Rana kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hei på deg! Denne siden heter Rana kommune

Rana
1833 Rana komm.png
Basisdata
Kommunenummer 1833
Fylke Nordland
Kommunesenter Mo i Rana
Areal 4459.93  km²
Areal land 4229.85  km²
Areal vann 230.08  km²
Folketall 26 230 (2018)
Målform Nøytral
Nettside Nettside

Rana kommune ligger i Nordland. Kommunen ligger i regionen Helgeland, og administrasjonssenter er Mo i Rana, det fjerde største tettstedet i Nord-Norge. Mo ble kirkested i 1724 og markedsplass i 1730-åra, og ble et viktig handelssenter på 1800-tallet.

Kommunen ble etablert i 1964, da Nord-Rana og Mo samt deler av Nesna og Sør-Rana ble slått sammen. Rana er fylkets største kommune i utstrekning.

Bosetning og befolkning

Bosetninga er særlig konsentrert rundt innerste del av Ranfjorden og de nedre dalstrøka innafor. Det er også en del bosetning sør for Ranfjorden inn mot grensa til Hemnes kommune og opp mot bygda Utskarpen.

Over 70 prosent av befolkninga bor i Mo i Rana. Det er tre andre tettsteder i kommunen: Hauknes, Storforshei og Alternes. Samla har disse fire tettstedene omkring 83 prosent av kommunens befolkning, mot 71 prosent tettstedsandel i Nordland fylke som helhet.

Befolkningsveksten har vært betydelig etter andre verdenskrig. Fra 1950 til 2016 ble folketallet mer enn dobla. Det meste av veksten kom i 1950- og 1970-åra, og kan knyttes til statlig kraftutbygging og industrietablering. Selv om mange av disse arbeidsplassene har forsvunnet, har kommunen ikke blitt ramma av noen nevneverdig fraflytting ettersom nye arbeidsplasser har kommet til (se under næringsliv).

Kommunen ligger i et gammel samisk kjernområde.

Dialekt og språk

Dialekta ranværing er en nordlandsdialekt med en del trekk fra både vest- og østnorske dialekter. Den har kløyvd infinitiv, der gamle jamvektsord har a-ending, mens overvektsord stort sett har apokope. Det brukes tjukk l for både norrød -rd og l i visse posisjoner. Personlig pronomen første person entall er eg, og nektingsadverb er ikkje eller ittje; yngre ranværinger sier ofte ikke.

Den korte veien til Sverige har ført til at mange svenske låneord er tatt inn i dialekta.

Rana og Hemnes var det norske kjerneområdet for umesamisk, som er et kritisk trua språk. På norsk sida av grensa er språket i praksis utdødd. Pitesamisk ble også brukt i Rana, men også dette språket regnes som utdødd som morsmål på norsk side. Sørsamisk har fått en noe sterkere posisjon, ikke minst fordi Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk Teater holder til i Mo i Rana.

Næringsliv

Nasjonalbiblioteket i Rana.
Foto: Chris Nyborg (2017).

Mo vokste fram som et handelssted på 1700-tallet, og ble et viktig regionalt senter på 1800-tallet. Særlig viktig i denne prosessen var handelshuset Meyer, som har satt tydelig spor etter seg. I denne perioden ble også båtbygging en viktig næringsvei.

Det har vært gruvedrift i Rana siden 1860-åra, men det var i etterkrigstida at området virkelig vokste fram som industristed. Stortinget vedtok å bygge et jernverk i Mo i Rana i 1946, og driften ved A/S Norsk Jernverk starta opp i 1955. I 1964 ble også Norsk Koksverk A/S etablert. Begge var statseide bedrifter, og svært viktige hjørnesteinsbedrifter fram til slutten av 1980-åra. Med til jernverket hørte også Rana Gruber A/S ved Storforshei. Der er det fortsatt aktivitet, men selskapet er nå privateid.

