Administratorer, Skribenter
25 557
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
<br> | <br> | ||
==Røkeberg skolekrets== | |||
Ved [[folketellingen 1875]] var Røkeberg egen skolekrets, som omfattet gårdene [[Bryn (Øvre Eiker)|Bryn]], [[Dramsrud (Øvre Eiker)]], [[Sørby (Øvre Eiker)|Sørby]], [[Vålen (Øvre Eiker)|Vålen]], [[Volstad (Øvre Eiker)|Volstad]], [[Smørgrav (Øvre Eiker)|Smørgrav]], [[Arneberg (Øvre Eiker)|Arneberg]], [[Røkeberg (Øvre Eiker)|Røkeberg]], [[Hole (Øvre Eiker)|Hole]], [[Vinsvold (Øvre Eiker)|Vinsvold]], [[Flesseberg (Øvre Eiker)|Flesseberg]], [[Gommerud (Øvre Eiker)|Gommerud]], [[Torberg (Øvre Eiker)|Torberg]], [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]] og [[Besseberg (Øvre Eiker)|Besseberg]]. Disse grensene var nokså stabile fram til skolekretsen ble nedlagt i 1962, bortsett fra at [[Søndre Vinsvold (Øvre Eiker)|Søndre Vinsvold]] og [[Flesseberg (Øvre Eiker)|Flesseberg]] ble overført til [[Horne skolekrets]]. Størstedelen av Røkeberg krets var et jordbruksområde med spredt bebyggelse, men lengst i sørvest var det en tettbebyggelse i tilknytning til [[Ekers Papirfabrik] og seinere [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] - i området [[Fredfoss]] og [[Arnebergjordet]], også kalt [[Vesle-Sverige]]. Fra slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet har det også kommet stadig mer bebyggelse på selve [[Røkeberghøgda]]. | |||
<br> | |||
<br> | |||
==Historie== | |||
På første halvdel av 1800-tallet var Røkeberg-området antakelig en del av [[Hedenstad skolekrets]], som i 1838 hadde 72 elever.<ref>Johnsen, s.443</ref> Ved [[folketellingen 1865]] blir dette benevnte som «Smørgrav skoledistrikt», men læreren - den 23 år gamle Christian Pedersen fra [[Gjerpen]], bodde på gården [[Store Røkeberg (Øvre Eiker, 29/1)|Store Røkeberg (LN.157)]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091001201 Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 3, liste 44: Røgeberg]</ref>. Etter tradisjonen skal det ha blitt holdt skole i en av bygningene på nabogården, [[Store Røkeberg (Øvre Eiker, 29/2)|Store Røkeberg (LN.158a)]].<ref>Opplysninger fra gårdeier [[Karl Nuven]], gjengitt av [[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]] i program på [[Eiker Nær-TV]]</ref> Antakelig var dette i åra rundt 1860, da kommunen begynte å leie faste skolelokaler, i forbindelse med overgangen fra omgangsskole til fastskole. | |||
<br> | |||
<br> | |||
===Fastskole på Mellom-Røkeberg (før 1868)== | |||
[[Fil:Gammel skolestue på Røkeberg (oeb-182932)|miniatyr|Stua på Mellom-Røkeberg, som skal ha vært skolestue på 1860-tallet.]] | |||
Den første egentlige fastskolen i kretsen skal ha vært i bruk en bygning på gården [[Mellom-Røkeberg (Øvre Eiker)|Mellom-Røkeberg]], som var skolestue fram til 1868 eller 1869.Muntlige opplysninger, registrert av [[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]] i 1989 i forbindelse med riving av bygningen. Trolig var dette et eldre bryggerhus eller liknende som ble tatt i bruk som skolestue, og det ser ikke ut til å ha blitt tinglyst noen leiekontrakt i forbindelse med dette. Opplysningene stemmer imidlertid overens med at Ekers skolevæsen fra 1868 leide skoletomt under nabogården [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]].Panteregister III-3, s.460: Fæsteseddel fra Anders Nilsen Smørgrav til Ekers Skolevæsen paa en Tomt under hans Gaard Røkeberg til Skolebygning med aarlig Skyld 2 Spd., dat 11 Novbr 1868 thl 14 Juni 1869. | |||
<br> | |||
<br> | |||
===Gamle Røkeberg skole (1868-1922)=== | |||
Den nye skolen ble bygd på grunn som tilhørte eieren av [[Hedenstad med Bråten (Øvre Eiker, 35/11)|Hedenstad med Bråten]], som besto av grunn utskilt fra gårdene [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]], [[Gommerud (Øvre Eiker)|Gommerud]], [[Mellom-Røkeberg (Øvre Eiker)|Mellom-Røkeberg]] og [[Bråtan (Øvre Eiker)|Bråtan]]. Den ble tatt i bruk i 1868 eller 1869. | |||
