291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Raknehaugen''' i Ullensaker er Norges største gravhaug. Den er datert til folkevandringstida, det vil si perioden mellom 400 og 550 e.Kr. Den har b…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Om haugen == | == Om haugen == | ||
Haugen ligger omkring 800 meter nordøst for [[Hovin kirke (Ullensaker)|Hovin kirke]]. Selve haugen har en diameter på 77 meter, og med grøftene har anlegget en diameter på 96 meter. Den totale høyden er på 19 meter, og den oppbygde haugen har en høyde på 15 meter. Den ligger ved gården [[Ljøgodt (Ullensaker)|Ljøgodt]], er navn som kommer fra Ljóðgata. Dette viser til en veg med stor ferdsel, og man tror at denne vegen kan være like gammel som haugen. I så fall ble den altså anlagt ved en viktig ferdselsåre, godt synlig for folk som et tydelig bevis på at her lå en viktig person. | Haugen ligger omkring 800 meter nordøst for [[Hovin kirke (Ullensaker)|Hovin kirke]], og kort vei vest for [[Jessheim]]. Selve haugen har en diameter på 77 meter, og med grøftene har anlegget en diameter på 96 meter. Den totale høyden er på 19 meter, og den oppbygde haugen har en høyde på 15 meter. Den ligger ved gården [[Ljøgodt (Ullensaker)|Ljøgodt]], er navn som kommer fra Ljóðgata. Dette viser til en veg med stor ferdsel, og man tror at denne vegen kan være like gammel som haugen. I så fall ble den altså anlagt ved en viktig ferdselsåre, godt synlig for folk som et tydelig bevis på at her lå en viktig person. | ||
Navnet kommer fra et lokalt sagn om at den skal ha vært lagt over kong Rakne. Han skal ha blitt gravlagt med to hvite hester, og over grava skal det ha blitt lagt flere lag med tømmer. | Navnet kommer fra et lokalt sagn om at den skal ha vært lagt over kong Rakne. Han skal ha blitt gravlagt med to hvite hester, og over grava skal det ha blitt lagt flere lag med tømmer. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Griegs undersøkelse == | == Griegs undersøkelse == | ||
[[Sigurd Jebsen Grieg (1894–1973)|Sigurd Jebsen Grieg]], arkeolog og senere museumsdirektør, ble den neste som undersøkte | [[Sigurd Jebsen Grieg (1894–1973)|Sigurd Jebsen Grieg]], arkeolog og senere museumsdirektør, ble den neste som undersøkte haugen. Sommeren 1939 stilte han med et stort arbeidslag. Arbeidsledigheten var høy, så han fikk med seg arbeidsledige på [[nødsarbeid]]. [[Harald Alfsen]] var teknisk leder for utgravinga. Grieg la to breie sjakter fra sørøst og sørvest, og mindre sjakter i nord og øst. Heller ikke denne gang ble det funnet noen grav. Man fant noen ildsteder, kullflekker og trespader. Han oppnådde derimot å finne ut mer om konstruksjonen av haugen. | ||
De fant ut at haugen var lagt på et platå som var rundt seks meter høyt. Der var det lagt opp tre tømmerlag i kjegleform. Mellom disse lå tykke lag av leire, sand og jord. Grieg beregna at omkring 80 000 kubikkmeter fyllmasse gikk med i haugen, men dette ble senere nedjustert til omkring 26 000 kubikkmeter. I det øverste laget lå det omkring 25 000 stokker. Dette betyr at så mye som 1000 [[dekar]] skog ble hogd for å anlegge den. I og med at han ikke fant noen grav, mente Grieg at det var en [[kenotaf]] over en høvdig eller stormann, altså en minnehaug på et annet sted enn der denne personen var gravlagt. Andre mente den heller måtte ha vært en tinghaug eller høysetehaug. | De fant ut at haugen var lagt på et platå som var rundt seks meter høyt. Der var det lagt opp tre tømmerlag i kjegleform. Mellom disse lå tykke lag av leire, sand og jord. Grieg beregna at omkring 80 000 kubikkmeter fyllmasse gikk med i haugen, men dette ble senere nedjustert til omkring 26 000 kubikkmeter. I det øverste laget lå det omkring 25 000 stokker. Dette betyr at så mye som 1000 [[dekar]] skog ble hogd for å anlegge den. I og med at han ikke fant noen grav, mente Grieg at det var en [[kenotaf]] over en høvdig eller stormann, altså en minnehaug på et annet sted enn der denne personen var gravlagt. Andre mente den heller måtte ha vært en tinghaug eller høysetehaug. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Man kunne også datere tømmeret i haugen med naturvitenskapelige metoder. Tømmeret ble ifølge [[karbondatering]] felt mellom 533 og 551 e.Kr. En [[Dendrokronologi|dendrokronologisk]] undersøkelse viser at alt tømmeret ble felt i samme sesong. Den viser nemlig at 16 år før fellinga var det en dårlig vekstsesong. Dette spesielt dårlige vekståret er datert til 536, hvilket tilsier at haugen ble anlagt i 552. De to dateringer treffer hverandre ikke helt, men begge peker mot slutten av folkevandringstida. Det at alt ble felt på ett år betyr at man må ha hatt en stor arbeidsstyrke. Skre anslår at man med datidas arbeidsmetoder og redskaper må ha hatt mellom 450 og 600 mann. Sett i forhold til hvor få mennesker det bodde i området den gang, peker dette helt klart i retning av at det var en svært mektig person som ble lagt i haugen. | Man kunne også datere tømmeret i haugen med naturvitenskapelige metoder. Tømmeret ble ifølge [[karbondatering]] felt mellom 533 og 551 e.Kr. En [[Dendrokronologi|dendrokronologisk]] undersøkelse viser at alt tømmeret ble felt i samme sesong. Den viser nemlig at 16 år før fellinga var det en dårlig vekstsesong. Dette spesielt dårlige vekståret er datert til 536, hvilket tilsier at haugen ble anlagt i 552. De to dateringer treffer hverandre ikke helt, men begge peker mot slutten av folkevandringstida. Det at alt ble felt på ett år betyr at man må ha hatt en stor arbeidsstyrke. Skre anslår at man med datidas arbeidsmetoder og redskaper må ha hatt mellom 450 og 600 mann. Sett i forhold til hvor få mennesker det bodde i området den gang, peker dette helt klart i retning av at det var en svært mektig person som ble lagt i haugen. | ||
==Litteratur og kilder== | |||
* {{WP-lenke|Raknehaugen|nb}}. | |||
* {{kulturminne|32659}}. | |||
{{Bm}} | {{Bm}} | ||