Norsk Koksverk og den malmbaserte drifta på jernverket ble lagt ned av Stortinget i 1988. Resten av jernverket ble omstilt til stålverk basert på skrapmetall. For å avhjelpe situasjonen ble det gitt insentiver til å etablere arbeidsplasser på Mo industripark, som ligger på jernverkets eiendom. Bedriftene der står bak omkring 15 prosent av arbeidsplassene i kommunen, og domineres av bygg og anlegg, kraft- og vannforsyning og metallindustri. Det ble også etablert en del industri knytta til andre bransjer.

Staten bidro også med andre typer arbeidsplasser. Blant annet har SINTEF en avdeling i industriparken, og dette har bidratt til å trekke andre bedrifter til området. Mo i Rana har også en avdeling av Nasjonalbiblioteket og Statens innkrevingssentral. I forbindelse med avskaffelsen av direkte innkreving av fjernsynslisens ble omkring hundre personer overtallige på lisenskontoret, og for å avhjelpe dette ble det oppretta 70 arbeidsplasser på Nasjonalbiblioteket. NBs avdeling i Mo i Rana arbeider mye med industrielle prosesser knytta til digitalisering, lagring og logistikk, og har derfor kunnet tilby arbeidsplasser til mange fra industrien. Nord universitet har studiested i Rana.

Rana kommune er den største kraftkommunen i Nordland, med en midlere årsproduksjon på 2919 gigawattimer. Det er 28 små og store kraftverk, med Rana kraftverk, Langvatn kraftverk og Sjona kraftverk som de tre største.

Kultur og severdigheter

Rana museum.
Foto: Siri Iversen (2017).

Rana museum ligger i Mo i Rana, og er en avdeling av Helgeland museum. En finner også Stenneset friluftsmuseum i kommunen.

Nordland Teater, fylkesbiblioteket i Nordland og Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk Teater holder til i Mo i Rana.

Mange av severdighetene er knytta til natur, ikke minst Svartisen og andre breer, samt mange kalksteinsgrotter. Særlig kjent blant disse er Grønligrotten.

Ved Stødi finner man tre freda samiske offersteiner.

Noe sør for Polarsirkelsenteret står ei minnestøtte over jugoslaviske krigsfanger som omkom under anleggsarbeid på Saltfjellet under andre verdenskrig. Mo kirkegård har også en helt spesiell russisk krigsgrav; mens de andre russiske gravene i nord ble samla på Tjøtta, stilte lokale arbeidsfolk i Rana opp og hindra flytting.

Ved Havmannsplassen i Mo i Rana finner man statuen Havmannen ute i vannet; denne er en del av Skulpturlandskap Nordland. På plassen står et minnesmerke etter 22. juli-terroren. Plasseringa av sistnevnte skyldes at plassen kort tid etter terrorhandlingene ble en samlingsplass for ungdom, der det ble lagt ned blomster under en spontan markering. Ei femten år gammel jente fra Rana var blant de omkomne på Utøya. Siden 2002 har kulturfestivalen Havmanndagene blitt arranger i Mo i Rana.

Det er og har vært flere andre festivaler i Rana. Fra 1995 til 2005 ble Sjonstock arrangert i Sør-Sjona. Den ble så flytta til Gullsmedvika i Mo i Rana, og fikk navnet Vikafestivalen fra 2006 til 2008. I Sjona fikk man i 2006 en ny festival, Sjona Rockefestival, som blir arrangert av Ytre Rana Festivalstiftelse. Jazz- og bluesfestivalen Smeltedigelen har vært arrangert siden 2005, og musikkfestivalen Verket siden 2009. Sistnevnte har vokst til å bli Helgelands største musikkfestival. Festivalen Rød snø har vært arrangert siden 2014. Navnet henspiller ikke bare på den norsk-svenske spenningsserien Rød snø, men også på et industriutslipp i Mo i Rana i 1960-åra som farga snøen rød.

Samferdsel og kommunikasjon

E6 går gjennom kommunen, og går gjennom Mo i Rana der den møter E12 til Sverige. Nordlandsbanen går også gjennom kommunen, med stoppested på Mo stasjonDunderland stasjon, Skonseng stasjon og Bolna stasjon er det ikke lenger ordinær togstopp.

