291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1833 Rana komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Rana kommune]]''' ligger i [[Nordland]]. Kommunen ligger i regionen [[Helgeland]], og administrasjonssenter er [[Mo i Rana]], det fjerde største tettstedet i Nord-Norge. | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:1833 Rana komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Rana kommune]]''' ligger i [[Nordland]]. Kommunen ligger i regionen [[Helgeland]], og administrasjonssenter er [[Mo i Rana]], det fjerde største tettstedet i Nord-Norge. Mo ble kirkested i 1724 og markedsplass i 1730-åra, og ble et viktig handelssenter på 1800-tallet. | ||
Kommunen ble etablert i 1964, da [[Nord-Rana kommune|Nord-Rana]] og [[Mo kommune (Nordland)|Mo]] samt deler av [[Nesna kommune|Nesna]] og [[Sør-Rana kommune|Sør-Rana]] ble slått sammen. Rana er fylkets største kommune i utstrekning.</onlyinclude> | Kommunen ble etablert i 1964, da [[Nord-Rana kommune|Nord-Rana]] og [[Mo kommune (Nordland)|Mo]] samt deler av [[Nesna kommune|Nesna]] og [[Sør-Rana kommune|Sør-Rana]] ble slått sammen. Rana er fylkets største kommune i utstrekning.</onlyinclude> | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Kommunen ligger i et gammel [[samer|samisk]] kjernområde. | Kommunen ligger i et gammel [[samer|samisk]] kjernområde. | ||
==Dialekt og språk== | |||
Dialekta [[ranværing (dialekt)|ranværing]] er en nordlandsdialekt med en del trekk fra både vest- og østnorske dialekter. Den har [[kløyvd infinitiv]], der gamle jamvektsord har a-ending, mens overvektsord stort sett har [[apokope]]. Det brukes [[tjukk l]] for både norrød -rd og l i visse posisjoner. Personlig pronomen første person entall er ''eg'', og nektingsadverb er ''ikkje'' eller ''ittje''; yngre ranværinger sier ofte ''ikke''. | |||
Den korte veien til Sverige har ført til at mange svenske låneord er tatt inn i dialekta. | |||
Rana og [[Hemnes kommune|Hemnes]] var det norske kjerneområdet for [[umesamisk]], som er et kritisk trua språk. På norsk sida av grensa er språket i praksis utdødd. [[Pitesamisk]] ble også brukt i Rana, men også dette språket regnes som utdødd som morsmål på norsk side. [[Sørsamisk]] har fått en noe sterkere posisjon, ikke minst fordi [[Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk Teater]] holder til i Mo i Rana. | |||
==Næringsliv== | ==Næringsliv== | ||
| Linje 54: | Linje 62: | ||
Noe sør for [[Polarsirkelsenteret]] står ei minnestøtte over jugoslaviske krigsfanger som omkom under anleggsarbeid på Saltfjellet under andre verdenskrig. [[Mo kirkegård (Rana)|Mo kirkegård]] har også en helt spesiell russisk krigsgrav; mens de andre russiske gravene i nord ble samla på [[Tjøtta]], stilte lokale arbeidsfolk i Rana opp og hindra flytting. | Noe sør for [[Polarsirkelsenteret]] står ei minnestøtte over jugoslaviske krigsfanger som omkom under anleggsarbeid på Saltfjellet under andre verdenskrig. [[Mo kirkegård (Rana)|Mo kirkegård]] har også en helt spesiell russisk krigsgrav; mens de andre russiske gravene i nord ble samla på [[Tjøtta]], stilte lokale arbeidsfolk i Rana opp og hindra flytting. | ||
