291 440
redigeringer
(WP-mal) |
|||
(20 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Rånåsfoss]]''' er et tettsted i [[ | {{thumb|Rånåsfossen kraftstasjon - Panorama.jpg|Panorama over Rånåsfoss kraftstasjon. Tettstedet Rånåsfoss vokste fram i kjølvannet av kraftstasjonen.|Tommy Gildseth.}} | ||
{{thumb|Kraftmast Rånåsfoss.jpg|Rånåsfoss vokste from som resultat av kraftutbygginga i åra 1917-1922. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering|Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.}} | |||
'''[[Rånåsfoss]]''' er et tettsted sør i [[Nes kommune]] på [[Romerike]]. Tettstedet ligger på sørsida av [[Glomma]], og vokste fram på 1920-tallet og utover som resultat av at [[Rånåsfoss kraftstasjon]] ble anlagt. | |||
Rånåsfoss hører fra gammalt av til [[Blaker]], og oppsto da denne bygda var [[Blaker kommune|egen kommune]]. Fra 1961 til 2020 hørte Rånåsfoss til [[Sørum kommune]], og fra og med 1. januar 2020 hører tettstedet til Nes kommune, etter vedtak av 2. juli 2018 fra [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]].<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vedtar-grensejustering-mellom-sorum-og-nes-kommuner/id2606682/ Regjeringen.no: «Vedtar grensejustering mellom Sørum og Nes kommuner.»]</ref> Et viktig argument for denne grensejusteringa var nærheta til den nyere bebyggelsen på Aulifeltet, på andre sida av den gamle kommunegrensa. | |||
Tettstedet har postnummer 1927. | |||
== Historikk og samfunnsliv == | == Historikk og samfunnsliv == | ||
{{thumb|Div. Blaker, Rånåfoss - no-nb digifoto 20150223 00076 NB MIT FNR 16665 A.jpg|Rånåsfoss med kraftstasjonen og en tømmerfløter|[[Jac Brun]]|1956}} | |||
{{thumb|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160420 00067 NB NS NM 10227.jpg|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto. Eksteriør|[[Narve Skarpmoen]]}} | |||
{{thumb|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160419 00317 NB NS NM 10209.jpg|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto. Interiør|[[Narve Skarpmoen]]}} | |||
''Raanaas'' var det gamle navnet fram til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)|Rånås]] i Nes. Rånåsfoss kraftstasjon, en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene [[Eid (Blaker)|Eid]] og [[Sandnes (Blaker)|Sandnes]], og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk. Utbygginga tok flere år, og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På [[1980-tallet]] bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor [[Francisturbin]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref> | |||
På andre siden av hovedveien gjennom Rånåsfoss sett fra administrasjonsbygningen er det et gammelt bomberom inne i fjellet. | |||
Arbeidsplassene ved kraftverket sørget for tilflytting til Rånåsfoss, også personer med høyere utdannelse som for eksempel ingeniører. Dette medførte i flere henseende to sosiale lag på Rånåsfoss fordelt etter hvorvidt man tilhørte en familie der en eller begge foreldrene hadde høyere utdannelse, eller ingen i familien hadde høyere utdannelse. Dette kom i tillegg til den sosiale lagdelingen som eksisterte allerede før kraftverksutbyggingen, fordelt etter familiene som eide stor gård og de som ikke gjorde det. | |||
