Ramstad (Kongsvinger gnr. 38/20): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Tilføyelser)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 18: Linje 18:
Det ser ut som det en periode var to boplasser på Ramstad, for til dels samtidig med forrige familie var Jon Olsen født 1697 og Berte Olsdatter født omkring 1709 her. Jon var født på Eidsberg og vokste trolig opp på [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)|Svartholmen]]. Vi kjenner til tre av barna: Ole født i 1743, Maren på Skyrud i 1749 og Anne på Ramstad i 1752. Både Berte og Jon døde på Ramstad, hun i 1772 og han i 1789.
Det ser ut som det en periode var to boplasser på Ramstad, for til dels samtidig med forrige familie var Jon Olsen født 1697 og Berte Olsdatter født omkring 1709 her. Jon var født på Eidsberg og vokste trolig opp på [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)|Svartholmen]]. Vi kjenner til tre av barna: Ole født i 1743, Maren på Skyrud i 1749 og Anne på Ramstad i 1752. Både Berte og Jon døde på Ramstad, hun i 1772 og han i 1789.


Opprinnelig var det de deler av Skyrud som senere fikk bruksnummer 1 og 3 som eide Ramstad. En part av Ramstad ble i 1795 solgt til Søren Engebretsen født 1762 fra Spetalen, og han og kona Marte Nilsdatter født i 1764 var her i 1801 med sønnen Engebret som da var to år. Søren var ved folketellingen oppført som ''”'' [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]] og national soldat”. Senere fikk de sønnen Nils i 1806. Søren Engebretsen døde i 1808, men allerede i 1804 hadde han solgt sin del av Ramstad til Gunder Larsen (1744 – 1836) som videresolgte den i 1831 til sønnen Gunder Gundersen (1789 – 1867).  
Opprinnelig var det de delene av Skyrud som senere fikk bruksnummer 1 og 3 som eide Ramstad. En part av Ramstad ble i 1795 solgt til Søren Engebretsen født 1762 fra Spetalen, og han og kona Marte Nilsdatter født i 1764 var her i 1801 med sønnen Engebret som da var to år. Søren var ved folketellingen oppført som ''”'' [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]] og national soldat”. Senere fikk de sønnen Nils i 1806. Søren Engebretsen døde i 1808, men allerede i 1804 hadde han solgt sin del av Ramstad til Gunder Larsen (1744 – 1836) som videresolgte den i 1831 til sønnen Gunder Gundersen (1789 – 1867).  


Gunder hadde i 1820 giftet seg med Kersti Pedersdatter født 1799 fra Aannerud og fikk barna: Gunder i 1821, Peder i 1823, Anne i 1825, Marte (1828 – 1836), Bertea (1831 – ) og Karen i 1839. Alle åtte var født på Ramstad.
Gunder hadde i 1820 giftet seg med Kersti Pedersdatter født 1799 fra Aannerud og fikk barna: Gunder i 1821, Peder i 1823, Anne i 1825, Marte (1828 – 1836), Bertea (1831 – ) og Karen i 1839. Alle åtte var født på Ramstad.


Her hadde de i 1865 1 hest, 3 kyr, 4 sauer og 1 svin. De hadde sådd 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter.
Her har de i 1865 1 hest, 3 kyr, 4 sauer og 1 svin. De har sådd 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter.


Ingen av Gunder og Kerstis barn fortsatte på Ramstad. Etter farens død i 1867 utvandret enken Kersti Pedersdatter og de seks gjenlevende barna i årene 1869 og 1872 til USA .
Ingen av Gunder og Kerstis barn fortsatte på Ramstad. Etter farens død i 1867 utvandret enken Kersti Pedersdatter og de seks gjenlevende barna i 1869 og 1872 til USA.