Ved [[Havmannsplassen]] i Mo i Rana finner man statuen [[Havmannen]] ute i vannet; denne er en del av [[Skulpturlandskap Nordland]]. På plassen står et [[Minnesmerker etter 22. juli-terroren|minnesmerke etter 22. juli-terroren]]. Plasseringa av sistnevnte skyldes at plassen kort tid etter terrorhandlingene ble en samlingsplass for ungdom, der det ble lagt ned blomster under en spontan markering. Ei femten år gammel jente fra Rana var blant de omkomne på [[Utøya (Hole)|Utøya]]. | Ved [[Havmannsplassen]] i Mo i Rana finner man statuen [[Havmannen]] ute i vannet; denne er en del av [[Skulpturlandskap Nordland]]. På plassen står et [[Minnesmerker etter 22. juli-terroren|minnesmerke etter 22. juli-terroren]]. Plasseringa av sistnevnte skyldes at plassen kort tid etter terrorhandlingene ble en samlingsplass for ungdom, der det ble lagt ned blomster under en spontan markering. Ei femten år gammel jente fra Rana var blant de omkomne på [[Utøya (Hole)|Utøya]]. Siden 2002 har kulturfestivalen [[Havmanndagene]] blitt arranger i Mo i Rana. | ||
Det er og har vært flere andre festivaler i Rana. Fra 1995 til 2005 ble [[Sjonstock]] arrangert i [[Sør-Sjona]]. Den ble så flytta til [[Gullsmedvika]] i Mo i Rana, og fikk navnet [[Vikafestivalen]] fra 2006 til 2008. I Sjona fikk man i 2006 en ny festival, [[Sjona Rockefestival]], som blir arrangert av [[Ytre Rana Festivalstiftelse]]. Jazz- og bluesfestivalen [[Smeltedigelen (Rana)|Smeltedigelen]] har vært arrangert siden 2005, og musikkfestivalen [[Verket (festival i Rana)|Verket]] siden 2009. Sistnevnte har vokst til å bli Helgelands største musikkfestival. Festivalen [[Rød snø (festival i Rana)|Rød snø]] har vært arrangert siden 2014. Navnet henspiller ikke bare på den norsk-svenske spenningsserien ''Rød snø'', men også på et industriutslipp i Mo i Rana i 1960-åra som farga snøen rød. | |||
==Samferdsel og kommunikasjon== | ==Samferdsel og kommunikasjon== | ||
[[E6]] går gjennom kommunen, og går gjennom Mo i Rana der den møter [[E12]] til [[Sverige]]. [[Nordlandsbanen]] går også gjennom kommunen, med | [[E6]] går gjennom kommunen, og går gjennom Mo i Rana der den møter [[E12]] til [[Sverige]]. [[Nordlandsbanen]] går også gjennom kommunen, med stoppested på [[Mo stasjon (Rana)|Mo stasjon]] På [[Dunderland stasjon]], [[Skonseng stasjon]] og [[Bolna stasjon]] er det ikke lenger ordinær togstopp. | ||
[[Mo i Rana lufthavn, Røssvoll]] ble åpna i 1968 som en del av [[kortbanenettet]]. Det er daglige avganger til [[Bodø]], [[Mosjøen]], [[Sandnessjøen]], [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]], [[Brønnøysund]] og [[Trondheim]]. Det ble i 2017 vedtatt utbygging av en større flyplass i Rana, [[Mo i Rana lufthavn, Steinbekkhaugen]]. Dette skal sje i løpet av perioden 2018–2029. | |||
Havna i Mo i Rana er den nest største i Nord-Norge, med mer enn 1100 anløp per år. | |||
Kommunen tilhører [[Nordland politidistrikt]], og ligger under [[Rana tingrett]] og [[Hålogaland lagmannsrett]]. | ''[[Rana Blad]]'' gis ut fra Mo i Rana. [[Radio Rana]] har sendt lokalt siden 1984. [[NRK Nordland]] har lokalkontor i Mo i Rana. | ||
==Administrativ historie og tilhørighet== | |||
