende [[videregående skole]]ne er [[Sørumsand videregående skole]] på [[Sørumsand]], [[Hvam videregående skole]] på Hvam, [[Lillestrøm videregående skole]] på [[Lillestrøm]], [[Nes videregående skole]] på [[Årnes (Nes)|Årnes]], og [[Bjørkelangen videregående skole]] på [[Bjørkelangen (tettsted)|Bjørkelangen]]. [[Høgskolen i Akershus]] som ligger på [[Kjeller (Akershus)|Kjeller]] ved [[Lillestrøm]] er nærmeste lærested for høyere utdanning.
Nærmeste barneskole er [[Haugtun skole]] på [[Blaker (tettsted)|Blaker]]. [[Bingsfoss ungdomsskole]] på [[Sørumsand]] er nærmeste ungdomsskole. De nærmest liggende videregående skolene er [[Sørumsand videregående skole]] på [[Sørumsand]], [[Hvam videregående skole]] på Hvam, [[Lillestrøm videregående skole]] på [[Lillestrøm]], [[Nes videregående skole]] på [[Årnes (Nes)|Årnes]], og [[Bjørkelangen videregående skole]] på [[Bjørkelangen (tettsted)|Bjørkelangen]]. [[Høgskolen i Akershus]] som ligger på [[Kjeller (Akershus)|Kjeller]] ved [[Lillestrøm]] er nærmeste lærested for høyere utdanning.


[[Rånåsfoss skole]] ble bygget i forbindelse med kraftverksutbyggingen, men ble nokså tidlig nedlagt og elevene var allerede på [[1950-tallet]] flyttet til [[Svarstad skole]], som nå er lagt ned. Rånåsfoss skole ble en rekke år leid ut til blant annet danseundervisning i regi av [[Grethe Bi's Danseskole]] drevet av [[Grethe Biseth Karlsen]]. Skolen er også brukt som forsamlingslokale for [[Rånåsfoss Vel]] og den årlige [[juletrefest]]en. Skolen med hagen leies også ut til barnehage, og eies av [[Akershus Energi]].
[[Rånåsfoss skole]] ble bygget i forbindelse med kraftverksutbyggingen, men ble nokså tidlig nedlagt og elevene var allerede på [[1950-tallet]] flyttet til [[Haugtun skole]]. Rånåsfoss skole ble en rekke år leid ut til blant annet danseundervisning i regi av [[Grethe Bi's Danseskole]] drevet av [[Grethe Biseth Karlsen]]. Skolen er også brukt som forsamlingslokale for [[Rånåsfoss Vel]] og den årlige juletrefesten. Skolen med hagen leies også ut til barnehage, og eies av [[Akershus Energi]].
 
== Kirker ==
Rånåsfoss sokner til [[Blaker kirke]]. [[Sørum kirke (Sørum)|Sørum kirke]], samt [[Udnes kirke]] og [[Auli kapell]] i [[Nes i Akershus|Nes kommune]] ligger også nære.


== Handelsvirksomhet ==
== Handelsvirksomhet ==
[[Rånåsfoss Handel]] drev matbutikk ved togstasjonen i mange år, og var det naturlige knutepunktet for stedets beboere. Butikkbygningen ble brent etter avviklingen av driften.  
[[Rånåsfoss Handel]] drev matbutikk ved togstasjonen i mange år, og var det naturlige knutepunktet for stedets beboere. Butikkbygningen ble brent etter avviklingen av driften.  


[[Blaker Sparebank]] drev en bankfilial i administrasjonsbygningen til [[Akershus Energi]]. [[Posten]] hadde også filial i samme bygg, med [[postnummer]] 1927.  
[[Blaker Sparebank]] drev en bankfilial i administrasjonsbygningen til [[Akershus Energi]]. [[Posten]] hadde også filial i samme bygg, med postnummer 1927.  


