Skribenter
20 204
redigeringer
Ramstad (Kongsvinger gnr. 38/20) (vis kilde)
Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 13:57
, 21. mar. 2023ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Vi vet ikke når plassen ble ryddet, men plassnavnet var i bruk da Boel, datter av gruvearbeider Arne Pedersen og Anna Larsdatter ble gravlagt i 1766. Arne og Anna var begge fra Brandval, han fra Unum og hun fra Roverud. De hadde barna Anne født på Kabberudeie i 1755, Johan i 1757 på Spetalsgruva og tvillingene Boel og Tord på Ramstad i 1761. | Vi vet ikke når plassen ble ryddet, men plassnavnet var i bruk da Boel, datter av gruvearbeider Arne Pedersen og Anna Larsdatter ble gravlagt i 1766. Arne og Anna var begge fra Brandval, han fra Unum og hun fra Roverud. De hadde barna Anne født på Kabberudeie i 1755, Johan i 1757 på Spetalsgruva og tvillingene Boel og Tord på Ramstad i 1761. | ||
I perioder var det to boplasser på Ramstad, og | I perioder var det to boplasser på Ramstad, og sammen med forrige familie var også Jon Olsen født 1697 og Berte Olsdatter født omkring 1709 her en tid. Jon var født på Eidsberg og vokste trolig opp på [[Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)|Svartholmen]]. Vi kjenner til tre av barna: Ole født i 1743, Maren på Skyrud i 1749 og Anne på Ramstad i 1752. Både Berte og Jon døde på Ramstad, hun i 1772 og han i 1789. | ||
Opprinnelig var det de delene av Skyrud som senere fikk bruksnummer 1 og 3 som eide Ramstad. En part av Ramstad ble i 1795 solgt til Søren Engebretsen født 1762 fra Spetalen, og han og kona Marte Nilsdatter født i 1764 var her i 1801 med sønnen Engebret som da var to år. Søren var ved folketellingen oppført som ''”'' [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]] og national soldat”. Senere fikk de sønnen Nils i 1806. Søren Engebretsen døde i 1808, men allerede i 1804 hadde han solgt sin del av Ramstad til Gunder Larsen (1744 – 1836) som videresolgte den i 1831 til sønnen Gunder Gundersen (1789 – 1867). | Opprinnelig var det de delene av Skyrud som senere fikk bruksnummer 1 og 3 som eide Ramstad. En part av Ramstad ble i 1795 solgt til Søren Engebretsen født 1762 fra Spetalen, og han og kona Marte Nilsdatter født i 1764 var her i 1801 med sønnen Engebret som da var to år. Søren var ved folketellingen oppført som ''”'' [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]] og national soldat”. Senere fikk de sønnen Nils i 1806. Søren Engebretsen døde i 1808, men allerede i 1804 hadde han solgt sin del av Ramstad til Gunder Larsen (1744 – 1836) som videresolgte den i 1831 til sønnen Gunder Gundersen (1789 – 1867). | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Ole Andersen født 1825 på Åsum hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851, Berger i 1853, Anton i 1856, Ole i 1858, Maren i 1860, Kristian i 1863 og Anne i 1866. Fem av barna utvandret til Donnelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole fikk en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Kongsvinger Lutheran Cemetery. | Ole Andersen født 1825 på Åsum hadde i 1849 giftet seg med Randine Bergersdatter født 1825 på Nystua under Spetalen. Ekteparet fikk åtte barn som alle var født på Ånnerudkvennstua i Sør-Odal: Anne i 1850 d. s. år, Andreas i 1851, Berger i 1853, Anton i 1856, Ole i 1858, Maren i 1860, Kristian i 1863 og Anne i 1866. Fem av barna utvandret til Donnelly, Stevens County i Minnesota hvor Randine og Ole fikk en stor etterslekt. Her reiste norske emigranter i 1880 en kirke og anla en kirkegård som fikk navnene Kongsvinger Lutheran Church og Kongsvinger Lutheran Cemetery. | ||
Den andre jernverksarbeideren på Ramstad ved folketellingen i 1875, Erik Gustav Eriksson, var født 1833 i Eds pastorat i Karlstad og var gift med Dorthea Pedersdatter født 1835 på Sæterbakken øvre i [[Brandval kommune|Brandval]]. Tidligere hadde de vært på [[Køia under Lier]]. De hadde tre barn: Nils født | Den andre jernverksarbeideren på Ramstad ved folketellingen i 1875, Erik Gustav Eriksson, var født 1833 i Eds pastorat i Karlstad og var gift med Dorthea Pedersdatter født 1835 på Sæterbakken øvre i [[Brandval kommune|Brandval]]. Tidligere hadde de vært på [[Køia under Lier]]. De hadde tre barn: Nils født i 1867, Dina Gustava i 1870 og Erik på Ramstad i 1871. | ||
I mange år ble Ramstad også brukt av Ånnerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav | I mange år ble Ramstad også brukt av Ånnerud som skogvokterbolig, og i 1891 finner vi Anders Gustav Eriksson født 1842 Nora församling og kona Kristine Eriksdotter født 1844 fra Hjulsjö her. De har åtte barn der de tre eldste var født i Nora sogn i Örebro Län i årene 1865 til 1874, og de fem yngste i Vinger sogn mellom 1879 og 1888. Ved siden av å drive plassen livberget Anders Gustav seg som ''”''Fuldmægtig (skogvogter)”'''.''' | ||
I 1900 er jordbruksarbeider Ludvig Torstensen (1845 – 1912) fra [[Åmot (Kongsvinger gnr. 89/7)|Åmot under Bjørnstad]] i Brandval på Ramstad. Han var gift med Randine Martinsdatter født 1849, og sammen med dem på Ramstad bor døtrene Tora og Mari på henholdsvis 18 og 2 år. | I 1900 er jordbruksarbeider Ludvig Torstensen (1845 – 1912) fra [[Åmot (Kongsvinger gnr. 89/7)|Åmot under Bjørnstad]] i Brandval på Ramstad. Han var gift med Randine Martinsdatter født 1849, og sammen med dem på Ramstad bor døtrene Tora og Mari på henholdsvis 18 og 2 år. | ||