I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for "Fast[e] Arbeider[e] ved Solør og Odalens Jernværk". I 1875 er to familier bosatt her, og begge forsørgerne, Ole Andersen og Erik Gustav Eriksson, er ansatt ved jernverket.  
I noen år framover ble plassen anvendt som bosted for "Fast[e] Arbeider[e] ved Solør og Odalens Jernværk". I 1875 er to familier bosatt her, og forsørgerne, Ole Andersen og Erik Gustav Eriksson, er begge ansatt ved jernverket.  


Ole Andersen født 1825 på Åsum hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851, Berger i 1853, Anton i 1856, Ole i 1858, MAren i 1860, Kristian i 1863 og Anne i 1866. Fem av barna utvandret til Donelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole fikk en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Vinger Cemetery.
Ole Andersen født 1825 på Åsum hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851, Berger i 1853, Anton i 1856, Ole i 1858, Maren i 1860, Kristian i 1863 og Anne i 1866. Fem av barna utvandret til Donelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole fikk en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Vinger Cemetery.


Den andre jernverksarbeideren på Ramstad ved folketellingen i 1875, Erik Gustav Eriksson, var født 1833 fra Eds pastorat i Karlstad og var gift med Dorthea Pedersdatter født 1835 på Sæterbakken øvre i [[Brandval kommune|Brandval]]. Tidligere hadde de vært på [[Køia under Lier]]. De hadde tre barn: Nils født på i 1867, Dina i Gustava i 1870 og Erik på Ramstad i 1871.
Den andre jernverksarbeideren på Ramstad ved folketellingen i 1875, Erik Gustav Eriksson, var født 1833 fra Eds pastorat i Karlstad og var gift med Dorthea Pedersdatter født 1835 på Sæterbakken øvre i [[Brandval kommune|Brandval]]. Tidligere hadde de vært på [[Køia under Lier]]. De hadde tre barn: Nils født på i 1867, Dina Gustava i 1870 og Erik på Ramstad i 1871.


I mange år ble Ramstad også brukt av Aanerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav Erikson født 1842 Nora församling og kona Kristine Eriksdotter født 1844 fra Hjulsjö her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ''”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''.'''  
I mange år ble Ramstad også brukt av Aanerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav Erikson født 1842 Nora församling og kona Kristine Eriksdotter født 1844 fra Hjulsjö her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ''”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''.'''  


I 1900 er jordbruksarbeider Ludvig Torstensen (1845 – 1912) fra [[Åmot (Kongsvinger gnr. 89/7)|Åmot under Bjørnstad]] i Brandval på Ramstad. Han kom fra Aamot i Brandval og var gift med Randine Martinsdatter født i 1849. Sammen med dem på Ramstad bor døtrene Tora og Mari på henholdsvis 18 og 2 år.  
I 1900 er jordbruksarbeider Ludvig Torstensen (1845 – 1912) fra [[Åmot (Kongsvinger gnr. 89/7)|Åmot under Bjørnstad]] i Brandval på Ramstad. Han var gift med Randine Martinsdatter født 1849, og sammen med dem på Ramstad bor døtrene Tora og Mari på henholdsvis 18 og 2 år.  


Ludvig er i 1910 omtalt som husmann og ”Kjørkarl”. Datteren Tora som nå er gift med ”Løsarb. ved Spetals Grube”, Ole Amundsen født 1882, bor fortsatt på Ramstad. De har tre sønner, Alf Ludvig født i 1906, Lorang i 1908 og Magnus i 1910. Ikke lenge etter tok Tora og Ole over som brukere av plassen.
Ludvig er i 1910 omtalt som husmann og ”Kjørkarl”. Datteren Tora som nå er gift med ”Løsarb. ved Spetals Grube”, Ole Amundsen født 1882, bor fortsatt på Ramstad. De har tre sønner, Alf Ludvig født i 1906, Lorang i 1908 og Magnus i 1910. Ikke lenge etter tok Tora og Ole over som brukere av plassen.
Skribenter
20 204

redigeringer