Ragna Nielsen: Forskjell mellom sideversjoner

Allerede som femtenåring startet Ragna sitt virke som lærer, for å hjelpe moren økonomisk etter foreldrenes separasjon i 1854. Hun startet med å gi privatundervisning. I 1862 ble hun fast ansatt på Nissens skole. Hun avsluttet utdannelsen med et guvernantekurs på Nissen skole 1863.  

Ragna Nielsen hørte til våre først profesjonelt skolerte lærerinner, og var en dyktig og avholdt pedagog på Nissens skole til 1879, da hun giftet seg og flyttet til Tromsø. Frem til 1884 underviste hun i norsk på Tromsø offentlige Pigeskole. 1884 vikarierte hun en tid på gutteskolen, dvs. latinskolen, i norsk, fransk og tysk, noe som den gang var svært uvanlig for en kvinne og ikke-akademiker. Ekteskapet ble svært ulykkelig, og 1884 ble paret separert, og Ragna Nielsen flyttet tilbake til Kristiania og bosatte seg på [[Vaterland børneasyl|Vaterland barneasyl]], som moren bestyrte.

Ragna Nielsen deltok i [[Læseforening for kvinder]] fra starten [[1874]], ofte som foredragsholder. Hun var med på å grunnlegge Kvindestemmeretsforeningen 1885, [[Norske kvindelige Handelsstands Forening]] 1890 og [[Hjemmenes Vel]] 1898 og var formann i representantskapet der 1898–1907. Som organisasjonsmenneske viste hun stor arbeidsevne og sans for soloutspill. Hun var medlem av venstreforeningen [[Private Liberale Klub]] 1884, medlem av [[Det pædagogiske Samfund]] og styremedlem 1890, medlem av skolekommisjonen til revisjon av de høyere skoler 1890, medstifter av Norsk Fredsforening 1891, styremedlem i Norges nationale Forening 1896, medstifter av [[Riksmålsforeningen]] 1907 og formann 1909–10. For henne var språklig og nasjonal identitet knyttet til byborgernes tradisjoner og til skriftspråkets lange linje.

[[Kategori:Kvinnesak]]