Rød herregård: Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
({{bm}})
 
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{innhold høyre}}
{{thumb|Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg|Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
{{thumb|Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg|Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
'''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har en historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta [[Tank (slekt)|Tank]] og senere bolig og ei grein av slekta [[Anker (slekt)|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum.  
'''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har en historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta [[Tank (slekt)|Tank]] og senere bolig og ei grein av slekta [[Anker (slekt)|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum som del av [[Halden historiske Samlinger]], som inngår i [[Østfoldmuseene]].


==Historisk overblikk==
==Historisk overblikk==
Linje 37: Linje 38:
* Jens Pedersen Rød (først n. 1682), nevnt som gjestgiver på Rød. Uklart hvilke eierinteresser han hadde.
* Jens Pedersen Rød (først n. 1682), nevnt som gjestgiver på Rød. Uklart hvilke eierinteresser han hadde.
* [[Mette Meng]], overtok etter Gunder Halvorsen etter 1685.
* [[Mette Meng]], overtok etter Gunder Halvorsen etter 1685.
: gift med [[Nils Christensen Stub]].
: gift 1) med [[Peder Olsen Nordmand]] og 2) med [[Niels Stub (1637–1721)|Nils Kjeldsen Stub]].
* [[Christen Andersen (d. 1716)|Christen Andersen]] (d. 1716), svigerfar til Mette Meng. Overtok 1696, flytta til Rød 1703 etter brannen i Fredrikshald.
* [[Christen Andersen (d. 1716)|Christen Andersen]] (d. 1716). Overtok 1696, flytta til Rød 1703 etter brannen i Fredrikshald.
* [[Nils Christensen Stub]], overtok etter faren 1716.
* [[Nils Christensen Stub]], overtok etter faren Christen Andersen i 1716.
* [[Carsten Nilsen Tank d.e.]], overtok 1733.
* [[Carsten Nilsen Tank d.e.]], overtok 1733.
: Gift med [[Karen Krabbe Colbjørnsdatter]]. Barn:
: Gift med [[Karen Krabbe Colbjørnsdatter]]. Barn:
Linje 85: Linje 86:
Hallen med trapp til andre etasje preges av samlingene av våpen, jakttrofeer og utstoppa fugler, og fikk sitt nåværende utseende ved ombygginga til Peter Martin Anker d.y. i 1903.  
Hallen med trapp til andre etasje preges av samlingene av våpen, jakttrofeer og utstoppa fugler, og fikk sitt nåværende utseende ved ombygginga til Peter Martin Anker d.y. i 1903.  


Blant våpnene finner man en [[kårde]] som skal ha tilhørt [[Peter Wessel Tordenskiold]] og et svensk jaktgevær med initialene til dronning Lovisa Ulrika av Sverige. Man finner også Peder Martin Anker d.y. sin bjørnerifle, der det er skåret inn ni hakk i kolben, ett for hver av bjørnene han skjøt. Tordenskiolds kårde var en av et par kårder, modell 1710, som sjøheltens bror [[Ole Wessel (1687–1748)|Ole Wessel]] arva. Han var sokneprest til [[Vestby prestegjeld|Vestby]], og hang dem på langveggen i [[Vestby gamle kirke]]. Ved en auksjon over gjenstander fra middelalderkirka i 1885, i anledning at den nye kirka ble reist, kjøpte skipsreder [[Petter Olsen (1821–1899)|Petter Olsen]] kårdene. Han ga den ene til sin sønn [[Fred. Olsen (1857–1933)|Fred. Olsen]] og den andre til svigersønnen Lars Røed. Under et selskap på Rød hadde Fred Olsen med seg denne kården som gave til vertskapet, og den ble innlemma i våpensamlinga og vises fram som et av de store klenodiene. Den andre av de to kårdene ble senere gitt av Lars Røeds sønnesønn til [[Vestby historielag]] og henger nå i våpenhuset i [[Vestby kirke]].
Blant våpnene finner man en [[kårde]] som skal ha tilhørt [[Peter Wessel Tordenskiold]] og et svensk jaktgevær med initialene til dronning Lovisa Ulrika av Sverige. Man finner også Peder Martin Anker d.y. sin bjørnerifle, der det er skåret inn ni hakk i kolben, ett for hver av bjørnene han skjøt. Tordenskiolds kårde var en av et par kårder, modell 1710, som sjøheltens bror [[Ole Wessel (1687–1748)|Ole Wessel]] arva. Han var sokneprest til [[Vestby prestegjeld|Vestby]], og hang dem på langveggen i [[Vestby gamle kirke]]. Ved en auksjon over gjenstander fra middelalderkirka i 1885, i anledning at den nye kirka ble reist, kjøpte skipsreder [[Petter Olsen (1821–1899)|Petter Olsen]] kårdene. Han ga den ene til sin sønn [[Fred. Olsen (1857–1933)|Fred. Olsen]] og den andre til svigersønnen Lars Røed. Under et selskap på Rød hadde Fred Olsen med seg denne kården som gave til vertskapet, og den ble innlemma i våpensamlinga og vises fram som et av de store klenodiene. Den andre av de to kårdene ble senere gitt av Lars Røeds sønnesønn til [[Vestby historielag]] og henger nå i våpenhuset i [[Vestby kirke]].<ref>Linnestad 2010: 16.</ref>


