Røsvik handelssted: Forskjell mellom sideversjoner

'''Røsvik handelssted''' er et gammelt handelssted i [[Røsvika]] i nåværende [[Sørfold kommune]] i [[Nordland]]. Begynnelsen for Røsvik som handelssted begynte da [[Bygdefar|bygdefaret]] for [[Sørfold|Sørfolda]] ble lagt til gården i 1745. Fra 1772 fikk så brukeren Arnt Mørch bevilgning til å drive bondehandel på gården, som etterhvert vokste til et stort handelssted. Røsvika lå sentralt i krysningen av tre fjordarmer, hadde brukbar havn og gode forutsetninger for en storgård etter lokal målestokk. Storhetstiden for stedet var siste halvdel av 1800-tallet. [[Røsvik kirke]] stod ferdig i 1883 og bygda ble fra da også kommunens åndelige sentrum. Det ble utover 1800-tallet utlagt en hel rekke husmannsplasser og senere solgt en rekke bruk fra hovedgården, noe som resulterte i en voldsom befolkningsvekst. Etter at riksveien ble lagt på østsida av Sørfolda i 1966, mistet etterhvert bygda mer av sin funksjon som sentrum og kommunesenteret ble etterhvert flyttet til [[Straumen (Sørfold)|Straumen]]. Ferga til [[Nordfold]] i [[Steigen]] gikk fra 1964 til 1991 og deretter har det generelt vært nedgangstider i bygda, som ble liggende avsides. I dag bor det rundt 200 innbyggere i Røsvik. Handelsstedet er i privat eie og selve handelen ved handelsstedet er i dag nedlagt.  

Den første skipperen som startet opp med bygdefar i Røsvika var [[Arnt Abelsen Mørch]] som var født i [[Bergen]] i 1713. Hans far [[Abel Mørch]] var fra [[Bremen]] i [[Tyskland]] og dreiv handel i Bergen, seinere som skipper og handelsmann på [[Saltnes]] i [[Saltdal|Saltdalen]]. Mørch drev gården Røsvik nedre og det er dette bruket som skulle utvikle seg til det senere handelsstedet. Retten til bygdefar fikk Arnt Mørch fra 1745 og han dreiv deretter stort som jekteskipper. Dette medførte ofte uoverensstemmelser med bygdefolket, samt andre skippere og da særlig konkurrenten Bernhoff på [[Kjerringøy handelssted|Kjerringøy]]<ref name=":1" />. Som en av de første i Nordland fikk Mørch gjestgiverbevilgning i Røsvik 4. april 1772. Foruten dette fikk han også bevilgning til å sette opp et sagbruk ved gården Ørnes inne i Leirfjorden (i Sørfold). Dette med tanke på utnyttelse av allmenningskogene i [[Kobbvatnet]]. Her bedrev han imidlertid en slik rovdrift på skogen at den raskt ble uthogd, mye tømmer ble dessuten liggende å råtne ute i marka. Dette ble beklaget av sorenskriver Rosenvinge som var på befaring i 1790<ref name=":0">Ytreberg, Nils A.: ''Nordlandske handelssteder''. Utg. Bruns bokhandel. 1942. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018071348003}}.</ref>. Som underbruk under gården her brukte Mørch også gården [[Løkthaug]] lenger inn i fjorden<ref name=":1" />. Arnt Mørch døde i 1785 og boet etter ham var da beheftet med stor gjeld og ingen av barna skulle komme til å overta etter ham. Enken Hardovika f. Schønning fra handelsstedet [[Grøtøy]] i [[Steigen]] drev imidlertid gjestgiveriet og gården videre som enke i 18 år, men trappet ned driftet etterhvert som den nye brukeren Elling Ellingsen overtok<ref name=":0" />.  

Henrik Normann giftet seg i 1862 med [[Johanne Regine Ellingsen]] (1836-1905), datter av handelsmann Peter Ellingsen på Saltnes. Henrik drev stedet videre i en årrekke som handelsmann, poståpner og etterhvert dampskipsekspeditør. Han drev dessuten stort med fiskeeksport til landene omkring Østersjøen og i hans tid ble det drevet gruvedrift på eiendommer under handelsstedet. Henrik Normann var bla. ordfører i Sørfold, samt overformynder og mottok kongens fortjenestemedalje. Han var en nær venn av [[Erasmus Benedict Kjerschow Zahl|Zahl]] på [[Kjerringøy handelssted|Kjerringøy]] og der Kjerringøy i [[Knut Hamsun|Hamsun]]<nowiki/>s forfatterskap er [[Sirilund]], er Røsvik [[Rosengaard]]<ref name=":4" /><ref>Harr, Karl Erik: ''Sirilund''. Utg. Cappelen. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007080800074}}.</ref>. Under folketellingen i 1865 ble gårdsbruket ved hovedgården drevet med en buskap på 2 hester, 18 stort kveg, 46 sauer, 26 geiter, 4 griser og 15 reinsdyr. Utsæden var 1 tønne rug, 6 tønner bygg, 1 tønne havre og 20 tønner poteter. Antall kyr ble spesifisert til 12 ved folketellingen i 1875<ref name=":1" />. I 1895 overtok Henrik broren Ellings bruk Røsvik øvre for gjeld, og Røsvika var deretter samlet på en hånd igjen. Den særdeles store brygga i tre etasjer ble oppført av Henrik Magnus Normann i 1895<ref name=":1" />. Det var i Henriks tid at kirka ble oppført i Røsvika og han stod selv i spissen for byggingen. Han hadde til munnhell: ''"-Hvorfor skal vi alltid ha det så smått? La oss ta i...",'' noe han sørget for under byggingen av kirka. Den stod ikke tilbake for det de hadde i byene og det var ikke fritt at ikke allmuen syntes han tok vel i<ref>''Folden gamle prestegjeld og Sørfold sparebank''. Utg. Bodø boktr.. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017060148017}}.</ref>. Henrik var kommunekasserer i 20 år på slutten av 1800-tallet og var en tid også ordfører i Sørfold. Henrik og Johanne flyttet i 1902 til [[Båstad (gård i Asker)|Båstad]] i [[Asker]] og overlot stedet til sønnen [[Søren Parelius Schjelderup Normann]] (1869-1949)<ref name=":1" />. Med seg til Båstad tok Henrik og Johanne mye av de antikke møblene og sølvtøyet som var på gården, dette strøk imidlertid med i en brann noen år senere<ref name=":4" />.