Rød herregård: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har en historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta [[Tank (slekt)|Tank]] og senere bolig og ei grein av slekta [[Anker (slekt)|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum.  

Man vet ikke sikkert når gården ble rydda. Det ser ut til at den tilhørte [[Osgodset]] fra [[reformasjonen]]. Mot slutten av 1500-tallet kom den i sjøleie og det ble drevet gårdsbruk på Rød. Etter hvert ble det oppført større bygningenr, og gården ble sommersted for noen av Haldens rikeste familier. I 1699 var det fortsatt en nokså bekjeden hovedbygning på tunet, noe vi vet fra et maleri av [[Jacob Coning]] fra dette året. Det ser ut til at bygningen på dette maleriet stemmer med den midtre delen av dagens hovedbygning. På slutten av 1600-tallet var det kjøpmannen [[Christen Andersen (d. 1716)|Christen Andersen]] (d. 1716) som eide Rød.

Som gårdsbruk var ikke Rød spesielt stort. Etter at man i 1909 kjøpte mer jord fra [[Glenne (gård i Halden)|Glenne]] ble det på rundt 220 dekar innmark, og fram til det var det altså enda mindre. Rikdommen lå i skogeiendommene lands [[Haldensvassdraget]] og i handelsvirksomheten som fulgte med disse.  

Peters bror rittmester [[August Anker (1799–1854)|August Anker]] (1799–1854) og senere festningskommandant [[Carsten Anker (1817–1898)|Carsten Anker]] (1817–1898) la grunnlaget for den store våpensamlinga på Rød, som setter sitt preg på flere av rommene i hovedbygningen. Peter Martin Anker kjøpte også inn en rekke malerier, og han fikk oppført en vinterhage etter tegninger av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] og en hagesalong som ble innvia ved hans begravelse i 1863. Sønnen [[Nils Anker (1836–1893)|Nils Anker]] bodde ikke på Rød, der var det Peter Martin Ankers enke [[Cathrine Olava Nicoline Gløersen]] som bodde helt til 1902. Nils Anker har allikevel satt spor etter seg, blant annet gjennom en stor samling av ustoppede fugler i hallen. Nils Anker bodde på [[Sorgenfri (gård i Halden)|Sorgenfri]], og da hans bror [[Herman Anker (1839–1896) kjøpte [[Remmen (gård i Halden)|Remmen]] eide slekta alle gårder vest for Rød til og med Lundestad. Cathrine Gløersen fikk revet den vestre fløybygningen, og lot i stedet oppføre en ny fløy over to etasjer.

I 1903 flytta Nils Ankers sønn [[Peter Martin Anker (1863–1939)|Peter Martin Anker]] (1863–1939) inn på Rød med sin kone [[Nini Roll Anker]] (1873–1942). Han foretok en ombygging etter [[Halfdan Berle]]s tegninger. Han fikk også bygd en veranda mot sør, og endra langfasadene før å gjøre dem mer symmetriske. Peder Martin Anker d.y. har også satt sitt preg på interiøret. Han var utdanna som forstmann, og han var en ivrig jeger, og i hallen er det en stor samling trofeer og to utstoppa bjørner. I 1907 flytta Nini Roll Anker fra sin mann. I 1935 måtte Peter Martin Anker flytte fra Rød etter at forretningene var ramma av de dårlige tidene, men i 1938 kunne de flytte tilbake igjen. Nini Roll Anker ble gift med en fetter av Peter Martin Anker, båtbyggeren [[Johan August Anker (1871–1940)|Johan August Anker]] (1871–1940). Og Peter Martin Anker på sin side gifta seg med [[Borghild Anker (1876–1955)|Borghild Anker]] (1876–1955), som var søster av Johan August Anker. Hun var fra 1928 overhoffmesterinne for [[Maud av Norge|dronning Maud]]. En del av eiendommen ble solgt, blant annet området der [[Halden Stadion]] ble anlagt fra 1918.

Borghild Anker døde i 1955 og Nils Anker i 1956. Det var hans halvbrødre Fritz og Ole Anker Rasch som var arvinger, og Rød gikk til Ole. Ingen av de to mente det var økonomisk forsvarlig å bo der, og i stedet overdro de eiendommen med 130 dekar festetomter til [[Stiftelsen Rød Herregård]], og innbo, løsøre og arkiv til [[Stiftensen De Ankerske Samlinger]]. Hensikten var at stedet skulle bevares som kulturinstitusjon. I 1961 ble stiftelsene formelt etablert, og med støtte fra blant annet [[Østfold fylkeskommune]] og [Saugbrugsforeningen]] ble hovedbygningen innreda som museum. I 1965 fikk museet sin første konservator.

Blant våpnene finner man en [[kårde]] som skal ha tilhørt [[Peter Wessel Tordenskiold]] og et svensk jaktgevær med initialene til dronning Lovisa Ulrika av Sverige. Man finner også Peder Martin Anker d.y. sin bjørnerifle, der det er skåret inn ni hakk i kolben, ett for hver av bjørnene han skjøt.

Spisestua har også sitt utseende fra 1903-ombygginga utført for Peder Martin Anker d.y. etter tegninger av Halfdan Berle. Møblene er i [[jugendstil|jugend-]] og [[nyrenessansestil]]. Porselenet, som er av merket Batavia i [[nyrokokko]] fra rundt 1850, holder til 80 personer. Sølvtøyet har slekta Ankers merke, et anker, inngravert. Glassene er av böhmisk krystall fra midten av 1800-tallet. Noe av dekketøyene er fra 1700-tallet, og man har også 13 bordduker som er bevart.  

* Eliassen, Sven G. m.fl.: ''Rød herregård gjennom 300 år''. Utg. Aschehoug/Stiftelsen Rød Herregård. 2010.