En kjøpesenter ble på [[1990-tallet]] bygget ved [[Auli]], med [[matbutikk]], [[frisør]], [[kiosk]] med postfunksjon, filial av Blaker Sparebank, [[kafé]] og [[blomsterbutikk]].
Et kjøpesenter ble i 1990-årene bygget ved [[Auli]], med matbutikk, frisør, kiosk med postfunksjon, filial av Blaker Sparebank, kafé og blomsterbutikk.
 
[[Kjensmo gartneri]] ligger på andre siden av åsen øst for Rånåsfoss, og selger selvdyrkede planter.


== Fritidstilbud ==
== Fritidstilbud ==
Rånåsfoss familiebad (Bader'n) er et utendørs badeanlegg fra [[1961]] med eget bassengområde for de minste. Kraftverket bygget badeanlegget etter en badeulykke ved kraftstasjonen i [[Glomma]].
[[Rånåsfoss familiebad]] (Bader'n) er et utendørs badeanlegg fra [[1961]] med eget bassengområde for de minste. Kraftverket bygget badeanlegget etter en badeulykke ved kraftstasjonen i [[Glomma]].
 
En [[fotballbane]] med belysning islegges om vinteren og brukes som [[hurtigløp på skøyter|skøytebane]]. Det er [[lysløype]] for [[skiidrett|ski]] fra Rånåsfoss mot nabobygda [[Blaker]]. Et stykke over jorder mot [[Blaker Skytebane]] uten lys forbinder lysløypen på Rånåsfoss med lysløypen på [[Blaker]].


Det er godt fiske i [[Glomma]]. Fisken kan passere demningen ved kraftverket på Rånåsfoss via en egen fisketrapp. Ovenfor kraftverket kan man kjøre båt helt til både [[Svanfossen]] i [[Vorma]] og [[Funnefoss]]en i [[Glomma]] i [[Nes i Akershus|Nes kommune]]. Nedenfor demningen kan man ta båt til [[Bingsfoss kraftverk]] ved [[Sørumsand]].
En fotballbane med belysning islegges om vinteren og brukes som skøytebane. Det er lysløype for ski fra Rånåsfoss mot nabotettstedet [[Blaker (tettsted)|Blaker]]. Et stykke over jorder mot [[Blaker Skytebane]] uten lys forbinder lysløypen på Rånåsfoss med lysløypen på Blaker.


Ovenfor Rånåsfoss er det en forholdsvis stor [[skog]] med turområder, og et populært turmål er [[Svarstadtjernet]] der man kan bade og grille. [[Småbruk]]et [[Kroken (Blaker)|Kroken]] har siden slutten av [[1800-tallet]] og frem til i dag utgjort siste bebyggelse før dette skogsområdet.
Det er godt fiske i Glomma. Fisken kan passere demningen ved kraftverket på Rånåsfoss via en egen fisketrapp. Ovenfor kraftverket kan man kjøre båt helt til både [[Svanfossen]] i [[Vorma]] og [[Funnefoss]]en i Glomma i [[Nes i Akershus|Nes kommune]]. Nedenfor demningen kan man ta båt til [[Bingsfoss kraftverk]] ved [[Sørumsand]].


[[Gamle Hvam]] gardsmuseum ligger på Hvam i Nes kommune, og er en nærliggende severdighet.
Ovenfor Rånåsfoss er det en forholdsvis stor skog med turområder, og et populært turmål er [[Svarstadtjernet]] der man kan bade og grille. Småbruket [[Kroken (Blaker)|Kroken]] har siden slutten av 1800-tallet og frem til i dag utgjort siste bebyggelse før dette skogsområdet.


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 63: Linje 83:
{{Wikipedia}}
{{Wikipedia}}


[[Kategori:Sørum kommune]]
[[Kategori:Nes kommune]]
[[Kategori:Blaker]]
[[Kategori:Blaker]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Tettsteder]]
{{bm}}
{{artikkelkoord|60|1|49|N|11|19|48|E|type:city|vis=tittel}}
{{artikkelkoord|60|1|49|N|11|19|48|E|type:city|vis=tittel}}