Rød herregård

Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.

Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Rød herregård i Halden har en historie som strekker seg tilbake til middelalderen, men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta Tank og senere bolig og ei grein av slekta Anker. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum som del av Halden historiske Samlinger, som inngår i Østfoldmuseene.

Historisk overblikk

På Jacob Conings maleri fra 1699 ser vi hovedbygningen, som var langt mindre enn dagens, til venstre i bildet. Nedover mot sjøen fra hovedbygningen ser vi hageanlegget. Klikk på bildet for å se større versjon.

Man vet ikke sikkert når gården ble rydda. Det ser ut til at den tilhørte Osgodset fra reformasjonen. Første gang vi støter på gårdsnavnet i skriftlige kilder er i 1593, da den er nevnt som Rudt. Dette har samme betydning som Rød, 'rydning'. I 1604 blir navnet skrevet Rød, og senere veksler det mellom Rød og Røed.

Mot slutten av 1500-tallet kom gården i sjøleie og det ble drevet gårdsbruk på Rød. Etter hvert ble det oppført større bygninger, og gården ble sommersted for noen av Haldens rikeste familier. I 1699 var det fortsatt en nokså bekjeden hovedbygning på tunet, noe vi vet fra et maleri av Jacob Coning fra dette året. Det ser ut til at bygningen på dette maleriet stemmer med den midtre delen av dagens hovedbygning. På slutten av 1600-tallet var det kjøpmannen Christen Andersen (d. 1716) som eide Rød.

Som gårdsbruk var ikke Rød spesielt stort. Etter at man i 1909 kjøpte mer jord fra Glenne ble det på rundt 220 dekar innmark, og fram til det var det altså enda mindre. Rikdommen lå i skogeiendommene langs Haldenvassdraget og i handelsvirksomheten som fulgte med disse.

I 1733 kjøpte Carsten Nilsen Tank d.e. Rød. Hans far kom fra Danmark og etablerte seg i Hølen, og i 1720 tok Carsten Tank borgerskap i Fredrikshald, som Halden het den gang. Han ble gift med Karen Krabbe Colbjørnsdatter, og ble dermed svoger til heltene fra Fredrikshald Hans Colbjørnsen og Peder Colbjørnsen og til helten fra Norderhov Anna Colbjørnsdatter Ramus. Handelshuset Tank grunnla i Fredrikshald ble et av de største i landet, og var i drift i rundt hundre år. Sønnen Niels Carstensen Tank (1725–1801) videreførte forretningene og overtok herregården.

Allerede samme år som han kjøpte Rød begynte Carsten Nilsen Tank å utvide bygningene på Rød. Han bygde ut hovedbygningen østover, og senere kom det til to nordgående fløyer som er nevnt i 1769. Dermed fikk bygningen en symmetriske form. Han begynte også raskt å anlegge en prakthage, og i 1756 lot han oppføre en paviljong der. Det var fra før av fiskedammer i hagen. For å fylle ut terrenget ble det brukt hagejord fra England som Tanks skuter frakta som ballast.

Niels Carstensen Tanks sønn Carsten Nilsen Tank d.y. (1766–1832) fortsatte virksomheten, og han videreutvikla også Rød. På 1700-tallet var Rød lystgård for slekta Tank, men rett etter 1800 bosatte Carten Tank d.y. seg fast der. Han begynte å drive innmarka som mønsterbruk, og kjøpte også opp gårdene Låby og Lundestad til forsøksvirksomhet. Carsten Tank d.y. var også kjent som politiker, og en omstridt sådan.

I 1820-åra tapte Carsten Tank d.y. store penger på grunn av økonomisk krise i England. Han satt på store eiendommer, men også i Norge sto det dårlig til, og ingen klarte å kjøpe ham ut. Dermed måtte han i 1829 gjøre oppbud. Redningen ble at hans svigersønn Peter Martin Anker (1801–1863) overtok eiendommene, og dermed etablerte Ankerslekta seg på herregården.