[[ | I dag pendler mange beboere i [[Oslo]], [[Lillestrøm]] eller andre steder i retning av Oslo, og tettstedet er stadig i vekst. | ||
=== Innflytting === | |||
Flere av arbeiderne i det nye industrisamfunnet på Rånåsfoss kom flyttende hit fra andre steder i landet. Et eksempel på dette er jernbanemannen Jon Knutsson Byklum (1926-), som kom fra [[Nordstog (Bykle gnr 10/5-9)|Nordstog]] i [[Bykle]]. En annen innflytter var maskinisten [[Josef Amundsen]] (1894-) fra [[Greåker (Tune)|Greåker]] i [[Tune kommune|Tune]], som senere ble ordfører i [[Blaker kommune]]. | |||
== Kommunikasjon == | == Kommunikasjon == | ||
Det går to [[bru]]er over [[Glomma]] ved Rånåsfoss. Den gamle [[hengebru]]a stod ferdig oppført i [[1927]], og ble bygd for å dekke ferdselsbehovet til det nye kraftverket og annen trafikk. Det var tidligere [[ferge]] over elva, blant annet ved [[Blaker skanse]]. Hengebrua er i dag stengt for biltrafikk. Den nyere brua stod ferdig på begynnelsen av [[1990-tallet]] og utgjør en viktig del av veinettet i denne delen av Akershus fylke, med en betydelig andel biltrafikk. | Det går to [[bru]]er over [[Glomma]] ved Rånåsfoss. Den gamle [[hengebru]]a stod ferdig oppført i [[1927]], og ble bygd for å dekke ferdselsbehovet til det nye kraftverket og annen trafikk. Det var tidligere [[ferge]] over elva, blant annet ved [[Blaker skanse]]. Hengebrua er i dag stengt for biltrafikk. Den nyere brua stod ferdig på begynnelsen av [[1990-tallet]] og utgjør en viktig del av veinettet i denne delen av Akershus fylke, med en betydelig andel biltrafikk. | ||
[[Rånåsfoss stasjon]] er en stasjon på [[Kongsvingerbanen]], åpnet i [[1918]], 122,5 meter over havet. Stasjonsbygningen på Rånåsfoss stasjon har ikke vært åpen for reisende siden [[1960-tallet]]. | [[Rånåsfoss stasjon]] er en stasjon på [[Kongsvingerbanen]], åpnet i [[1918]], 122,5 meter over havet. Stasjonsbygningen på Rånåsfoss stasjon har ikke vært åpen for reisende siden [[1960-tallet]]. Toget bruker 37 minutter til [[Oslo Sentralstasjon]] gjennom [[Romeriksporten]], og går hver time. | ||
Det går busser til og fra nærområdene. Fra Rånåsfoss til Oslo sentrum bruker man 45 minutter med bil utenom rushtidene. | Det går busser til og fra nærområdene. Fra Rånåsfoss til Oslo sentrum bruker man 45 minutter med bil utenom rushtidene. | ||
== Gater og veger == | |||
* Bjørkeholtet | |||
* Borgenvegen | |||
* Brøtningen | |||
* Eidsvegen | |||
* Fururabben | |||
* Gnisten | |||
* Grensevegen | |||
* Grønnbekkvegen | |||
* Krokvegen | |||
* Maskinistvegen | |||
* Montørvegen | |||
* Olbergvegen | |||
* Pausvegen | |||
* Sagbakken | |||
* Sandnesstubben | |||
* Sandnesvegen | |||
* Skogbakken | |||
* Smedbakken | |||
== Skoler == | == Skoler == | ||
Nærmeste barneskole er [[Haugtun skole]] på [[Blaker (tettsted)|Blaker]]. [[Bingsfoss ungdomsskole]] på [[Sørumsand]] er nærmeste | Nærmeste barneskole er [[Haugtun skole]] på [[Blaker (tettsted)|Blaker]]. [[Bingsfoss ungdomsskole]] på [[Sørumsand]] er nærmeste ungdomsskole. De nærmest liggende videregående skolene er [[Sørumsand videregående skole]] på [[Sørumsand]], [[Hvam videregående skole]] på Hvam, [[Lillestrøm videregående skole]] på [[Lillestrøm]], [[Nes videregående skole]] på [[Årnes (Nes)|Årnes]], og [[Bjørkelangen videregående skole]] på [[Bjørkelangen (tettsted)|Bjørkelangen]]. [[Høgskolen i Akershus]] som ligger på [[Kjeller (Akershus)|Kjeller]] ved [[Lillestrøm]] er nærmeste lærested for høyere utdanning. | ||