Mo i Rana lufthavn, Røssvoll ble åpna i 1968 som en del av kortbanenettet. Det er daglige avganger til Bodø, Mosjøen, Sandnessjøen, Rørvik, Brønnøysund og Trondheim. Det ble i 2017 vedtatt utbygging av en større flyplass i Rana, Mo i Rana lufthavn, Steinbekkhaugen. Dette skal sje i løpet av perioden 2018–2029.

Havna i Mo i Rana er den nest største i Nord-Norge, med mer enn 1100 anløp per år.

Rana blad gis ut fra Mo i Rana. Radio Rana har sendt lokalt siden 1984. NRK Nordland har lokalkontor i Mo i Rana.

Administrativ historie og tilhørighet

Den norske kommunesttrukturen har sine røtter i kirkelig inndeling. Rana sokn var fra 1500-tallet et annekssokn under Alstahaug prestegjeld. I 1738 ble soknet delt, og Ytre Rana sokn, og så kalt Nesna sokn, utgjorde fra da av Nesna prestegjeld. Denne delen av det opprinnelige soknet inngår ikke i dagens Rana kommune. Indre Rana sokn ble lagt under Hemnes prestegjeld. Dette ble delt i Nord-Rana sokn og Sør-Rana sokn i 1838. Det var samme år som formannskapslovene trådte i kraft, og dette førte til at Mo herred ble oppretta med de to Rana-soknene som område. Ytre Rana ble til Nesna herred. Allerede året etter ble Sør-Rana sokn utskilt som Hemnes herred, og Mo herred ble dermed identisk med Nord-Rana sokn. Slik var det til 1923, da Mo i Rana fikk status som ladested og dermed ble egen bykommune. Denne beholdt naturlig nok navnet Mo, mens resten av området ble Nord-Rana kommune. Dagens kommune kom på plass i 1964, da Nord-Rana, ladestedet Mo, deler av Sør-Rana kommune og området ved Sjona i Nesna kommune ble slått sammen.

Kommunen tilhører per 2019 Nordland politidistrikt, og ligger under Rana tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Rana deltar i regionssamarbeidet Indre Helgeland regionråd.

I Den norske kirke tilhører Rana kommune per 2019 Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme.

Politikk

Går vi tilbake til 1964, da dagens kommunegrenser ble fastsatt, var det tydelig på valgresultatene at Rana var en industrikommune. Arbeiderpartiet fikk rent flertall i alle kommunestyrevalg fra 1963 til 1983. Det rene flertallet forsvant i 1987, noe som kan knyttes opp mot nedleggelsen av hjørnesteinsbedrifter. I valgene fram til 1999 fikk Arbeiderpartiet allikevel ordførervervet gjennom samarbeid med Sosialistisk Venstreparti (SV).

Først i 2003 klarte et annet parti å bli større en Arbeiderpartiet. SV ble da størst, og valgte å bryte samarbeidet med Ap til fordel for et samarbeid med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. I 2007 var Ap tilbake, i et samarbeid med SV og Senterpartiet. Den første borgerlige ordføreren kom i 2011, da de borgerlige partiene gikk sammen. Høyre fikk ordførervervet, mens Fremskrittspartiet fikk varaordføreren.

I kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 ble Senterpartiet for første gang største parti i Rana, med 29,2 % av stemmene. Dette var en økning på 18,8 prosentpoeng, mens Arbeiderpartiet fikk en tilbakegang på 17,2 prosentpoeng til 28,9 %. Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre hadde også framgang i dette valget, mens FrP, KrF og Høyre gikk tilbake.

Geografi

Kommunen er berglendt, og bare omkring femten prosent av den ligger på under 300 meter over havet. Det høyeste punktet er Snøtinden på 1594 meter over havet. Dette fjellet ligger i Svartisen. Kommunen har også en annen større isbre, Høgtuvbreen, og flere mindre breer med et samla areal på omkring 335 kvadratkilometer. Polarsirkelen krysser kommunens nordligste del, og i dette området finner man også den søndre delen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Det sørnorske granskogområdet har sitt nordligste punkt i Rana. Gran er det vanligste treslaget, men det er også betydelige mengder bjørk. I Dunderlandsdalen er det også furuskog.

Se også

Kilder og litteratur