Peters bror rittmester August Anker (1799–1854) og senere festningskommandant Carsten Anker (1817–1898) la grunnlaget for den store våpensamlinga på Rød, som setter sitt preg på flere av rommene i hovedbygningen. Peter Martin Anker kjøpte også inn en rekke malerier, og han fikk oppført en vinterhage etter tegninger av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno og en hagesalong som ble innvia ved hans begravelse i 1863. Sønnen Nils Anker bodde ikke på Rød, der var det Peter Martin Ankers enke Cathrine Olava Nicoline Gløersen som bodde helt til 1902. Nils Anker har allikevel satt spor etter seg, blant annet gjennom en stor samling av ustoppede fugler i hallen. Nils Anker bodde på Sorgenfri, og da hans bror Herman Anker (1839–1896) kjøpte Remmen eide slekta alle gårder vest for Rød til og med Lundestad. Cathrine Gløersen fikk revet den vestre fløybygningen, og lot i stedet oppføre en ny fløy over to etasjer.

I 1903 flytta Nils Ankers sønn Peter Martin Anker (1863–1939) inn på Rød med sin kone Nini Roll Anker (1873–1942). Han foretok en ombygging etter Halfdan Berles tegninger. Han fikk også bygd en veranda mot sør, og endra langfasadene før å gjøre dem mer symmetriske. Peder Martin Anker d.y. har også satt sitt preg på interiøret. Han var utdanna som forstmann, og han var en ivrig jeger, og i hallen er det en stor samling trofeer og to utstoppa bjørner. I 1907 flytta Nini Roll Anker fra sin mann. I 1935 måtte Peter Martin Anker flytte fra Rød etter at forretningene var ramma av de dårlige tidene, men i 1938 kunne de flytte tilbake igjen. Nini Roll Anker ble gift med en fetter av Peter Martin Anker, båtbyggeren Johan August Anker (1871–1940). Og Peter Martin Anker på sin side gifta seg med Borghild Anker (1876–1955), som var søster av Johan August Anker. Hun var fra 1928 overhoffmesterinne for dronning Maud. En del av eiendommen ble solgt, blant annet området der Halden stadion ble anlagt fra 1918.

Etter at Peter Martin Anker døde i 1939 ble eiendommene delt mellom sønnene, og Nils Anker (1911–1956) fikk Rød. Gårdene ble drevet i fellesskap som Rødsbruket. Nils Anker satt under okkupasjonen på Grini en periode, og hans halvbrødre Fritz Anker Rasch og Ole Anker Rasch måtte flykte til Sverige. Noen år etter krigen ble jordbruket avvikla, og mye av eiendommen med utparsellert til boligbygging.

Borghild Anker døde i 1955 og Nils Anker i 1956. Det var hans halvbrødre Fritz og Ole Anker Rasch som var arvinger, og Rød gikk til Ole. Ingen av de to mente det var økonomisk forsvarlig å bo der, og i stedet overdro de eiendommen med 130 dekar festetomter til Stiftelsen Rød Herregård, og innbo, løsøre og arkiv til Stiftensen De Ankerske Samlinger. Hensikten var at stedet skulle bevares som kulturinstitusjon. I 1961 ble stiftelsene formelt etablert, og med støtte fra blant annet Østfold fylkeskommune og Saugbrugsforeningen ble hovedbygningen innreda som museum. I 1965 fikk museet sin første konservator.

Eierne

Etter reformasjonen ble Rød trolig del av Osgodset og dermed krongods. Vi kjenner ikke de første sjøleierne på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet, og det er uklare eiendomsforhold i denne perioden.

• Peder Rød (n. 1647), nevnt som oppsitter.
• Gunder Halvorsen Rød (først n. 1665), nevnes som oppsitter. Barn vi kjenner:

• Michel Gundersen Rød.
• Ole Gundersen Rød.

• Jens Pedersen Rød (først n. 1682), nevnt som gjestgiver på Rød. Uklart hvilke eierinteresser han hadde.
• Mette Meng, overtok etter Gunder Halvorsen etter 1685.

gift 1) med Peder Olsen Nordmand og 2) med Nils Kjeldsen Stub.

• Christen Andersen (d. 1716). Overtok 1696, flytta til Rød 1703 etter brannen i Fredrikshald.
• Nils Christensen Stub, overtok etter faren Christen Andersen i 1716.
• Carsten Nilsen Tank d.e., overtok 1733.

Gift med Karen Krabbe Colbjørnsdatter. Barn:

• Anne Cathrine Tank (1723–1761). Gift med Erich Ancher.
• Niels Carstensen Tank (omkr. 1727–1801), neste eier.
• Maren Marie Tank (1729–1820). Gift med Ove Fredrik Brockenhuus (1717–1795).

• Niels Carstensen Tank (omkr. 1727–1801).

gift med Sophie Cathrine Leuch (1740–1778). Barn:

• Carsten Nielsen Tank d.y. (1766–1832), neste eier.

