Rød herregård: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
==Historisk overblikk==
==Historisk overblikk==


Man vet ikke sikkert når gården ble rydda. Det ser ut til at den tilhørte [[Osgodset]] fra [[reformasjonen]]. Mot slutten av 1500-tallet kom den i sjøleie og det ble drevet gårdsbruk på Rød. Etter hvert ble det oppført større bygningenr, og gården ble sommersted for noen av Haldens rikeste familier. I 1699 var det fortsatt en nokså bekjeden hovedbygning på tunet, noe vi vet fra et maleri av [[Jacob Coning]] fra dette året. Det ser ut til at bygningen på dette maleriet stemmer med den midtre delen av dagens hovedbygning. På slutten av 1600-tallet var det kjøpmannen [[Christen Andersen (d. 1716)|Christen Andersen]] (d. 1716) som eide Rød.
Man vet ikke sikkert når gården ble rydda. Det ser ut til at den tilhørte [[Osgodset]] fra [[reformasjonen]]. Første gang vi støter på gårdsnavnet i skriftlige kilder er i 1593, da den er nevnt som Rudt. Dette har samme betydning som Rød, 'rydning'. I 1604 blir navnet skrevet Rød, og senere veksler det mellom Rød og Røed.
 
Mot slutten av 1500-tallet kom gården i sjøleie og det ble drevet gårdsbruk på Rød. Etter hvert ble det oppført større bygninger, og gården ble sommersted for noen av Haldens rikeste familier. I 1699 var det fortsatt en nokså bekjeden hovedbygning på tunet, noe vi vet fra et maleri av [[Jacob Coning]] fra dette året. Det ser ut til at bygningen på dette maleriet stemmer med den midtre delen av dagens hovedbygning. På slutten av 1600-tallet var det kjøpmannen [[Christen Andersen (d. 1716)|Christen Andersen]] (d. 1716) som eide Rød.


Som gårdsbruk var ikke Rød spesielt stort. Etter at man i 1909 kjøpte mer jord fra [[Glenne (gård i Halden)|Glenne]] ble det på rundt 220 dekar innmark, og fram til det var det altså enda mindre. Rikdommen lå i skogeiendommene lands [[Haldensvassdraget]] og i handelsvirksomheten som fulgte med disse.  
Som gårdsbruk var ikke Rød spesielt stort. Etter at man i 1909 kjøpte mer jord fra [[Glenne (gård i Halden)|Glenne]] ble det på rundt 220 dekar innmark, og fram til det var det altså enda mindre. Rikdommen lå i skogeiendommene lands [[Haldensvassdraget]] og i handelsvirksomheten som fulgte med disse.  
Linje 23: Linje 25:


Borghild Anker døde i 1955 og Nils Anker i 1956. Det var hans halvbrødre Fritz og Ole Anker Rasch som var arvinger, og Rød gikk til Ole. Ingen av de to mente det var økonomisk forsvarlig å bo der, og i stedet overdro de eiendommen med 130 dekar festetomter til [[Stiftelsen Rød Herregård]], og innbo, løsøre og arkiv til [[Stiftensen De Ankerske Samlinger]]. Hensikten var at stedet skulle bevares som kulturinstitusjon. I 1961 ble stiftelsene formelt etablert, og med støtte fra blant annet [[Østfold fylkeskommune]] og [Saugbrugsforeningen]] ble hovedbygningen innreda som museum. I 1965 fikk museet sin første konservator.
Borghild Anker døde i 1955 og Nils Anker i 1956. Det var hans halvbrødre Fritz og Ole Anker Rasch som var arvinger, og Rød gikk til Ole. Ingen av de to mente det var økonomisk forsvarlig å bo der, og i stedet overdro de eiendommen med 130 dekar festetomter til [[Stiftelsen Rød Herregård]], og innbo, løsøre og arkiv til [[Stiftensen De Ankerske Samlinger]]. Hensikten var at stedet skulle bevares som kulturinstitusjon. I 1961 ble stiftelsene formelt etablert, og med støtte fra blant annet [[Østfold fylkeskommune]] og [Saugbrugsforeningen]] ble hovedbygningen innreda som museum. I 1965 fikk museet sin første konservator.
==Eierne==
Etter reformasjonen ble Rød trolig del av Osgodset og dermed [[krongods]]. Vi kjenner ikke de første sjøleierne på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet, og det er uklare eiendomsforhold i denne perioden.
* Peder Rød (n. 1647), nevnt som oppsitter.
* Gunder Halvorsen Rød (først n. 1665), nevnes som oppsitter. Barn vi kjenner:
:* Michel Gundersen Rød.
:* Ole Gundersen Rød.
* Jens Pedersen Rød (først n. 1682), nevnt som gjestgiver på Rød. Uklart hvilke eierinteresser han hadde.
* [[Mette Meng]], overtok etter Gunder Halvorsen etter 1685.
: gift med [[Nils Christensen Stub]].
* [[Christen Andersen (d. 1716)|Christen Andersen]] (d. 1716), svigerfar til Mette Meng. Overtok 1696, flytta til Rød 1703 etter brannen i Fredrikshald.
* [[Nils Christensen Stub]], overtok etter faren 1716.
* [[Carsten Nilsen Tank d.e.]], overtok 1733.
: Gift med [[Karen Krabbe Colbjørnsdatter]]. Barn:
:* [[Anne Cathrine Tank (1723–1761)|Anne Cathrine Tank]] (1723–1761). Gift med [[Erich Ancher (1708–1785)|Erich Ancher]].
:* [[Niels Carstensen Tank (d. 1801)|Niels Carstensen Tank]] (omkr. 1727–1801), neste eier.
:* [[Maren Marie Tank (1729–1820)|Maren Marie Tank]] (1729–1820). Gift med [[Ove Fredrik Brockenhuus (1717–1795)|Ove Fredrik Brockenhuus]] (1717–1795).
* [[Carsten Nielsen Tank (1766–1832)|Carsten Nielsen Tank d.y.]] (1766–1832).
: Gift 1) med [[Berthe Sophie Leth (1777–1795)|Berthe Sophie Leth]] (1777–1795).
: Gift 2) med [[Cathrine von Cappelen (1772–1837)|Cathrine von Cappelen]] (1772–1837). Barn:
:* [[Berthe Sophie Tank (1797–1818)|Berthe Sophie Tank]] (1797–1818).
:* [[Niels Otto Tank (1800–1864)|Niels Otto Tank]] (1800–1864), emigrerte til [[Wisconsin]].
:* [[Didrikke Cathrine Tank (1806–1833)|Didrikke Cathrine Tank]] (1806–1833). Gift med [[Peter Martin Anker (1801–1863)|Peter Martin Anker]], neste eier.
* [[Peter Martin Anker (1801–1863)|Peter Martin Anker d.e.]], svigersønn av forrige eier. Overtok omkr. 1830.
: gift 1) med [[Didrikke Cathrine Tank (1806–1833)|Didrikke Cathrine Tank]] (1806–1833).
: gift 2) med [[Cathrine Olava Nicoline Gløersen]]. Barn:
:* [[Nils Anker (1836–1893)|Nils Anker]] (1836–1893), neste eier.
:* [[Peter C.B. Anker (1837–1906)|Peter C.B. Anker]] (1837–1906).
:* [[Diderikke Anette Anker (1838–1912)|Diderikke Anette Anker]]. Gift med [[Edvard Johannes Møller (1819–1885)|Edvard Johannes Møller]].
:* [[Herman Anker (1839–1896)|Herman Anker]] (1839–1896).
:* [[Christian Anker (1840–1910)|Christian Anker]] (1840–1910).
:* [[Karen Anker (1843–1866)|Karen Anker]] (1843–1866).
:* [[Elise Anker (1846–1929)|Elise Anker]] (1846–1929).
* [[Nils Anker (1836–1893)|Nils Anker]] (1836–1893). Medeier fra 1863, bodde på [[Sorgenfri (gård i Halden)|Sorgenfri]].
:gift med [[Kaja Grønn]]. Barn:
:* [[Thrine Anker (1860–1933)|Thrine Anker]].
:* [[Peter Martin Anker (1863–1939)|Peter Martin Anker]] (1863–1939), senere eier.
* [[Christian Anker (1840–1910)|Christian Anker]], medeier fra 1863, bodde på [[Refne (gård i Halden)|Refne]].
* [[Peder Martin Anker (1863–1939)|Peder Martin Anker]] (1863–1939), overtok 1903.
: gift 1) med [[Nini Roll Anker]] (1873–1942). Ingen barn.
: gift 2) med [[Borghild Anker (1876–1955)|Borghild Anker]] (1876–1955). Barn:
:* [[Fritz Anker Rasch (1900–1972)|Fritz Anker Rasch]] (1900–1972), fra hennes første ekteskap med [[Gottfred Rasch]].
:* [[Ole Anker Rasch (1905–1963)|Ole Anker Rasch]] (1905–1963), fra hennes første ekteskap med [[Gottfred Rasch]].
:* [[Nils Anker (1911–1956)|Nils Anker]] (1911–1956), neste eier.
* [[Stiftelsen Rød Herregård]], oppretta ved testamente 1956, formelt etablert 1961.


==Hovedbygningen==
==Hovedbygningen==