Lærer i 1875 var den 35 år gamle Nils Pedersen Vollumstad, som bodde på skolen sammen med sin kone Henriette og den nyfødte datteren Helga Marie. I 1879 overtok [[Lars Gulbrandsen (1851-1925)|Lars Gulbrandsen]].<ref>[https://www.nb.no/items/557434bf0d6ceff7930e0d95f0fd60c7?page=0&searchText=%22Lars%20Gulbrandsen%22 Han feiret 25-årsjubileum som lærer i Røkeberg krets i april 1903]</ref> Han var lærer ved skolen helt til han gikk av med pensjon i 1918, da han ble etterfulgt av [[Laurits Kårhus]]. Marta Hauge var lærerinne ved skolen fra 1892 til 1900.<ref>Norske skolefolk 1952, bd.1, s.556</ref> | |||
Gamle Røkeberg skole var i bruk fram til 1922. Deretter var eiendommen en periode lærerbolig med skolehage, og seinere ble den leid ut som bolighus. Den gamle skolestua står fortsdatt, og i 1995 ble dette utskilt som egen eiendom med gårds- og bruksnummer 35/250. | |||
<br> | |||
<br> | |||
===Nye Røkeberg skole (1922-1962)=== | |||
[[Fil:DT-1922-01-07 (Skoleindvielse paa ØEE, Røkeberg).jpg|miniatyr|Artikkel i Drammens Tidende om innvielsen av skolen i januar 1922.]] | |||
I 1920 kjøpte kommunen eiendommen [[Røkkeberghaugen (Øvre Eiker, 35/32)|Røkkeberghaugen]], | |||
<ref>Panteregister V-2, s.365: Skjøte fra Nils Smørgrav til Øvre Eikers kommune for kr.4709,52 dat febr 1920 tingl 10 janr 1921</ref> og det ble bygd en betydelig større skolebygning der, knapt 100 meter fra den gamle. Den ble innviet i januar 1922.<ref>Drammens Tidende 7/1-1922</ref> | |||
Laurits Kårhus var lærer ved skolen fra 1918 til 1946.Norske skolefolk 1952, s.780 Han ble etterfulgt av [[Gunnar Stillingen]], som var ved Røkeberg skole 1946-47, og deretter kom [[Johan Grimelind]], som var lærer fram til skolen ble nedlagt i 1962. Dessuten var [[Ingrid Flesseberg]] lærerinne i en årrekke. | |||
<br> | |||
<br> | |||
==Fotogalleri== | |||
<gallery> | |||
Gammel skolestue på Røkeberg (oeb-182930)|Skolestua på Mellom-Røkeberg, fotografert like før den ble revet våren 1989. | |||
</gallery> | |||
===Klassebilder=== | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Elever ved Røkeberg skole i 1930 (oeb-183642).jpg|Elevene ved skolen i 1930. | Elever ved Røkeberg skole i 1930 (oeb-183642).jpg|Elevene ved skolen i 1930. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
==Referanser:== | |||
<br> | |||
<br> | |||
==Kilder:== | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105301513 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0004: Panteregister nr. III 4, s. 363] | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105301119 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbc/L0003: Panteregister nr. III 3, s. 460] | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108360694 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0002: Panteregister nr. V 2, s. 365-366] | |||
Johnsen, Nils: ''Eker''. Utg. [s.n.]. 1914. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060723003}}. | |||
*''Norske skolefolk''. Utg. Dreyer. 1934. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009061104023}}. | |||
*''Norske skolefolk''. Utg. Dreyer. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014013008082}}. | |||
*''Norske skolefolk''. Utg. Dreyer. 1966. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007051401025}}. | |||
*Bjarnar, Ove: ''Elvekulturen''. Utg. Øvre Eiker kommune. no#. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015061708173}}. | |||
*''Skolen i Øvre Eiker gjennom 250 år''. Utg. [s.n.]. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013070906106}}. | |||
*Jon Skeie: ''Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap'' Øvre Eikers historie Del 2 1935-1972 Utg. 2016. | |||
<br> | |||
<br> | |||
== Kilde == | == Kilde == | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||