• Carsten Nielsen Tank d.y. (1766–1832).

Gift 1) med Berthe Sophie Leth (1777–1795).

Gift 2) med Cathrine von Cappelen (1772–1837). Barn:

• Berthe Sophie Tank (1797–1818).
• Niels Otto Tank (1800–1864), emigrerte til Wisconsin.
• Didrikke Cathrine Tank (1806–1833). Gift med Peter Martin Anker, neste eier.

• Peter Martin Anker d.e., svigersønn av forrige eier. Overtok omkr. 1830.

gift 1) med Didrikke Cathrine Tank (1806–1833).

gift 2) med Cathrine Olava Nicoline Gløersen. Barn:

• Nils Anker (1836–1893), neste eier.
• Peter C.B. Anker (1837–1906).
• Diderikke Anette Anker. Gift med Edvard Johannes Møller.
• Herman Anker (1839–1896).
• Christian Anker (1840–1910).
• Karen Anker (1843–1866).
• Elise Anker (1846–1929).

• Nils Anker (1836–1893). Medeier fra 1863, bodde på Sorgenfri.

gift med Kaja Grønn. Barn:

• Thrine Anker.
• Peter Martin Anker (1863–1939), senere eier.

• Christian Anker, medeier fra 1863, bodde på Refne.
• Peder Martin Anker (1863–1939), overtok 1903.

gift 1) med Nini Roll Anker (1873–1942). Ingen barn.

gift 2) med Borghild Anker (1876–1955). Barn:

• Fritz Anker Rasch (1900–1972), fra hennes første ekteskap med Gottfred Rasch.
• Ole Anker Rasch (1905–1963), fra hennes første ekteskap med Gottfred Rasch.
• Nils Anker (1911–1956), neste eier.

• Stiftelsen Rød Herregård, oppretta ved testamente 1956, formelt etablert 1961.

Hovedbygningen

Hovedbygningen slik den framstår nå er et resultat av Carsten Nilsen Tank d.e. sine utvidelser på 1700-tallet og senere ombygninger, men det er grunn til å tro at den sentrale delen har en eldre kjerne.

Hallen

Hallen med trapp til andre etasje preges av samlingene av våpen, jakttrofeer og utstoppa fugler, og fikk sitt nåværende utseende ved ombygginga til Peter Martin Anker d.y. i 1903.

Blant våpnene finner man en kårde som skal ha tilhørt Peter Wessel Tordenskiold og et svensk jaktgevær med initialene til dronning Lovisa Ulrika av Sverige. Man finner også Peder Martin Anker d.y. sin bjørnerifle, der det er skåret inn ni hakk i kolben, ett for hver av bjørnene han skjøt. Tordenskiolds kårde var en av et par kårder, modell 1710, som sjøheltens bror Ole Wessel arva. Han var sokneprest til Vestby, og hang dem på langveggen i Vestby gamle kirke. Ved en auksjon over gjenstander fra middelalderkirka i 1885, i anledning at den nye kirka ble reist, kjøpte skipsreder Petter Olsen kårdene. Han ga den ene til sin sønn Fred. Olsen og den andre til svigersønnen Lars Røed. Under et selskap på Rød hadde Fred Olsen med seg denne kården som gave til vertskapet, og den ble innlemma i våpensamlinga og vises fram som et av de store klenodiene. Den andre av de to kårdene ble senere gitt av Lars Røeds sønnesønn til Vestby historielag og henger nå i våpenhuset i Vestby kirke.

Lysekrona i taket er laget av elggevirer. Gevirene på veggene stammer fra jakt, men de i lysekrona er funnet i myrer. De er karbondatert, og skal være opptil 2000 år gamle.

Den oppreiste bjørnen i hallen ble skutt av Peter Martin Anker i Valdres i 1900, og er en av de største slagbjørnene som er skutt her i landet. Den lille bjørnen ved siden av den ble tatt levende. Den ble holdt i fangenskap på Knivsø inntil den ble for farlig og måtte avlives. Den står på en treplate som det opprinnelig var hjul på, og barna i huset fikk sitte på den og ble trukket rundt.

I hallen finner man også en skipskiste som tilhørte admiral Cort Adeler (1622–1675), og en utskåret «negergutt» som også stammer fra admiralen. Skulpturen er der til minne om en gutt som ga sitt eget liv for å redde admiralen fra tyrkerne ved Dardanellene.