Den norske kommunesttrukturen har sine røtter i kirkelig inndeling. [[Rana sokn]] var fra 1500-tallet et [[annekssokn]] under [[Alstahaug prestegjeld]]. I 1738 ble soknet delt, og [[Ytre Rana sokn]], og så kalt Nesna sokn, utgjorde fra da av [[Nesna prestegjeld]]. Denne delen av det opprinnelige soknet inngår ikke i dagens Rana kommune. [[Indre Rana sokn]] ble lagt under [[Hemnes prestegjeld]]. Dette ble delt i [[Nord-Rana sokn]] og [[Sør-Rana sokn]] i 1838. Det var samme år som [[formannskapslovene]] trådte i kraft, og dette førte til at [[Mo kommune (Nordland)|Mo herred]] ble oppretta med de to Rana-soknene som område. Ytre Rana ble til [[Nesna kommune|Nesna herred]]. Allerede året etter ble Sør-Rana sokn utskilt som [[Hemnes herred]], og Mo herred ble dermed identisk med Nord-Rana sokn. Slik var det til 1923, da Mo i Rana fikk status som [[ladested]] og dermed ble egen bykommune. Denne beholdt naturlig nok navnet Mo, mens resten av området ble [[Nord-Rana kommune]]. Dagens kommune kom på plass i 1964, da Nord-Rana, ladestedet Mo, deler av [[Sør-Rana kommune]] og området ved [[Sjona]] i Nesna kommune ble slått sammen. | |||
Kommunen tilhører per 2019 [[Nordland politidistrikt]], og ligger under [[Rana tingrett]] og [[Hålogaland lagmannsrett]]. | |||
Rana deltar i regionssamarbeidet [[Indre Helgeland regionråd]]. | Rana deltar i regionssamarbeidet [[Indre Helgeland regionråd]]. | ||
I [[Den norske kirke]] tilhører Rana kommune [[Indre Helgeland prosti]] i [[Sør-Hålogaland bispedømme]]. | I [[Den norske kirke]] tilhører Rana kommune per 2019 [[Indre Helgeland prosti]] i [[Sør-Hålogaland bispedømme]]. | ||
==Politikk== | |||
Går vi tilbake til 1964, da dagens kommunegrenser ble fastsatt, var det tydelig på valgresultatene at Rana var en industrikommune. [[Arbeiderpartiet]] fikk rent flertall i alle kommunestyrevalg fra 1963 til 1983. Det rene flertallet forsvant i 1987, noe som kan knyttes opp mot nedleggelsen av hjørnesteinsbedrifter. I valgene fram til 1999 fikk Arbeiderpartiet allikevel ordførervervet gjennom samarbeid med [[Sosialistisk Venstreparti]] (SV). | |||
Først i 2003 klarte et annet parti å bli større en Arbeiderpartiet. SV ble da størst, og valgte å bryte samarbeidet med Ap til fordel for et samarbeid med [[Høyre]], [[Kristelig Folkeparti]] og [[Venstre]]. I 2007 var Ap tilbake, i et samarbeid med SV og [[Senterpartiet]]. Den første borgerlige ordføreren kom i 2011, da de borgerlige partiene gikk sammen. Høyre fikk ordførervervet, mens [[Fremskrittspartiet]] fikk varaordføreren. | |||
I [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]] ble Senterpartiet for første gang største parti i Rana, med 29,2 % av stemmene. Dette var en økning på 18,8 prosentpoeng, mens Arbeiderpartiet fikk en tilbakegang på 17,2 prosentpoeng til 28,9 %. [[Rødt]], [[Miljøpartiet De Grønne]] og Venstre hadde også framgang i dette valget, mens FrP, KrF og Høyre gikk tilbake. | |||
==Geografi== | ==Geografi== | ||
| Linje 85: | Linje 109: | ||
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/Rana%2Fkommune|Rana – kommune}} | *{{SNL-artikkel|https://snl.no/Rana%2Fkommune|Rana – kommune}} | ||
* {{WP-lenke|Rana|nb}}. | |||
{{ | |||
[[Kategori:Rana kommune| ]] | [[Kategori:Rana kommune| ]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1964]] | [[Kategori:Etableringer i 1964]] | ||
{{bm}}{{artikkelkoord|66.3113557|N|14.1414959|Ø}} | |||