[[Rånåsfoss skole]] ble bygget i forbindelse med kraftverksutbyggingen, men ble nokså tidlig nedlagt og elevene var allerede på [[1950-tallet]] flyttet til [[ | [[Rånåsfoss skole]] ble bygget i forbindelse med kraftverksutbyggingen, men ble nokså tidlig nedlagt og elevene var allerede på [[1950-tallet]] flyttet til [[Haugtun skole]]. Rånåsfoss skole ble en rekke år leid ut til blant annet danseundervisning i regi av [[Grethe Bi's Danseskole]] drevet av [[Grethe Biseth Karlsen]]. Skolen er også brukt som forsamlingslokale for [[Rånåsfoss Vel]] og den årlige juletrefesten. Skolen med hagen leies også ut til barnehage, og eies av [[Akershus Energi]]. | ||
== Handelsvirksomhet == | == Handelsvirksomhet == | ||
[[Rånåsfoss Handel]] drev matbutikk ved togstasjonen i mange år, og var det naturlige knutepunktet for stedets beboere. Butikkbygningen ble brent etter avviklingen av driften. | [[Rånåsfoss Handel]] drev matbutikk ved togstasjonen i mange år, og var det naturlige knutepunktet for stedets beboere. Butikkbygningen ble brent etter avviklingen av driften. | ||
[[Blaker Sparebank]] drev en bankfilial i administrasjonsbygningen til [[Akershus Energi]]. [[Posten]] hadde også filial i samme bygg, med | [[Blaker Sparebank]] drev en bankfilial i administrasjonsbygningen til [[Akershus Energi]]. [[Posten]] hadde også filial i samme bygg, med postnummer 1927. | ||
Et kjøpesenter ble i 1990-årene bygget ved [[Auli]], med matbutikk, frisør, kiosk med postfunksjon, filial av Blaker Sparebank, kafé og blomsterbutikk. | |||
== Fritidstilbud == | == Fritidstilbud == | ||
Rånåsfoss familiebad (Bader'n) er et utendørs badeanlegg fra [[1961]] med eget bassengområde for de minste. | [[Rånåsfoss familiebad]] (Bader'n) er et utendørs badeanlegg fra [[1961]] med eget bassengområde for de minste. Kraftverket bygget badeanlegget etter en badeulykke ved kraftstasjonen i [[Glomma]]. | ||
Det er | En fotballbane med belysning islegges om vinteren og brukes som skøytebane. Det er lysløype for ski fra Rånåsfoss mot nabotettstedet [[Blaker (tettsted)|Blaker]]. Et stykke over jorder mot [[Blaker Skytebane]] uten lys forbinder lysløypen på Rånåsfoss med lysløypen på Blaker. | ||
Det er godt fiske i Glomma. Fisken kan passere demningen ved kraftverket på Rånåsfoss via en egen fisketrapp. Ovenfor kraftverket kan man kjøre båt helt til både [[Svanfossen]] i [[Vorma]] og [[Funnefoss]]en i Glomma i [[Nes i Akershus|Nes kommune]]. Nedenfor demningen kan man ta båt til [[Bingsfoss kraftverk]] ved [[Sørumsand]]. | |||
[[ | Ovenfor Rånåsfoss er det en forholdsvis stor skog med turområder, og et populært turmål er [[Svarstadtjernet]] der man kan bade og grille. Småbruket [[Kroken (Blaker)|Kroken]] har siden slutten av 1800-tallet og frem til i dag utgjort siste bebyggelse før dette skogsområdet. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Linje 63: | Linje 83: | ||
{{Wikipedia}} | {{Wikipedia}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Nes kommune]] | ||
[[Kategori:Blaker]] | [[Kategori:Blaker]] | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|60|1|49|N|11|19|48|E|type:city|vis=tittel}} | {{artikkelkoord|60|1|49|N|11|19|48|E|type:city|vis=tittel}} |
redigeringer