Spisestua

Spisestua har også sitt utseende fra 1903-ombygginga utført for Peder Martin Anker d.y. etter tegninger av Halfdan Berle. Møblene er i jugendstil og nyrenessanse. Porselenet, som er av merket Batavia i nyrokokko fra rundt 1850, holder til 80 personer. Sølvtøyet har slekta Ankers merke, et anker, inngravert. Glassene er av böhmisk krystall fra midten av 1800-tallet. Noe av dekketøyene er fra 1700-tallet, og man har også 13 bordduker som er bevart.

På veggene er det bilder av flere medlemmer av slektene Tank og Anker, og det er utstilt flere sølvpokaler som Peder Martin Anker vant med sine jakthunder.

Rødstua

Rødstua har navn etter møblene med rødt tekk, levert av Ollendorf i Kristiania rundt 1890. På veggene finner man malerier av blant annet Thomas Fearnley, Hans Gude og Anders Askevold. Det er også et portrett av Peder Martin Anker på jakt, malt av Erik Werenskiold. Anker var ikke fornøyd med det, ettersom han er malt med høy, stiv snipp, noe man ikke brukt når man var på jakt. Frithjof Nansen, som flere ganger var gjest på Rød, har malt et selvportrett som henger i Rødstua som takk for oppholdene.

Porselensfigurene i rommet er fra Dansk Porselænsfabrik, og er laget på 1700-tallet.

Grønnstua

Grønnstua har grønne møbler og grønne vegger. Her er det utstilt et fat fra Herrebø fajansefabrikk rett før for Halden. Herrebøfajansen er svært attraktiv blant samlere, da det er svært få gjenstander igjen fra denne fabrikken.

På veggene finner man malerier av blant annet Otto Sinding, Joachim Frich og Christian Wexelsen.

Hjørnestua

Hjørnestua ligger i den delen av bygningen som ble oppført av Carsten Nilsen Tank d.e. rett etter at han kjøpte Rød i 1733. Det har interiør i empirestil, og er trolig innreda tidlig på 1800-tallet.

Et skatoll i rommet er laget av J. Pengel i København, og har flere hemmelige rom.

Sjakkbrettet i Hjørnestua har kinesiske brikker i hvitt og rødt, skåret ut i elfenben med sirlige detaljer.

Det er et hammerklaver i rommet, som ble brukt under private konserter.

På veggene finner man kobberstikk og silhuetter, blant annet en silhuett av Nils Anker d.y. med kone og barn.

Salskabinettet

Salskabinettet ligger mellom Hjørnestua og Ballsalen. Her finner man en venetiansk lysekrone fra 1700-tallet, og på veggene er det portretter av medlemmer av Oslo- og Eidsvollsgreinene av Ankerslekta.

Ballsalen

Ballsalen stammer fra Carsten Tank d.y. sin tid, med inventar fra slutten av 1700-tallet. Her er det portretter av medlemmer av slekta Tank på veggene, og en avstøpning av deres slektsvåpen. I 1830 ble Ankerslektas våpen også satt opp der.

I Ballsalen ble det arrangert fester for Fredrikshalds elite på første nyttårsdag. Carsten Tank var kjent for å spille skjærende falsk på fiolin - og alle klappa høflig.

Kongeværelsene

Kongeværelsene ligger innafor Ballsalen. Til venstre finner man det grønne kongeværelset, og til høyre det røde dronningværelset. Blant det som har overnatta her er Christian August, Carl Johan, Maud og Haakon VII. Rommene er vakkert utstyrt, men særlig de høyreiste kongene Carl Johan og Haakon VII led nok litt under at senga på kongeværelset er veldig kort.

Biblioteket

Biblioteket i andre etasje har Niels Carstens Tank og Carsten Nilsen Tank d.y. sine boksamlinger som kjerne. Blant de viktigste klenodiene er den franske encyklopedien fra 1751–1772 og en dansk bibel fra 1500-tallet. Det står også et snookerbord på biblioteket.

Rosenværelset

Rosenværelset har sitt navn fra Thrine Ankers vane for å sette inn roser i dette rommet. Rommet er tilbakeført til sitt opprinnelige utseende. I et vitrineskap ligger en rekke små klenodier, blant annet Carsten Nilsen Tank d.y. sitt lommeur. Lysekrona er fra Nøstetangen glassverk, mens kakkelovnen trolig er fra Herrebø.

Gutteværelset

Gutteværelset var rommet til Fritz og Ole Anker Rasch under deres oppvekst. Her finner man blant annet et portrett av generalguvernør Peter Anker (1744–1832) og to malerier fra Trankebar.

Hagesalongen

Hagesalongen ble oppført av Peder Martin Anker d.e., og ble første gang brukt ved hans begravelse i 1863. Den ligger ved slutten av nøttealleen som går gjennom hagen, og har i dag bare inngang fra hagen. Tidligere var det også inngang fra vinterhagen, og derfra videre til spisestua. Møblene er lokalt produsert av Hans Andersen.

Andre rom

I et rom i andre etasje som ikke lenger eksisterer etter ombygginger skal Niels Carstensen Ankers datter ha blitt holdt i husarrest i lengre tid. Bakgrunnen skal ha vært at hun ville gifte seg med en lege, noe faren ikke aksepterte. Hun stakk av til Amsterdam med ham, men det viste seg at far hadde rett: Legen forlot henne etter kort tid. Da hun kom hjem ville faren ikke tilgi henne, og holdt henne innesperra på dette rommet.

Hageanlegget

Paviljongen fra 1756.

Foto: Halvor Vreim (1959).

Da Jacob Coning malte Rød i 1699 var det en stor hage ned mot sjøen der. I 1730-åra vet man at fiskedammene var anlagt, og rundt midten av 1700-tallet var hagen ferdig utfylt og opparbeida. Hovedaksen ender i en paviljong som ble oppført i 1756.

Rundt 1800 ble hagen parkmessig behandla, og barokkhagen ble forvandla til en engelsk landskapshage. På Sankthansaften var dette et viktig feststed for de fine i Fredrikshald, og på kvelden gikk man i prosesjon over til Rødsberget der det var folkefest.

Peter Martin Anker d.y. innreda en dyrepark i den østlige delen av hagen. Det er en bjørnegrotte der, men det er tvilsomt om han noen gang hadde bjørn der.

Nedafor paviljongen er det en eremitthytte, der Nils Carstensen Tank satte opp en trefigur i munkekutte som reiste seg når man utløste en trådmekanisme. Slike pyntebygninger med morsomme innslag var på Nils Tanks tid svært populære i andre land.

Fra paviljongen går det en lindetunnel som er svært gammel vestover til en nøtteallé som går opp til huset. Går man nedover alleen kommer man til et kanonbatteri, hvor det ble saluttert når skutene kom inn fra langfart.

Familiegravstedet i hagen ble anlagt i 1802.

Drivhuset

Drivhuset er lengst til venstre på dette bildet fra 1920-åra. Mot høyre ser man hagesalongen, vinterhagen og hovedbygningen.

Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Drivhuset ble oppført etter at Peder Martin Anker d.y. flytta inn i 1903. For at museumsdrifta skulle ha egna lokaler ble det revet og gjenoppbygd i 1993 etter de opprinnelige tegningene til arkitekt Halfdan Berle. Utenfra ser det ut som et drivhus, men inne er det moderne kontoret, bibliotek, spiserom og toaletter

Gartnerboligen

Gartnerboligen står vest for drivhuset. Det er restaurert utvendig, og innvendig er det innreda til museets bruk.

Vognremissene

Vognremissene ble oppført på slutten av 1800-tallet, og er senere sammenføyd med drivhuset. Herskapsstallen lå i tilknytning til vognremissene.

Driftsbygningen

Låven er fra slutten av 1700-tallet, mens dagens utseende i hovedsak stammer fra 1860-åra. Det røde klokketårnet er et tydelig landemerke når man kjører ned mot Halden. Det er to fløyer, fjøs og stall, som speiler hovedbygningens fløyer og skaper et gårdsrom. Det er publikumstoaletter og museumsverksted i den vestre fløyen, der det tidligere var bestyrerbolig, og kafé i det gamle fjøset i den østre fløyen.

Litteratur

• Anker-Rasch, Ole: Rød herregård. Utg. Stiftelsen Rød Herregård. Halden. 1999.
• Eliassen, Sven G. m.fl.: Rød herregård gjennom 300 år. Utg. Aschehoug/Stiftelsen Rød Herregård. 2010..
• Linnestad, Bjørn: Vestby kirke og prestegård. 2010.
• Norløff, H.P.: Familien Wiel på Fredrikshald : i dens virke som kjøbmenn, trelasthandlere, sagbrukseiere, skogseiere og skibsredere 1755-1929. 1942. Digital versjon på Nettbiblioteket.