291 440
redigeringer
m
→Historisk overblikk
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Etter at Peter Martin Anker døde i 1939 ble eiendommene delt mellom sønnene, og [[Nils Anker (1911–1956)|Nils Anker]] (1911–1956) fikk Rød. Gårdene ble drevet i fellesskap som Rødsbruket. Nils Anker satt under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] på [[Grini fangeleir|Grini]] en periode, og hans halvbrødre [[Fritz Anker Rasch]] og [[Ole Anker Rasch]] måtte flykte til Sverige. Noen år etter krigen ble jordbruket avvikla, og mye av eiendommen med utparsellert til boligbygging. | Etter at Peter Martin Anker døde i 1939 ble eiendommene delt mellom sønnene, og [[Nils Anker (1911–1956)|Nils Anker]] (1911–1956) fikk Rød. Gårdene ble drevet i fellesskap som Rødsbruket. Nils Anker satt under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] på [[Grini fangeleir|Grini]] en periode, og hans halvbrødre [[Fritz Anker Rasch]] og [[Ole Anker Rasch]] måtte flykte til Sverige. Noen år etter krigen ble jordbruket avvikla, og mye av eiendommen med utparsellert til boligbygging. | ||
Borghild Anker døde i 1955 og Nils Anker i 1956. Det var hans halvbrødre Fritz og Ole Anker Rasch som var arvinger, og Rød gikk til Ole. Ingen av de to mente det var økonomisk forsvarlig å bo der, og i stedet overdro de eiendommen med 130 dekar festetomter til [[Stiftelsen Rød Herregård]], og innbo, løsøre og arkiv til [[Stiftensen De Ankerske Samlinger]]. Hensikten var at stedet skulle bevares som kulturinstitusjon. I 1961 ble stiftelsene formelt etablert, og med støtte fra blant annet [[Østfold fylkeskommune]] og [Saugbrugsforeningen]] ble hovedbygningen innreda som museum. I 1965 fikk museet sin første konservator. | Borghild Anker døde i 1955 og Nils Anker i 1956. Det var hans halvbrødre Fritz og Ole Anker Rasch som var arvinger, og Rød gikk til Ole. Ingen av de to mente det var økonomisk forsvarlig å bo der, og i stedet overdro de eiendommen med 130 dekar festetomter til [[Stiftelsen Rød Herregård]], og innbo, løsøre og arkiv til [[Stiftensen De Ankerske Samlinger]]. Hensikten var at stedet skulle bevares som kulturinstitusjon. I 1961 ble stiftelsene formelt etablert, og med støtte fra blant annet [[Østfold fylkeskommune]] og [[Saugbrugsforeningen]] ble hovedbygningen innreda som museum. I 1965 fikk museet sin første konservator. | ||
==Eierne== | ==Eierne== | ||