Lysekrona i taket er laget av elggevirer. Gevirene på veggene stammer fra jakt, men de i lysekrona er funnet i myrer. De er [[karbondatering|karbondatert]], og skal være opptil 2000 år gamle.
Lysekrona i taket er laget av elggevirer. Gevirene på veggene stammer fra jakt, men de i lysekrona er funnet i myrer. De er [[karbondatering|karbondatert]], og skal være opptil 2000 år gamle.
Linje 95: Linje 96:
===Spisestua===
===Spisestua===


Spisestua har også sitt utseende fra 1903-ombygginga utført for Peder Martin Anker d.y. etter tegninger av Halfdan Berle. Møblene er i [[jugendstil|jugend-]] og [[nyrenessansestil]]. Porselenet, som er av merket Batavia i [[nyrokokko]] fra rundt 1850, holder til 80 personer. Sølvtøyet har slekta Ankers merke, et anker, inngravert. Glassene er av böhmisk krystall fra midten av 1800-tallet. Noe av dekketøyene er fra 1700-tallet, og man har også 13 bordduker som er bevart.  
Spisestua har også sitt utseende fra 1903-ombygginga utført for Peder Martin Anker d.y. etter tegninger av [[Halfdan Berle]]. Møblene er i [[jugendstil]] og [[nyrenessanse]]. Porselenet, som er av merket Batavia i [[nyrokokko]] fra rundt 1850, holder til 80 personer. Sølvtøyet har slekta Ankers merke, et anker, inngravert. Glassene er av böhmisk krystall fra midten av 1800-tallet. Noe av dekketøyene er fra 1700-tallet, og man har også 13 bordduker som er bevart.  


På veggene er det bilder av flere medlemmer av slektene Tank og Anker, og det er utstilt flere sølvpokaler som Peder Martin Anker vant med sine jakthunder.
På veggene er det bilder av flere medlemmer av slektene Tank og Anker, og det er utstilt flere sølvpokaler som Peder Martin Anker vant med sine jakthunder.
Linje 187: Linje 188:


Låven er fra slutten av 1700-tallet, mens dagens utseende i hovedsak stammer fra 1860-åra. Det røde klokketårnet er et tydelig landemerke når man kjører ned mot Halden. Det er to fløyer, fjøs og stall, som speiler hovedbygningens fløyer og skaper et gårdsrom. Det er publikumstoaletter og museumsverksted i den vestre fløyen, der det tidligere var bestyrerbolig, og kafé i det gamle fjøset i den østre fløyen.
Låven er fra slutten av 1700-tallet, mens dagens utseende i hovedsak stammer fra 1860-åra. Det røde klokketårnet er et tydelig landemerke når man kjører ned mot Halden. Det er to fløyer, fjøs og stall, som speiler hovedbygningens fløyer og skaper et gårdsrom. Det er publikumstoaletter og museumsverksted i den vestre fløyen, der det tidligere var bestyrerbolig, og kafé i det gamle fjøset i den østre fløyen.
==Referanser==
<references/>


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 192: Linje 197:
* Anker-Rasch, Ole: ''Rød herregård''. Utg. Stiftelsen Rød Herregård. Halden. 1999.
* Anker-Rasch, Ole: ''Rød herregård''. Utg. Stiftelsen Rød Herregård. Halden. 1999.
* {{Rød herregård 2010}}.
* {{Rød herregård 2010}}.
* Linnestad, Bjørn: ''Vestby kirke og prestegård''. 2010.
* Norløff, H.P.: ''Familien Wiel på Fredrikshald : i dens virke som kjøbmenn, trelasthandlere, sagbrukseiere, skogseiere og skibsredere 1755-1929''. 1942. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082608101}}.


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[kategori:Herregarder]]
[[kategori:Herregarder]]
[[kategori:Museer]]
[[kategori:Østfoldmuseene]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
{{artikkelkoord|59.122835|N|11.368939|Ø}}
{{artikkelkoord|59.122835|N|11.368939|Ø}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer